Er jeg den eneste som er stressa over dette?

[Mika84]

Huff må innrømme at jeg synes ikke det her er bare stas jeg.. Merker jeg er super stressa og føler jeg ikke er klar for detta i det hele tatt! Sier ikke at jeg vil ta abort eller at det bare er kjipt! For en stor del av meg synes detta er helt fantastisk, men en veldig stor del av meg friker ut også!! Detta var bare ikke planen..

Og jeg har hatt en greie om å ikke slippe "typen min" innpå hele veien jeg har kjent han, for ville ikke bli for fort seriøs.. men nå som jeg virkelig kunne trengt å hatt han, klarer jeg bare ikke å åpne meg for han.. føles så rart å påtvingt!

Huff.. er jeg den eneste som friker ut her??

 

[Mika84]

Tusen takk! Nei huff er bare jeg som stresser for mye, jeg som egentlig aldri stresser.. problemet er vel at vi reise jobber begge to, og ser hverandre omtrent aldri! Har faktisk ikke engang sett han siden jeg fant ut jeg var gravid.. har bare snakket med han litt på tlf. Han er jo forståelsesfull, og sier han backer meg opp 100 %

Vi har blitt enige om a treffes neste uke og snakke mere.. men du vet alle disse tankene som spinner rundt og ingen å prate om de til! Har snakket med han max en halvtime totalt liksom..og vil ikke være masete! men ting ordner seg, så bare å være flink jente og komme seg i seng!

 

[*Stella*]

Siden det ikke var planlagt, og dere ikke har et stabilt, seriøst forhold, så skjønner jeg at du føler dette vanskelig og stressende.

Det er ikke så lett for meg å sette meg inn i det, dette svangerskapet er et resultat av lang tids prøving, et planlagt barn nummer to med mannen jeg er gift med, så vi har et seriøst forhold, vi snakker sammen og begge ønsket dette. Derfor stresser ikke jeg med det på den måten du gjør, men du er ikke den eneste som venter en uplanlagt spire i et mer eller mindre fast forhold, så du er nok heller ikke den eneste med de følelsene du har.

Jeg svarer her selv om jeg ikke egentlig er i nærheten av din situasjon, bare fordi det sikkert er veldig kjip å se at enda en har åpnet tråden og lest, uten å svare, og jeg vil gjerne si at jeg føler med deg. Håper det ordner seg for deg/dere!

 

[*EmMa08&11*]

skjønner deg godt jeg.
jeg har jo ett seriøst forhold, men jeg blir også litt stressa og har litt blandede følelser, siden dette ike var planlagt i det hele tatt.
planen var å vente ett par år. trenger å bli ferdig med utdanningen osv.
men selv om jeg er stressa og har blandede følelser nå,vet jeg jo at de forsvinner etter hvert..
men skjønner deg veldig godt altså!