Er jeg alene?

StineH

StineH

Elsker forumet
Nå er det jo flere og flere av dere fantastiske damer som har fått deres nye skatter, enda fler går å kjenner på både det ene og det andre, mens jeg.... Jeg kjenner ingen tegn på at noe som helst som minner om en fødsel er nært forestående. Jeg har ikke særlig med kynnere, ingen masrier, ingen slimpropp på avveie, ingen tak i ryggen eller noe som helst av andre slag. Det eneste jeg kan skryte på meg er en følelse av uro og forventning, som for alvor satte inn for noen dager siden. Med andre ord så begynner jeg å bli utålmodig! Dette er mitt første svangerskap og jeg har ikke termin før 21. Januar, men ja... Er det flere der ute enn bare meg som går å kjenner etter og som egentlig ikke kjenner tegn til noe som helst? Babyen har det showet og turner og danser som aldri før, mens jeg er mest klar for å få henne i armene mine...! Forresten så har jeg kommet frem til at jeg ikke tør å føde, så håper på at hun har litt magi i blodet og finner veien ut på magisk vis.. :P
 
her er mye kynnere og nedpress, men eg er tredjegangs og vanlig å få mer kynnere osv da.. har ikkje termin før 27 januar og tviler på ungen kommer før sjøl om eg har "tegn"...
 
Helt vanlige kynnere, stikking i bekkenet og nedpress, men ellers ingen tegn her heller.
Termin først 31.januar, men hun kunne godt ha kommet igår for min del.
Håper hun kommer før tiden.....
 
Hadde akkurat tenkt til å skrive et lignende innlegg. Kan ikke si det virker som fødselen er rett rundt hjørnet her heller. Har litt murringer i mage og rygg av og til, og litt kynnere, men mest om jeg beveger meg eller noe. Har termin 25. januar, så er jo en stund til, men førstemann kom 4 uker før tiden. 

Jeg har det ikke travelt enda, da men. Var hos jordmor her om dagen, og hun mente at babyen nok ikke var så langt unna. Vet ikke helt hvorfor hun sa det jeg, det er jo i grunn ingen som kan vite det... 
 
Da jeg gikk med numer en hadde jeg ikke et eneste varsel på at det kom til å skje noen gang. Jeg kan huske jeg tok en joggetur i uke 38 da fikk jeg kynnere og trodde det var fødsel og dro på sykehuset :) Måtte nok vente en uke til gitt. 

Men jeg kan også huske da som 18åring at jeg ikke var redd for å føde i det hele tatt. Bare gledet meg.. MEN den dagen riene startet for alvor og jeg kjente at dette var ikke noen god smerte og fikk høre at det ville bli værre. DA fikk jeg fødselskrekk. Jeg lagde støttetanker. Jeg kom til å tenke på at unge jenter som var mye yngre enn meg hadde jo gjort dette før. Jeg  kunne ikke være noe dårligere:) Og det var jeg ikke, etter en strabasiøs fødsel uten smertelindring i 23 timer hadde jeg også gjort det. Og var klar for å gjøre dettte igjen etter en slik premie:=)
 
jeg er 7 dager på overtid i dag. ser ikke ut som det blir noen fødsel  i dag eller. har han ikke kommet til i morra så må jeg reise alene til et annet sykehus på overtidskontroll evt settes i gang så jeg håper han kommer selv før det men tviler.
 
Kan signere den! Jeg kjenner heller ikke mye tegn til at fødsel skulle være på gang snart. Javist er alt mye tyngre nå og jeg har kynnere innimellom og føler litt uro, puppene vokser mer, etc. Men ellers så har jeg på følelsen at han lille vil fortsette å kose seg i magen i hvert fall til termin den 27. januar.

Jeg er veldig veldig spent på å få møte vår lille gutt, men jeg kjenner igjen tanken din og håper at han finner veien ut selv, på magisk vis - hehe. Men å andre siden så satser jeg på at fødselsinstinktet innfinner seg når det er tid :-)
 
Satser på at fødselsinstinktet setter inn for fullt ja, når den tid er inne. Tror en god dose med urkrefter kan gjøre godt. :P Ellers er ting som alltid her, masse liv, bittelitt kynnere som ikke er vonde og denne avventende følelsen i kroppen.. 13 dager igjen til termin i dag og jeg vet ikke om jeg vil holde igjen eller presse henne ut :P Krysser fingrene for at det skjer noe snart hos alle dere som venter, spesielt du som er 7 dager på overtid. Kan bare tenke meg hvor slitsomt det må være både psykisk og fysisk..
 
Jeg føler meg nesten litt alene om å koooose meg med magen og svangerskapet om dagen, virker som de rundt meg er lei for meg.. Utrolig mange kommenterer den "stooore magen" og sier ting som "DU ER VEL BRA LEI NÅ!..." "laaaange dager for deg nå sikkert".. 
Det synes jeg er litt teit, men jatter bare med eller sier rett ut - nei, jeg koser meg med magen og formen er upåklagelig bra!
Dessuten tenker jeg mye på at jeg må nyte de siste ukene med de 2 ungene jeg har, og for ikke å snakke om nyte bevegelsene og opplevelsen av å være gravid.. Er nok en "gravid-junkie" jeg, men selvfølgelig - jeg kunne ikke tenkt meg å gå gravid i evigheten,hehe..
Gleder meg til å få møte det nyeste tilskuddet, og ikke minst på å få vite hva det er!!!

Men enn så lenge.. Bare kynnere, og lite rier.. Så jeg kan tenke meg at den lar vente på seg et par uker til!!
 
ingen rier, elle kynnere eller maserier som eg føle alle snakker om....
har termin 15 jan, altså 1 uke idag, innerst inne så føler eg at eg må gå overtid og sikkert blit satt i gang slik som sist ( føle d på meg) Men så og si alle rundt me seie nei blir bedre denne gangen, (men d slik de seie for å roe meg ned) grue meg maks t fødselen, og hadde sikkert fått keisersnitt men vil kje d heller. E sterke nok t å føde normalt, men e skremmende fordi eg har kje kontroll over situasjonen. Men me kvinner e lagt t å føde og heldigvis så glemmer vi smerten  me en gang babyen ligger på brystet våres:)de e verdt all smerten:) ellers så hadde eg aldri fått barn nr 2:)
 
Hehe, nei du er absolutt ikke alene! :)

Jeg ønsker hver dag at det skal skje noe.
Har ikke kjent noen "tak", ikke mere vondt i ryggen enn vanlig, ingen slimpropp, ingen masrier, ingen kynnere.. ingenverdensting!!

Slimproppen gikk av seg selv forige svangerskap, en uke før termin, men ikke noe annet :p

Så...

 

Miriamsmams skrev:
Da jeg gikk med numer en hadde jeg ikke et eneste varsel på at det kom til å skje noen gang. Jeg kan huske jeg tok en joggetur i uke 38 da fikk jeg kynnere og trodde det var fødsel og dro på sykehuset :) Måtte nok vente en uke til gitt. 

Men jeg kan også huske da som 18åring at jeg ikke var redd for å føde i det hele tatt. Bare gledet meg.. MEN den dagen riene startet for alvor og jeg kjente at dette var ikke noen god smerte og fikk høre at det ville bli værre. DA fikk jeg fødselskrekk. Jeg lagde støttetanker. Jeg kom til å tenke på at unge jenter som var mye yngre enn meg hadde jo gjort dette før. Jeg  kunne ikke være noe dårligere:) Og det var jeg ikke, etter en strabasiøs fødsel uten smertelindring i 23 timer hadde jeg også gjort det. Og var klar for å gjøre dettte igjen etter en slik premie:=)


*står på knær og bøyer meg i støvet* -med mangel på ord..
Går det virkelig an?
 
Nå har jeg og mannen nettopp hatt oss en runde i håp om å sette igang litt modning. Nå har bittebittebittelitt mensmurringer, men det kan like gjerne være ønsketenkning enn noe annet.. Ellers må jeg bare le litt av mannen, han er så utrolig sjarmerende der han legger seg inntil meg og sier "så, skal vi modne livmora di litt da?" Fineste mannen min... Ellers er jeg også MEGET imponert over joggetur i uke 38, jeg blir jo helt kake av en liten tur på butikken... :P
 
Nå er jeg ganske lei og vil ha han ut :P
Har så mye vondt... Tror hele tiden at det er noe igang, men neida... Liker ikke at kroppen skal tulle så ille med meg :/
 
Det må jo nesten være det eneste positive med å ikke ha noe særlig tegn til noenting, slipper i allefall å gå rundt og ha vondt... Her er de eneste tegnene fortsatt et litt trøblete bekken og sponset den fantastiske kvalmen som jeg er blitt så innmari glad i...
 
Er det bare jeg som får VONDT når jeg sover.. på hoftene?? Om noen der ute slite med samme problem med å snu seg, og så snu seg og så snu seg 100ganger om natta fordi jeg føler jeg får liggesår på hoftene så tar.. Tar imot tips med HJERTELIG takk, orker ikke mer netter
 

Miriamsmams skrev:
Er det bare jeg som får VONDT når jeg sover.. på hoftene?? Om noen der ute slite med samme problem med å snu seg, og så snu seg og så snu seg 100ganger om natta fordi jeg føler jeg får liggesår på hoftene så tar.. Tar imot tips med HJERTELIG takk, orker ikke mer netter

Jeg har samme problem..
Bruker du pute mellom knærne?
Når du skifter fra høyre til venstre så flytt føttene samlet og gi litt fart med baken
For en beskrivelse... hehehe!
Det er ikke godt det heller, men litt bedre!
 
Du Siljon?
Sendte deg PM i går
 

Miriamsmams skrev:
Er det bare jeg som får VONDT når jeg sover.. på hoftene?? Om noen der ute slite med samme problem med å snu seg, og så snu seg og så snu seg 100ganger om natta fordi jeg føler jeg får liggesår på hoftene så tar.. Tar imot tips med HJERTELIG takk, orker ikke mer netter
Joda, jeg har også vondt! Men det har blitt bedre etter at jeg inntok sengen i gjesterommet som er kjempemyk og deilig nå som jeg har vondt (foretrekker ellers vår vanlige seng når jeg ikke er gravid :-)).

Det eneste er at jeg ligger der alene, noe både samboer og jeg synes er trist forstås. Det er kun en 1.20 seng og det frister ikke til å sove to der nå når jeg har en stor mage i tillegg, men det er nødvendig for at jeg skal få sove noe som helst. 

Har du noen myk skummadrass eller noe du kan legge i sengen kanskje? Eller en gjesteseng som er mykere enn deres vanlige seng?
 
Jeg slet veldig med følelsen av liggesår for en liten stund tilbake, løsningen for meg ble rett å slett å ligge litt mer fremoverlent. Altså mersom en mellomting mellom å ligge på magen og å ligge på siden. D får jeg ikke vondt i hoftene, magen ligger å hviler på madrassen og jeg slipper unna med kun 2 oppvåkninger i løpet av natten..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp