B
Babygirl2020
Guest
Hei. Jeg legger datteren min kl 6-8 på kvelden (hun er 1 år) men greia er at hun vil kun ha meg der. Det vil si, puppen. Far har prøvd alt før, gitt vann, sunget og mye mer, men hun kan rase helt til jeg gir etter. Jeg lurer på om dere må ligge ved ungen deres med puppen fram hele kvelden? Om jeg feks vil se noe på tv som starter 9 eller 10 osv, da er det bare å glemme det, for jeg blir rett og slett "fanget" der jeg ligger. Måtte stå opp kl 10 en kveld for å hjelpe ei venninne. Selv om far prøvde alt, så ga hun seg ikke før jeg kom hjem, da var kl ca 12. Vil absolutt ikke si jeg har ei umulig unge, men hun er veldig bestemt..og dette er så sårt for far, for han føle han ikke er god nok. Har pratet med helsestasjon om dette, de sier bare, øv videre..
Og, når jeg feks er på babysang/babysvømming, så føle jeg at andres unge er mer "ordentlig " at det er jeg som mor det er noe feil med. Når hun feks bare skriker og ikke vil være med som de andre. Virker bare som alle andre gjør ting rett og feilfri...
Jeg kan ikke besøke venner, for det er et mareritt å ha henne i vogna, og når vi er der, så er hun nesten aldri rolig. Det virker som trass. Hun sier mye nei, haha..
Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare få ut litt frustrasjon. Jeg vet jo at det finnes ikke perfekte foreldre. Og barn tåler jo at vi gjør feil iblant. Det virker bare som andre vet hva å gjøre, at de ikke sliter feks det med natta som vi, ungen vil bare til mor. Ser dem som har 3-4 barn å, hvordan klarer dere dette? Jeg er ufør og hjemmeværende mens far jobber hver dag.
Skulle ønske noen kunne være ærlig med meg, fortelle meg hva dere evt.sliter med...
Og, når jeg feks er på babysang/babysvømming, så føle jeg at andres unge er mer "ordentlig " at det er jeg som mor det er noe feil med. Når hun feks bare skriker og ikke vil være med som de andre. Virker bare som alle andre gjør ting rett og feilfri...
Jeg kan ikke besøke venner, for det er et mareritt å ha henne i vogna, og når vi er der, så er hun nesten aldri rolig. Det virker som trass. Hun sier mye nei, haha..
Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare få ut litt frustrasjon. Jeg vet jo at det finnes ikke perfekte foreldre. Og barn tåler jo at vi gjør feil iblant. Det virker bare som andre vet hva å gjøre, at de ikke sliter feks det med natta som vi, ungen vil bare til mor. Ser dem som har 3-4 barn å, hvordan klarer dere dette? Jeg er ufør og hjemmeværende mens far jobber hver dag.
Skulle ønske noen kunne være ærlig med meg, fortelle meg hva dere evt.sliter med...