" koser du deg med babyen ?" - konstant spørsmål alle elsker å stille hver gang de ser en nybakt mor.
Ja, man koser seg jo , og noen dager er baaaare kos og følelse av kjærlighet/stolthet/tilfredshet , men ikke alle , for det viser seg at det å være en mor- er kjempehardt 24/7 jobb!!
Jeg er førstegangs og for å være helt ærlig - jeg hadde aldri trodd at noen dager kunne være så tøffe - både psykisk og fysisk .
Ja, for noen er barseltiden rein kos og lek, noen har drømmebababyer- som sover enkelt av seg selv , som sover 2-3 timer per gang, som sover natten gjennom osv.
Men for noen er barseltiden en skikkelig prøveperiode - ekteskapet blir satt på prøve også , for alt forandres jo , babyer som gråter mye og sover lite tar all energien av både mor og far , og fordeling av hus og matlaging og slikt er heller ikke alltid enkelt .
Jeg har en baby som fortsatt sover lite og som hadde kolikk de 3 første månedene . Og av og til , når jeg har bysset og bært og ammet og vugget dagen lang , mens jeg fortsatt ikke har rukket å få spist , drukket , tisset eller stelt meg , DA får jeg lyst til å kjøpe et flybillett til New York og bare draaaa))))))) for 2 dager eller noe )))
Jeg er av Og til så lei av å spise stående restemat fra i går, tisse på 5 sekunder , se ut som en ustelt uteligger , dusje på 4 minutter , sove så lite hver eneste dag og ha 0 alenetid og 0 tid der kroppen min er bare min. Ha litt space!
Så klart noen dager er mye bedre enn andre dager , men jeg får skikkelig dårlig samvittighet for å tenke slik jeg av og til gjør når det står på som verst.
Alle andre ser ut til å bare koooose seg med babyen og nyte tiden mens de er så små.
Og jeg har muligheten til å få avlastning fra mor og mann , MEN hun startsett gråter hos dem og vil at kun jeg skal bære henne rundt og amme henne og stort sett kun meg hun sovner med .
Jeg gjentar ofte mantraet- "det blir bedre , det er bare en fase , barna vokser og ting endres "
Og av og til så hjelper det faktisk å bare gråte litt i dusjen ...
Jeg tror at det 1 året må være det tøffeste - både for babyen og for foreldre ...
Jeg elsker babyen , elsker å være en mor , og setter stoooor pris på alt jeg har !!
men dette er en beinhard jobb som man utfører hver eneste dag , uten helg !
Ja, man koser seg jo , og noen dager er baaaare kos og følelse av kjærlighet/stolthet/tilfredshet , men ikke alle , for det viser seg at det å være en mor- er kjempehardt 24/7 jobb!!
Jeg er førstegangs og for å være helt ærlig - jeg hadde aldri trodd at noen dager kunne være så tøffe - både psykisk og fysisk .
Ja, for noen er barseltiden rein kos og lek, noen har drømmebababyer- som sover enkelt av seg selv , som sover 2-3 timer per gang, som sover natten gjennom osv.
Men for noen er barseltiden en skikkelig prøveperiode - ekteskapet blir satt på prøve også , for alt forandres jo , babyer som gråter mye og sover lite tar all energien av både mor og far , og fordeling av hus og matlaging og slikt er heller ikke alltid enkelt .
Jeg har en baby som fortsatt sover lite og som hadde kolikk de 3 første månedene . Og av og til , når jeg har bysset og bært og ammet og vugget dagen lang , mens jeg fortsatt ikke har rukket å få spist , drukket , tisset eller stelt meg , DA får jeg lyst til å kjøpe et flybillett til New York og bare draaaa))))))) for 2 dager eller noe )))
Jeg er av Og til så lei av å spise stående restemat fra i går, tisse på 5 sekunder , se ut som en ustelt uteligger , dusje på 4 minutter , sove så lite hver eneste dag og ha 0 alenetid og 0 tid der kroppen min er bare min. Ha litt space!
Så klart noen dager er mye bedre enn andre dager , men jeg får skikkelig dårlig samvittighet for å tenke slik jeg av og til gjør når det står på som verst.
Alle andre ser ut til å bare koooose seg med babyen og nyte tiden mens de er så små.
Og jeg har muligheten til å få avlastning fra mor og mann , MEN hun startsett gråter hos dem og vil at kun jeg skal bære henne rundt og amme henne og stort sett kun meg hun sovner med .
Jeg gjentar ofte mantraet- "det blir bedre , det er bare en fase , barna vokser og ting endres "
Og av og til så hjelper det faktisk å bare gråte litt i dusjen ...
Jeg tror at det 1 året må være det tøffeste - både for babyen og for foreldre ...
Jeg elsker babyen , elsker å være en mor , og setter stoooor pris på alt jeg har !!
men dette er en beinhard jobb som man utfører hver eneste dag , uten helg !
Hilsen en tredjegangs som ikke nødvendigvis har glemt hvordan det var, men vet at det blir bedre, myyye bedre 
Og jo mer ærlig man er ovenfor seg selv og andre om hvordan det egentlig er, jo lettere er det å takle for man vil trolig bli møtt med masse forståelse og det kan være et lite plaster på såret for mange. Hold ut!!
Men på tøffe dager så tenker jeg på 7-åringen som er så selvstendig, og absolutt ikke vil ha noe kos av mamma, så da nyter jeg de mange timene med byssing og bæring litt mer 
