er ikke meg selv lenger

Venter_nr2

Glad i forumet
Septemberlykke 2024
har slitt med depresjon og angst siden jeg gikk i 7.klasse.
nå er jeg så utslitt at jeg tror det beste hadde vært å bare forsvinne.
takler ikke ansvar, klarer ikke jobbe, sitter nesten bare hjemme, tenker altfor mye negative tanker og forholdet mellom meg å samboern min holder på å dø ut.

henta oss valp for 1 uke siden.. det skulle vi ikke har gjort. for nå er jeg enda mer utslitt.
vil bare gråte hele tiden nå..

har gått i terapi før, og må visst begynne igjen..
medisiner er jeg altfor skeptisk til...
 
Mange som er skeptiske til medisiner.. Men av og til er de jo til hjelp..Det er jo bare å slutte om man ikke syns man har effekt av de... Medisinene er jo der for å la en slappe av og få fokus på problemene... Enkelte medisiner gjør jo at man blir likegyldige og disse bør man ikke stå på hvis man får den bivirkningen... Jeg skal gi nye medisiner en sjanse når babyen er ute og ammingen er ferdi... Lykke til! Håper du får det bedre etterhvert[:)]
 
ORIGINAL: JafseSlafsaSlappfis

huff,stakkars deg![:(] vet hvordan du føler det,er en ond sirkel det å tenke negativt om det meste,er slik selv,og har vært det i mange år....men kontakt legen din,og få noen å snakke med!! det er første skritt! lykke til! klem


skal ordne meg legetime til uka.
men synes det er så fælt å skulle forklare til de som tar tlf at man må inn pga angst og depresjon. høres ut som de blir litt sure for at man ikke må inn til legen pga en forstuet ankel liksom.. [&o]

men jeg vet at jeg trenger hjelp. bare har litt vanskelig for å ta i mot hjepa. føler meg så stakkarslig da..
 
ORIGINAL: ønsker_baby

ORIGINAL: JafseSlafsaSlappfis

huff,stakkars deg![:(] vet hvordan du føler det,er en ond sirkel det å tenke negativt om det meste,er slik selv,og har vært det i mange år....men kontakt legen din,og få noen å snakke med!! det er første skritt! lykke til! klem


skal ordne meg legetime til uka.
men synes det er så fælt å skulle forklare til de som tar tlf at man må inn pga angst og depresjon. høres ut som de blir litt sure for at man ikke må inn til legen pga en forstuet ankel liksom.. [&o]

men jeg vet at jeg trenger hjelp. bare har litt vanskelig for å ta i mot hjepa. føler meg så stakkarslig da..


Huff, vet akkurat hvordan du har det! Er sånn jeg og...klarer ikke å verken be om eller ta imot hjelp....men nå har jeg vært nede altfor lenge, og det blir bare værre og værre, så mannen ringte legen min før helga, og jeg skal dit i morra...gruer meg...
Men jeg har vel innsett at jeg må ta i mot den hjelpa jeg kan få nå, så får vi se hva som skjer.....
 
ORIGINAL: Fru Lotten

ORIGINAL: ønsker_baby

ORIGINAL: JafseSlafsaSlappfis

huff,stakkars deg![:(] vet hvordan du føler det,er en ond sirkel det å tenke negativt om det meste,er slik selv,og har vært det i mange år....men kontakt legen din,og få noen å snakke med!! det er første skritt! lykke til! klem


skal ordne meg legetime til uka.
men synes det er så fælt å skulle forklare til de som tar tlf at man må inn pga angst og depresjon. høres ut som de blir litt sure for at man ikke må inn til legen pga en forstuet ankel liksom.. [&o]

men jeg vet at jeg trenger hjelp. bare har litt vanskelig for å ta i mot hjepa. føler meg så stakkarslig da..


Huff, vet akkurat hvordan du har det! Er sånn jeg og...klarer ikke å verken be om eller ta imot hjelp....men nå har jeg vært nede altfor lenge, og det blir bare værre og værre, så mannen ringte legen min før helga, og jeg skal dit i morra...gruer meg...
Men jeg har vel innsett at jeg må ta i mot den hjelpa jeg kan få nå, så får vi se hva som skjer.....




skal ringe legen i morgen tidlig. håper på å få time på dagen, for nå er jeg så ille at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg selv [:(]
 
vordan går det med deg? har du fått vært hos legen?
 
HUff, kjenner meg alt for godt igjen i det du skriver. Høsten 2008 skaffet vi oss en valp vi også. Jeg var i lykkerus i 2 dager, hadde lenge snakket om at jeg ville ha hund og gledet meg stort til jeg skulle hente valpen. 3. dagen kom angsten, jeg var livredd for at jeg ikke skulle klare å oppdra valpen på riktig måte, at arbeidet med valpen ville gjøre at jeg ikke kom til å strekke til på andre områder som mor, husmor, kjæreste osv. Etter 1 uke solgte jeg han videre, da hadde jeg ikke spist på 4 dager og begynte å gråte helt ut av det blå, angst anfallen kom og gikk flere ganger i løpet av dagen, hadde det rett og slett for jævlig.
Skjedde det samme da jeg ble gravid i fjor sommer,valgte da å ta abort pga angsten var for sterk.[:(]

Jeg har selv slitt med angst og depresjoner siden jeg var 9 år. Var "frisk" i mange år til jeg ble mamma, da blusset det opp igjen for fult. Har gått til psykiatrisk sykepleier siden småen var 6 mnd, siden november 09 har jeg gått i gruppe terapi som ble avsluttet nå rett før påske.
Jeg har blitt flere ganger tilbud medisiner og på det verste innleggelse, men jeg har alltid takket nei. Nå er det 5 år siden jeg ble gravid med småen, og jeg har bare blitt sykere og sykere, så nå takket jeg ja til å prøve antidepressiva. De skulle diskutere det litt terapauten i mellom, så jeg får vite om jeg skal prøve det neste uke.

Jeg har ikke jobbet siden jeg ble gravid for 5 år siden. Jeg trenger virkelig noe som kan få meg ut døra og leve et normalt liv. Fortsetter det som det har gjort de siste årene aner jeg ikke hvor det kommer til å ende.[&o]
 
Back
Topp