Hei på deg,
og gratulerer så mye med baby på vei
Jeg kan godt forstå at du gjør deg mange tanker når folk, til og med helsepersonell, sammenligner smertene ved et gallesteinsannfall med intensiteten i fødselsarbeidet.
MEN - det er en kjempestor forskjell!
Når man har gallestein er det jo noe galt i kroppen. Kroppen settes i alarmberedskap og smertene er fullstendig
uforutsigbare. Man blir også engstelig og redd og derfor ofte veldig anspent i hele kroppen. Det er helt naturlig å reagere sånn - vi er "programmerte" til å få vondt og til å bli engstelige når noe er galt i kroppen, så vi kan oppsøke hjelp og dermed ta godt vare på oss selv!
Når det kommer til fødsel er det heldigvis helt anderledes
Den intensiteten og styrken du kommer til å kjenne under fødselsarbeidet er jo tilstede fordi babyen begynner å bane seg vei ut til deg og IKKE fordi noe er galt - tvertimot!!
Riene er, i motsetning til smerter ved gallestein, fullstendig forutsigbare og systematiske. Etterhvert kan du nesten sette klokken etter de.... De kommer og går med jevne mellomrom, og etter hver eneste ri er det en pause hvor du kan hente deg inn og samle krefter. En normal og god ri varer vanligvis rundt et minutt, så dabber den av og i pausen kjenner de allerfleste ingenting.
Det betyr jo at du ikke trenger bli engstelig og redd når du skal føde, for du vet jo at det bare er babyen din som er på vei. Hodet til babyen dyttes ned mot mormunnen som er full av nerver og derfor kjenner du at det stråler ut i magen og noen ganger også ryggen under riene. Du kan hvile og slappe godt av i pausene - det er MYE mer pause enn ri i løpet av en fødsel, og du kommer til å få god hjelp av jordmødrene der du skal føde: Det er jo jobben vår å hjelpe dere godt gjennom fødselen så dere står igjen med en god opplevelse
Håper du kan nyte resten av svangerskapet og glede deg til den store dagen hvor du skal "jobbe" babyen til verden
Vennlig hilsen fra jordmor Ragna!
