Er eg pysete som vil ha ks?

Rosa89

Rosa89
Eg har født en datter for 6 år siden.Eg gruer meg veldig til den fødselen og det var med all rett mener eg.Eg revnet ganske heftig og ble klippet.Eg har mye smerter nedentil, spesielt etter der de klippet meg.Føles ut som eg bli nummen og det blir ømt og sårt.Har også problemer med at eg har vondt når eg må på do ( fikk skader i endetarm også ).
Eg lekker urin og eg lekker luft..Alle sier at fødsel nr 2 skal være mye enklere men hva om den ikke blir det.En bekjent slengte en kommentar til meg under et kafe besøk sammen med venninner ( vi har kun felles bekjente ) om at eg var ei pyse og at et ks var mye vondere en og revne nedentil ( hun har ikke barn selv ).
Er eg virkelig en pyse som vil ha ks pga forrige fødselen når eg enda har plager over 6 år etter forrige?
Fødselsmertene i seg selv har eg glemt og har ingen problemer med en fødsel til men det er alle de andre plagene eg har og hva om eg revner igjen, hva om barne må tas med tang igjen osv osv.Hva im eg ender opp med enda mer smerter :(
 
Uff varför uttalar hon sig när.hon inte har upplevt det själv?!

Tycker inte du är en pyse om du vill ha ks.
Väldigt synd att du fortfarande sliter med smärtor efter 6 år =/

Kanske du kunde ta det upp med jordmor . Och lämna dina väninnor utanför , speciellt hon som inte har gått igenom det själv :)
 
Uff varför uttalar hon sig när.hon inte har upplevt det själv?!

Tycker inte du är en pyse om du vill ha ks.
Väldigt synd att du fortfarande sliter med smärtor efter 6 år =/

Kanske du kunde ta det upp med jordmor . Och lämna dina väninnor utanför , speciellt hon som inte har gått igenom det själv :)


Fødsel ble tatt opp i sammenheng med at en venninne nettopp hadde født.Venninnen min fikk barn på samme tid som meg for 6 år siden og hun sa at hun andre burde holde kjeft når hun ikke har fødet selv.Hun vet hvor mye problemer eg har hatt.

Eg har tatt det opp med jordmor og eg skal gå fast på sykehuset pga svangerskapsdiabetis.Skal da få samtale med jm/lege på sykehuset.

Men er det liksom slik folk tenker, at eg/vi som skal vil ha ks pga fødselsskader er pyser?
 
:o hadde jeg fått en sånn opplevelse vet jeg faktisk ikke om jeg hadde turt å bli gravid igjen, så jeg syntes ikke du er pysete som ønsker ks!
 
Fødsel ble tatt opp i sammenheng med at en venninne nettopp hadde født.Venninnen min fikk barn på samme tid som meg for 6 år siden og hun sa at hun andre burde holde kjeft når hun ikke har fødet selv.Hun vet hvor mye problemer eg har hatt.

Eg har tatt det opp med jordmor og eg skal gå fast på sykehuset pga svangerskapsdiabetis.Skal da få samtale med jm/lege på sykehuset.

Men er det liksom slik folk tenker, at eg/vi som skal vil ha ks pga fødselsskader er pyser?


Nei, du er helt klart ingen pyse! Hun venninna di kom nok med en ubetenkt kommentar som dessuten var ganske umodent uttalt og du trenger ikke bry deg om det. Vi kan alle plumpe ut med litt teite ting vi ikke har greie på :).

Jeg har forresten heller ikke født enda :cat:, men jeg forsøker forberede meg til fødselen ved både å lese bøker, fødselshistorier og se på fødeavdelingen.

Det du har opplevd har gitt livet og hverdagen din ubehagelige konsekvenser, et handicap du har levd med i mange år allerede. Det å leve med smerter er ikke enkelt. Jeg lever og med smerter om enn ikke på samme sted. De som ikke lever med smerter i hverdagen har ofte vanskelig for å forstå.

Jeg syns det er HELT naturlig at du ønsker KS etter din opplevelse! OG det burde være ditt valg! Uansett er det sikkert noe som det er lurt å snakke med jordmor/lege om som det blir sagt her oppe. De kan gi gode råd og forklaringer i alle fall.

Det jeg lurer på er om du ikke kan få hjelp til å fikse opp i underlivsproblemet ditt? Det må da være noe de kan gjøre bedre sånn at du slipper å ha det så vondt? Kan de ikke operere deg?

Beste ønsker for deg :Heartred
 
Nei, du er helt klart ingen pyse! Hun venninna di kom nok med en ubetenkt kommentar som dessuten var ganske umodent uttalt og du trenger ikke bry deg om det. Vi kan alle plumpe ut med litt teite ting vi ikke har greie på :).

Jeg har forresten heller ikke født enda :cat:, men jeg forsøker forberede meg til fødselen ved både å lese bøker, fødselshistorier og se på fødeavdelingen.

Det du har opplevd har gitt livet og hverdagen din ubehagelige konsekvenser, et handicap du har levd med i mange år allerede. Det å leve med smerter er ikke enkelt. Jeg lever og med smerter om enn ikke på samme sted. De som ikke lever med smerter i hverdagen har ofte vanskelig for å forstå.

Jeg syns det er HELT naturlig at du ønsker KS etter din opplevelse! OG det burde være ditt valg! Uansett er det sikkert noe som det er lurt å snakke med jordmor/lege om som det blir sagt her oppe. De kan gi gode råd og forklaringer i alle fall.

Det jeg lurer på er om du ikke kan få hjelp til å fikse opp i underlivsproblemet ditt? Det må da være noe de kan gjøre bedre sånn at du slipper å ha det så vondt? Kan de ikke operere deg?

Beste ønsker for deg :Heartred

Der eg har vondt, altså der de klippet meg er ikke så lett og fikse har de sagt.De er pga de har sannsynligvis klippet over mangen nerver når det skjedde og de klarer ikke og gro sammen igjen pga arrvevet.
Nå har eg ikke sjekket det på noen år da legen den gang sa vi først måtte se om vi ville ha flerne barn.Vi ville igrunn ikke ha flerne heller men datteren vår hadde så lyst på et søsken og det skjønner eg jo da eg er enebarn selv.De andre probleme har eg kvid meg for og ta opp med fastlegen da han startet og grine når det blir snakk om noe som omhandler underlivet haha :p
Men jm har eg da snakket med dette om og hun sier at hun forstå veldig godt at eg er redd for og føde igjen.Så håper eg at de kanskje kan operere meg etter dette svangerskapet er overstått, for da vil vi ikke ha flere :)
 
Så frekt av venninnen din! Det er absolutt ikke pysete, og har ikke hørt om at det er en vanlig holdning å ha!
 
Fødsel ble tatt opp i sammenheng med at en venninne nettopp hadde født.Venninnen min fikk barn på samme tid som meg for 6 år siden og hun sa at hun andre burde holde kjeft når hun ikke har fødet selv.Hun vet hvor mye problemer eg har hatt.

Eg har tatt det opp med jordmor og eg skal gå fast på sykehuset pga svangerskapsdiabetis.Skal da få samtale med jm/lege på sykehuset.

Men er det liksom slik folk tenker, at eg/vi som skal vil ha ks pga fødselsskader er pyser?
Så bra :)

Nej jag har nu aldrig hört någon säga det. Det är väl alltid en grund till att ks tas upp. Kommer det upp i ett samtal med mig och mina så tvivlar jag starkt på att någon tänker så .

Men vi som aldrig har fött själv , kan kanske tänka så .
 
Du er IKKE pysete!! Jeg hadde ønsket det samme i din situasjon. Tror hvem som helst hadde det - også hun venninnen din som forøvrig burde få seg en wake up call. Jeg har ikke født før og det kunne aldri ha falt meg inn å uttale meg om noe jeg ikke har peiling på slik som hun gjorde :(
 
Der eg har vondt, altså der de klippet meg er ikke så lett og fikse har de sagt.De er pga de har sannsynligvis klippet over mangen nerver når det skjedde og de klarer ikke og gro sammen igjen pga arrvevet.
Nå har eg ikke sjekket det på noen år da legen den gang sa vi først måtte se om vi ville ha flerne barn.Vi ville igrunn ikke ha flerne heller men datteren vår hadde så lyst på et søsken og det skjønner eg jo da eg er enebarn selv.De andre probleme har eg kvid meg for og ta opp med fastlegen da han startet og grine når det blir snakk om noe som omhandler underlivet haha :p
Men jm har eg da snakket med dette om og hun sier at hun forstå veldig godt at eg er redd for og føde igjen.Så håper eg at de kanskje kan operere meg etter dette svangerskapet er overstått, for da vil vi ikke ha flere :)

Jeg synes alle dere som har hatt vanskelige fødsler( i sær når det oppstår mèn etterpå) er modige som går inn i nye svangerskap. Det er ikke lett å skulle grue seg i 9 mnd i tillegg til andre gravideplager som oppstår. Du og mannen din gir livet i gave til et nytt menneske og ikke minst et søsken til barnet dere har som ønsker seg det. Det er kjempefint!
Kan du ikke få det avklart da allerede nå at du kan få KS, så slipper du å leve i usikkerhet? Eller har du fått det avklart kanskje?

Jeg har hørt om det før, at det går an å operere på nytt slik at nerveender får mulighet til å gro sammen igjen, så det går sikkert an når du har blitt bra igjen fra KS. Håper det for deg :Heartred. Jeg fikk en ny operasjon ( men det var ikke nervesmerter) heldigvis som hjalp godt på. Jeg har fortsatt vondter, men ikke på langt nær sånn som det var og jeg føler det som jeg har blitt født på ny!

:flower
 
Selvfølgelig skal du søke om planlagt keisersnitt om du vil det! Bare husk at et keisersnitt er en operasjon og at man bruker lenger tid på å komme seg etter det enn en vaginal fødsel :) Så det er ikke nødvendigvis en "lettvint" løsning. Men du skal ikke behøve å bekymre deg og være redd for fødselen når du har født et barn allerede. Om du vil ha et keisersnitt så syns jeg du skal snakke med jordmor om det. Stor klem til deg!
 
Jeg synes alle dere som har hatt vanskelige fødsler( i sær når det oppstår mèn etterpå) er modige som går inn i nye svangerskap. Det er ikke lett å skulle grue seg i 9 mnd i tillegg til andre gravideplager som oppstår. Du og mannen din gir livet i gave til et nytt menneske og ikke minst et søsken til barnet dere har som ønsker seg det. Det er kjempefint!
Kan du ikke få det avklart da allerede nå at du kan få KS, så slipper du å leve i usikkerhet? Eller har du fått det avklart kanskje?

Jeg har hørt om det før, at det går an å operere på nytt slik at nerveender får mulighet til å gro sammen igjen, så det går sikkert an når du har blitt bra igjen fra KS. Håper det for deg :Heartred. Jeg fikk en ny operasjon ( men det var ikke nervesmerter) heldigvis som hjalp godt på. Jeg har fortsatt vondter, men ikke på langt nær sånn som det var og jeg føler det som jeg har blitt født på ny!

:flower

Jordmor sier det ikke er vits og henvise til sykehuset for forløsningssamtale enda.Men nå skal eg der 1 Desember pga sv diabetisen så da skal eg snakke med dem selv.
Jordmor vil nok som alle andre fagpersoner at eg skal føde normalt.Men alt eg husker fra de første mnd'ene er smerte.Eg kunne ikke gå trilletur med venninner eller noe da alt var vondt.Eg fikk aldri melk pga smertene, og det ble liksom en ekstra belastning oppå der igjen.Etter hva eg har sett skal en faktisk sendes til fysioterapaut etter fødselskader og få ettersamtale på sykehuset, noe eg aldri ble tilbudt.

Eg skal hvertfall snakke med de og eg vil ha en gjennomgang av forrige fødsel pluss de får sjekke arrvevet mitt.Og eg skal garantert ikke snakke med han som var der under fødselen min for han var et "asshole" som mannen kalte han :p
 
Selvfølgelig skal du søke om planlagt keisersnitt om du vil det! Bare husk at et keisersnitt er en operasjon og at man bruker lenger tid på å komme seg etter det enn en vaginal fødsel :) Så det er ikke nødvendigvis en "lettvint" løsning. Men du skal ikke behøve å bekymre deg og være redd for fødselen når du har født et barn allerede. Om du vil ha et keisersnitt så syns jeg du skal snakke med jordmor om det. Stor klem til deg!


Takk :)
 
Jordmor sier det ikke er vits og henvise til sykehuset for forløsningssamtale enda.Men nå skal eg der 1 Desember pga sv diabetisen så da skal eg snakke med dem selv.
Jordmor vil nok som alle andre fagpersoner at eg skal føde normalt.Men alt eg husker fra de første mnd'ene er smerte.Eg kunne ikke gå trilletur med venninner eller noe da alt var vondt.Eg fikk aldri melk pga smertene, og det ble liksom en ekstra belastning oppå der igjen.Etter hva eg har sett skal en faktisk sendes til fysioterapaut etter fødselskader og få ettersamtale på sykehuset, noe eg aldri ble tilbudt.

Eg skal hvertfall snakke med de og eg vil ha en gjennomgang av forrige fødsel pluss de får sjekke arrvevet mitt.Og eg skal garantert ikke snakke med han som var der under fødselen min for han var et "asshole" som mannen kalte han [emoji14]
Herregud, for et opplegg! Det du beskriver der er verre enn det jeg har hørt folk beskrive keisersnitt. Krev å få en gjennomgang, krev en sjekk og si at det psykisk belastende sist! Du skal ikke tvinges til en vaginal fødsel. Det virker helt på tur.
 
Herregud, for et opplegg! Det du beskriver der er verre enn det jeg har hørt folk beskrive keisersnitt. Krev å få en gjennomgang, krev en sjekk og si at det psykisk belastende sist! Du skal ikke tvinges til en vaginal fødsel. Det virker helt på tur.

Ja eg husker nesten ingenting av de dagene eg lå på barsel, husker bare at alt vat vondt.Og slik var det lenge etterpå også.Mannen syntes det var helt grusomt og han vil allerhelst ikke være med på fødsel igjen.Han følte de bare sto over hodene på oss og snakket og diskuterte seg i mellom.En lege sa ks, en lege sa nei, jm kranglet med legen og ingen sa noe direkte til oss.

Så eg håper det ordner seg da, ikke mangen dager til 1 Desember og eg er både redd og spent på samme tid.
Så lurer eg på om eg kan si eg ikke vil gå til legen som eg hadde under fødselen..
 
At du er pysete med at du ønsker KS? OVERHODET IKKE :-) Synes du er modig jeg som går gravid igjen! :-)
 
Ja eg husker nesten ingenting av de dagene eg lå på barsel, husker bare at alt vat vondt.Og slik var det lenge etterpå også.Mannen syntes det var helt grusomt og han vil allerhelst ikke være med på fødsel igjen.Han følte de bare sto over hodene på oss og snakket og diskuterte seg i mellom.En lege sa ks, en lege sa nei, jm kranglet med legen og ingen sa noe direkte til oss.

Så eg håper det ordner seg da, ikke mangen dager til 1 Desember og eg er både redd og spent på samme tid.
Så lurer eg på om eg kan si eg ikke vil gå til legen som eg hadde under fødselen..


KLART du kan si at du ikke vil gå til den legen du hadde under fødselen!! Det går fint an å si ting på en hyggelig måte. Feks kan du si at det var svært dårlig kommunikasjon mellom dere to( tre) under fødselen og at du rett og slett må ha noen du kan føle deg trygg på, særlig nå som du føler deg så utrolig utrygg på forhånd. Det er ikke alle mennesker som går sammen, men det er jo veldig viktig i helsesaker ikke sant?! Ikke vær bekymret, engstelig eller flau over det. Det går helt fint å si i fra om det, og om du ikke blir ordentlig hørt , så er det bare å stå på krava! :happy:
 
KLART du kan si at du ikke vil gå til den legen du hadde under fødselen!! Det går fint an å si ting på en hyggelig måte. Feks kan du si at det var svært dårlig kommunikasjon mellom dere to( tre) under fødselen og at du rett og slett må ha noen du kan føle deg trygg på, særlig nå som du føler deg så utrolig utrygg på forhånd. Det er ikke alle mennesker som går sammen, men det er jo veldig viktig i helsesaker ikke sant?! Ikke vær bekymret, engstelig eller flau over det. Det går helt fint å si i fra om det, og om du ikke blir ordentlig hørt , så er det bare å stå på krava! :happy:


Eg har ikke tenkt og si det på noen vemmelig måte da, men eg tenker og si at eg ønsker samtale med en annen lege.Feks den kvinnlige legen som var med på fødselen eller han eg traff på føden når eg var innlagt på sykehuset.
Eg føler det er enklest og snakke med en kvinnelig lege siden de kanskje bedre kan " føle med meg " om hvordan eg har hatt det og har det.
Ikke så lett og vite for en mann som ikke kan føde føler eg ;)
 
jeg har en venninne som var i samme situasjon .Hun valgte tilslutt å føde naturlig .Synes hun var tøff. tviler sterkt på at jeg hadde turt det samme. så forstår godt om du vil ha KS
 
Back
Topp