Er du vokst opp med 3 søsken eller mer?

[Tre muskuterer]

Hvordan opplevde du å være i en slik søskenflokk?
Hvordan opplevde du at foreldrene dine hadde det som par?
Jobbet begge foreldre 100%?
Skilte foreldrene dine seg i løpet av din oppvekst?

 

[>Spyro<]

Hvordan opplevde du å være i en slik søskenflokk?
Jeg var nr 3 i en søskenflokk på 4. Syns det var helt topp. Var godt mellomrom mellom oss også (80 modell, 82 model, 86 modell og 92 modell) Vi lekte, vi slåss, vi passa på hverandre. Vi fulgte hverandre på aktiviteter. Vi er enda veldig gode og nære venner i voksen alder også

Hvordan opplevde du at foreldrene dine hadde det som par?
Bra. Litt ertende, men fant alltid på ting sammen, lange ferier, mye kos, mye lek med barna også. Spesielt min far.

Jobbet begge foreldre 100%?
Pappa jobba 100% som langtransportsjåfør, så var mye med på turer til både Russland og andre land
Mamma var dagmamma

Skilte foreldrene dine seg i løpet av din oppvekst?
Nei, de er enda godt gift. Er vel 35 års bryllupsdag dette året

 

[Tove]

Vi er 4 søsken. Ingen idyllisk oppvekst, jeg mener i etterkant at foreldrene mine aldri burde hatt mange barn ettersom de ikke har evnen til å formidle noen som helst form for kjærlighet til barna sine.

Far jobbet 100% i det offentlige og mor var stort sett hjemme. Hun var litt dagmamma og holdt litt på med andre bijobber. Foreldrene mine som par hadde det vel helt greit, lite krangling hjemme, men faren min var ekstremt dominerende både ovenfor min mor og ovenfor barna. Begge foreldrene slo barna av og til og truet oss. Gikk evig rundt med en frykt hjemme.

Foreldrene mine er fortsatt sammen idag. Faren min har blitt en rundere person med årene, mens moren min fortsatt ikke har evnen til å vise de rundt seg noen som helst form for kjærlighet.

 

[Kirsebærtre]

Hvordan opplevde du å være i en slik søskenflokk?
Jeg er eldst av 3 og har kost meg hele veien, bortsett fra i en periode jeg var tenåring og de enda var "små". Vi har et nært og godt forhold i dag alle 3

Hvordan opplevde du at foreldrene dine hadde det som par?
Jeg opplevde mamma og pappa som et veldig stabilt par som hadde det godt sammen. De var ikke redd for å vise følelser foran oss barn både på godt og vondt. Feks. Kyssing, klemming og småflørting og krangling/diskutering.

Jobbet begge foreldrende 100%?
Nei, pappa jobbet 100%, men mamma jobbet 60%.

Og nei, de er fortsatt godt gift. Sølvbryllup i fjor

 

[Cosacita]

Hvordan opplevde du å være i en slik søskenflokk?

Vi er en søskenflokk på fem der jeg er nest yngst. På grunn av aldersforskjell kjente jeg nesten ikke de to eldste søsknene mine, og det var ikke før jeg ble 16 at vi begynte å snakke jevnlig og, ja, bli kjent. Det var vi tre yngste som lekte sammen da vi var små.

Hvordan opplevde du at foreldrene dine hadde det som par?

Med en psykisk syk mor og en fjern far som stadig kolliderte, så hadde de det ikke bra, mildt sagt. Ekstremt ulykkelige. Kjefting og brøling fra morgen til kveld, og slik hadde det vært siden de ble sammen som kjærester. Ikke forstår jeg hvordan de klarte å få fem barn, og de skulle vel egentlig ikke fått lov til det...

Jobbet begge foreldre 100%?
Ja, jeg tror det. Pappa jobbet mer enn hundre prosent, da.

Skilte foreldrene dine seg i løpet av din oppvekst?

Ja, heldigvis! Men ble gjort helt feil. De satte seg ikke ned og forklarte oss rolig at mamma og pappa ikke ville bo med hverandre lenger. Neida, dette fikk vi vite ved å høre på dem brøle til hverandre om både utroskap og skillsmisse, at hun gledet seg til å flytte. Alle vi fem ungene sliter psykisk den dag i dag med barndommen som grunnlag.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Protestant1]

Hvordan opplevde du å være i en slik søskenflokk?
Jeg er veldig glad i søstrene mine, men som den eldste føler jeg at jeg har hatt litt for mye ansvar for de små (de er 9, 10 og 13 år yngre enn meg).

Jobbet begge foreldre 100%?
Begge jobbet 100%, og vel så det.

Skilte foreldrene dine seg i løpet av din oppvekst?
Mamma og stefar skilte seg da yngste søster var tre år.

 

[Salvia]

Jeg er eldst, har en helbror, og 7 halvsøsken (pappa har 3, mamma har 4).
Det er 21 år mellom meg og yngstemann, han ble født etter at jeg flyttet ut, så det er ikke så veldig mye søskenforhold sånn sett.
Broren min er 2 år yngre enn meg, og pappa sine tre begynner å bli voksne. Vi har et bedre forhold nå, og familieselskaper er trivelige, med så mange som deltar.

Mamma og pappa flyttet fra hverandre da jeg var 4, og har hatt et anstrengt forhold så lenge jeg kan huske. Det har preget barndommen min mye.
Pappa var ferdig studert da de skilte lag, mamma var underveis i studiene. Vi bodde hos mormor i mange år pga trang økonomi.

Ikke noe gøy situasjon som barn, men som voksen har det blitt bedre.

 

[Timian]

Jeg har tre yngre brødre. Det kan jo være litt slitsomt, men sånn alt i alt har jeg følelsen av å ha hatt en kjempefin oppvekst, og jeg ønsker meg egentlig mange barn selv pga. det. Vi er ganske tett i alder, 9 år fra eldste til yngste, og vi har stort sett alltid vært venner. Har bodd sammen med hver og en av dem etter at vi flyttet hjemmefra, under studier og slikt. Vi har et veldig nært forhold.

Jeg opplevde at foreldrene mine var glade i hverandre, de var kjærlige med hverandre og oss. Nå som jeg er voksen og kjenner foreldrene mine bedre, skjønner jeg at ikke alt var lykke og harmoni, de hadde sine alvorlige krangler og problemer.

Foreldrene mine drev gård, og jobbet 100% og vel så det. Vi barna hjalp også mye til, litt for mye syntes vi selv.

Foreldrene mine er et av få par jeg kjenner på deres alder som fortsatt er sammen. De reiser mye nå, og koser seg. Jeg tror faktisk at de har det bedre som par nå enn da vi var små, men de er likevel veldig nostalgiske om tida da vi alle bodde hjemme og huset var fullt av barn, dyr, barnas venner og barnas venners dyr

 

[Prox]

Vi er 3 søsken, to søstre og en lillebror! mamma jobbet som dagmammam så vi gikk aldri i bhg eller sfo. mamma jobbet også på natta for å tjene nok. pappa jobba hele dagen og som regel mye overtid.. De er fortsatt lykkerlig gift
Jeg er det mellomste barnet og kaller meg sjøl for dritten i midten........ er en god del situasjoner og hendeleser jeg husker jeg var med på som begge mine søsken ikke husker at jeg var tilstede en gang.. de to hadde ett kjempe forhold og jeg havnet utenfor og ble ertet og utelukket ofte..også følt hele livet at jeg ikke har blitt akseptertt av mine foreldre (før jeg fikk egne barn) og det har vært tøft... feks jeg og min bror kunne gjort de samme feilene men det var bare jeg som fikk pes for det.. Veldig sårt at i gode situasjoner jeg husker godt fra min barndom kan ikke mine søsken en gang huske at jeg var med, men at det bare var de to som hadde en felles interesse..

Jeg har to barn, og ønsker meg ikke flere.. Vet ikke om det er pga det jeg har opplevd, men..

har dog hatt en lykerlig familie. Alle mine venner reagerte og kommenterte at vi var en `filmfamilie` En sånn typisk lykkelig familie man ser på film!