er du redd for å føde?

TulleHøna

TulleHøna

Forumet er livet
Er du redd for å føde? gruer du deg? hva er du mest redd for?
eller er du av de som gleder seg, kanskje? :)
 
Jeg gruer meg veldig!! jeg gjorde det sist og! Det jeg var redd for sist var å revne!
Denne gangen er jeg redd for å DØ :S
 
Gruer meg egentlig ikke,ser frem til det er over,og vet jeg kommer til å sette spørsmålstegn med min egen fornuft når jeg ligger der,men belønningen er større enn alt :)foreløpig rolig og ser frem til det.
 
Ja, da gjer eg... Eg e skikkeleg redd for at denna fødselen ska bli lik første.. Andre va heilt super egentle, for da gjekk ganske kjapt! Ville ikkje pressa når eg fekk beskjed om da, for eg meinte da va litt tidleg, hadde jo ikkje hatt vondt i meir enn 2 tima:-p Med første hadde eg rie i 27 timar før han kom, og epidural va bortkasta følte eg.. Og i tillegg hadde eg pressrier leeenge før eg fekk lov å pressa.. Sonpå ein måte e eg ganske spent, men eg grua meg og...
 
Jeg gleder meg! :D Forrige fødsel er det mest fantastiske jeg har vært med på! Seff var det vondt, men i det jeg fikk Jennie på brystet var ALT glemt! Og komplikasjonene i etterkant var jeg likegyldig til :) 42 uker og 4 dager med svangerskap var virkelig verdt det! :) Håper jeg sitter igjen med samme følelse etter denne fødselen :)
 
Ja! For no vet eg kor jævli ondt det er!!!!!!
Ikke for å skremme noen altså haha
 
Jeg gruer meg veldig! Sist gleda jeg meg. Er redd for at det skal bli som sist, at babyen setter seg fast og at jeg skal revne så mye som jeg gjorde sist! Jeg er heldig at alt fungerer der nede, og vil ikke risikere å ødelegge alt på nytt. Mulig det blir ks på meg.
 
Jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg. Er ikke redd for smerten, men er litt redd for at noe skal gå galt med enten barnet eller meg. Men kjenner jeg meg selv rett kommer nok redselen snikende etterhvert.
 
Er faktisk ikke så redd for selve fødselen, er mer bekymret for babyen egentlig, at alt skal være bra og hvordan ting skal bli. 
 
hadde en så laang fødsel sist at jeg var så trøtt og sliten, at når riene var over og han skulle ut var jeg bare gla! :p :) Gikk kjempe lett når jeg endelig skulle få han ut, synes det bare var to tre kjempe press, holde litt igjenn å så to press så var han ute ! :) meen nå er jeg redd at jeg synes det var så lett sist at jeg får meg et sjokk denne gangen at det gjør faktisk mye vondere å få ut ungen enn det jeg opplevde sist.. gruer meg litt ja..
 
Hverken gruer meg eller er redd for selve fødselen :)Har hatt to fine fødsler, ja det er VOOOOOOOONDT men det er glemt og all smerte er borte med an gang lille er kommet ut. Gruer meg mer til å måtte reise langt denne gangen for å føde :( Fødeavdelingen vår blir nedlagt og jeg får 40-50 min lenger reisevei, og på natten går jo ikke akkurat ferjene så ofte så da blir det enda lengre å måtte kjøre rundt for å komme frem. Har 45 min til den føden som jeg har fått de to andre på og det var mer enn langt nok når vi dro dit med andremann, rier og bilkjøring var ikke noe kjekke greier ;) Jeg har en større frykt for å måtte gå over tiden :(
 
Er ikke redd nei. Men gleder meg ikke akkurat, vet jo det er helt forjævlig vondt... Så gruer meg ja, men er ikke redd.
 
Som førstegangs gledde jeg meg bare, og var veldig innstilt på at det ville gjøre vondt, og jeg ville klare meg uten smertestillende. Jeg var utrolig positivt innstilt! Tror ikke jeg grudde meg en eneste gang jeg!

Nå er jeg livredd for å noen sinne måtte gjøre det igjen.. men det blir vel mest sannsynlig uansett ikke aktuelt.
 
Jeg gruer meg ikke spesielt mye til selve fødselen, har ganske høy smerteterskel, så smertene skulle ikke være noe problem (lett å si på forhånd sikkert, men). Ikke er jeg en brøler, og ikke er jeg en som syter og klager, så jeg ser for meg at akkurat det skal gå greit.

Jeg er derimot livredd for å bli helt ødelagt i underlivet! Det håper jeg virkelig ikke at jeg blir, så jeg kommer til å hive meg over alt av kjerringråd osv for å forberede glufsa :p Jeg regner jo med litt slitasje, selvsagt, men å revne fra A til Å er noe jeg har omtrent angst for..
 
samme her! livredd for varige men å skader :( 
Jeg gråt en gang unner fødselen sist fordi jeg var sliten så er ikke så redd riene. Men revne er det verste jeg ser for meg, eller at jeg blør ihjel , blødde dobbelt av normalen sist uten at de viste hvorfor.
 

Mrs.Chuck Bass skrev:
Jeg gruer meg ikke spesielt mye til selve fødselen, har ganske høy smerteterskel, så smertene skulle ikke være noe problem (lett å si på forhånd sikkert, men). Ikke er jeg en brøler, og ikke er jeg en som syter og klager, så jeg ser for meg at akkurat det skal gå greit.

Jeg er derimot livredd for å bli helt ødelagt i underlivet! Det håper jeg virkelig ikke at jeg blir, så jeg kommer til å hive meg over alt av kjerringråd osv for å forberede glufsa :p Jeg regner jo med litt slitasje, selvsagt, men å revne fra A til Å er noe jeg har omtrent angst for..

Kan si sign på alt jeg har uthevet, men du dæven det er ikke bare bare å skulle kontrollere de lydene som kommer ut altså... Faktisk helt ukontrollerbart. Så jo for meg at jeg ikke kom til å lage en eneste lyd gjennom hele fødselen omtrent, ble ikke helt sånn nei.... Brølte ikke direkte, men det kom nok av lyder etterhvert....  Sambo har innrømmet for meg i ettertid at han måtte knise litt bak ryggen min over enkelte av de lydene som kom... Trivelig kar :p
 
ja !

jeg har hatt 2 fantastisk lette og kjappe fødsler,ho kom på 3 tima å han bare 3 kvarter fra 2 cm til han va ute. å begge gangene sa jeg rett etter på att dette skulle jeg gjøre i gjen!

men jeg har opperert nedentil i eter tid pga plager og komplikasjoner i etter kant....

så nå er jeg kjempe redd at det skal revne opp i gjen i det arret eller noe, for dem sa jeg ikke kunne fø vaginalt i gjen, men nå sier de att det SIKKERT går helt fint!?!? 

så jeg er meget redd for att det skal gå gale, å att eg må igjennom samme operasjon eter på:/

 

Kattejenta skrev:

Mrs.Chuck Bass skrev:
Jeg gruer meg ikke spesielt mye til selve fødselen, har ganske høy smerteterskel, så smertene skulle ikke være noe problem (lett å si på forhånd sikkert, men). Ikke er jeg en brøler, og ikke er jeg en som syter og klager, så jeg ser for meg at akkurat det skal gå greit.

Jeg er derimot livredd for å bli helt ødelagt i underlivet! Det håper jeg virkelig ikke at jeg blir, så jeg kommer til å hive meg over alt av kjerringråd osv for å forberede glufsa :p Jeg regner jo med litt slitasje, selvsagt, men å revne fra A til Å er noe jeg har omtrent angst for..

Kan si sign på alt jeg har uthevet, men du dæven det er ikke bare bare å skulle kontrollere de lydene som kommer ut altså... Faktisk helt ukontrollerbart. Så jo for meg at jeg ikke kom til å lage en eneste lyd gjennom hele fødselen omtrent, ble ikke helt sånn nei.... Brølte ikke direkte, men det kom nok av lyder etterhvert....  Sambo har innrømmet for meg i ettertid at han måtte knise litt bak ryggen min over enkelte av de lydene som kom... Trivelig kar :p
Haha, jeg skal være forsiktig med å si hvordan jeg kommer til å være midt oppi det ja ;-) Man vet vel aldri før man har prøvd det! Det kan jo hende jeg er et monster som kjefter alle huden full! :p håper ikke det da :p
 
Jeg gruer meg, mest fordi jeg er 157 høy og er litt redd for at jeg har et lite bekken og at det ikke merkes før under fødselen. Det er liksom den historien jeg føler jeg har hørt så mange ganger at jeg VET det skjer! 

Noen som vet om det finnes noen måte å sjekke dette FØR fødselen??

Ellers prøver jeg å se på fødsel som noe naturlig og fint så langt det lar seg gjøre ;)
 
Jeg GLEDER MEG!!!! Har hatt to fantastiske fødsler, og bare gleder meg til tredje! Makan til adrenalinkick tror jeg ikke finnes! Hele prosessen gleder jeg meg til! Kjenne hvordan kroppen tar styringa og gjør det den er designet for. Magisk! Og i enden av jobben venter verdens fineste belønning :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp