Er du og partneren einige om kor mange barn dokker vil ha?

Han ønsker seg mange flere enn meg :eek: Vet jeg har ett luksusproblem ift mange andre :angelic: Nå har vi tre, og jeg tenkte under siste svangerskap at jeg følte meg ferdig. Men nå føler jeg på at det er litt trist å ikke skulle oppleve det flere ganger. Så vi får se.
 
Tja, vi er vel egentlig enige. Han ønsker seg i utgangspunktet fire og jeg ønsker meg to, men vi har kompromiss på tre om vi får det til.
 
Vi var i alle fall enige om å ikke ville ha bare en. Så er spørsmålet om jeg, han eller begge føler oss ferdige etter denne. Jeg kjenner litt på å ikke være helt ferdig, men pga vi mistet førstemann så spørs det om jeg uansett aldri kommer til å føle meg ferdig siden det alltid vil mangle en. Vi får se hva vi har kapasitet til når den tid kommer! Vi er veldig enige om å ta et barn av gangen i alle fall. :p
 
Han sa aldri noe tall. Men nekta ikke på at jeg ønsket 4. Nå har vi en engel og venter en snipp. Vi begge ønsker at han skal få søsken, iallefall 1 til. Til tross for ønsket om 4 så vet jeg at jeg starter å bli litt gammel for så mange barn. Så er egentlig veldig fornøyd om vi får 2 barn i tillegg til engelen vi har.
 
Tja er vel enige i bunn og grunn, jeg har alltid sagt jeg ønsket meg 3 barn, har nå 3 stk under 5 år (eldste blir 5 i desember). Mannen min sa da vi gikk gravid med eldste at han ønsket seg 4 men sier nå at det er stopp. Jeg derimot leker litt med tanken på nr 4 men får se:)
 
Han var fornøyd med de to vi har, en gutt og jente, men han har ikke vært fremmed for en tredje heller , noe jeg har hatt ønske om :) nå ser det ut til at det blir det en tredje etter et "arbeidsuhell" i sommer ;)
 
Njaa, jeg hadde nok et ønske om to når vi begynte å prøve (i 2015), mens mannen var litt usikker. Nå har vi et barn og mannen ønsker ikke flere. Siden veien hit var lang er nå jeg usikker på om jeg vil ha flere. :)
 
Vi vil begge ha to, kanskje tre hvis vi ønsker det med tiden :rolleyes: vi blir nå to jenter så ønsker oss også en gutt
 
Vi har ikke helt bestemt oss. Før jeg fikk barn hadde jeg lyst på mange, gjerne 4-5. Så ble jeg gravid med første og kasta opp halve svangerskapet, det var så slitsomt at det ikke frista til gjentakelse. Men jeg ville gi min første et søsken, så måtte ihvertfall få én til.

Så ble jeg nylig gravid på nytt, like dårlig som sist. Var fast bestemt på at dette var siste, orka ikke gå igjennom dette en gang til. Det endte i MA. Så da sitter jeg her og angrer på hvor mye jeg har klaga og hvor mye jeg har hata å gå gravid. For alt jeg vil nå er å være ubrukelig, kvalm, kaste opp konstant og å ha en levende baby i magen :Heartred

Så da må jeg jo bare bite tenna sammen og begi meg ut på ny.. Av en eller annen grunn har denne opplevelsen gitt meg lysten på flere barn igjen, å være så dårlig betyr ikke så mye lenger. Det er jo verdt det, så lenge man får en baby på slutten.
 
Vi tar det litt som det kommer, men i utgangspunktet ønsker han seg en mindre enn meg. Så vi får se hva livet bringer. Det som blir spennende er om en av oss tenker annerledes etter dette barnet, eller om det faktisk i verste fall ender med at vi går hver vår vei. For min del er det like uaktuelt å tvinge ham til å få én mer enn han ønsker, som det er at jeg skal ha én mindre enn jeg ønsker. Så håpet er vel at jeg enten er fornøyd etter denne, eller at han tenker at det ikke gjør noe med en til. Vi får se. Det vi er enige om, er at hvis det kommer en til, så kommer det en til.
 
Han ville ha et helt fotballag i starten.
Det sa jeg han kunne få den dagen menn kan gå gravide :hilarious:
Jeg har satt en grense på 3, noe som er greit for han nå, men vi er også veldig klare på at det kommer ann på hvordan neste graviditet utartet seg.
Kanskje ender vi opp med tre totalt, når vi teller himmelbarna?
Akkurat nå har vi to friske, fine embryoer på frys, så får vi se om de kommer til mål begge to etterhvert :)
 
Bollebaker87 skrev:
Jeg ønsker to, og han kun den ene.
Håper han vil se litt anderledes på det om et år eller to.
Jeg syns det er fryktelig trist om hun ikke skal få søsken, han som selv er enebarn syns det er helt topp
Klikk for å utvide …

Litt samme hos oss, bortsett fra at han har flere søsken selv. Noen dager er han på nippet til å ombestemme seg, desto eldre barnet vårt blir desto mer positiv blir han til flere barn. Vi får se!
 
Han ønsket seg to, jeg kunne nok klart meg fint uten barn.

Nå er vi begge enige om at en er nok, så det blir med hun lille vi har :)
 
Samboer har mest lyst på en, og jeg vil gjerne ha to. Vil gjerne gi barnet mitt ett søsken, slik at det har selskap og noen andre å dele livet med. Men vi er blitt enige om å ta det som det kommer, se hvordan alt blir. Er ikke sikkert at jeg orker ett nytt svangerskap, om dette går veien vår.
 
Enige om å være uenige. De er 7 helsøsken og 3 inngifta søsken, så han har vokst opp med mange! Han ville gjerne ha 4-5, mens for meg holder det med 2 ☺️ Og det har han begynt å si seg enig i ❤️ Kanskje en tredjemann en gang, men enn så lenge så blir det to.
 
Mannen ønsker to, jeg ønsker 1-2. Så får se om det blir en til i fremtiden. Fødselen som var tok nesten livet av både meg og barnet, så tror jeg vil rådføre meg med en lege først!
 
Ønsker meg en til for lillebror mest. De andre er store. Men halvdelen orker ikke flere. Så da får det holde med 3 her :)
 
Ja, vi er begge enige om at vi skal ha to barn, og så ser vi det an om vi går for tredjemann. Vår første har ikke vært veldig krevende, men det er slett ikke sikkert at nummer to er likedan. Og jobb, trening og vennskapene våre betyr mye for oss, så det spørs om det ikke holder med to her i gården. Jeg hadde i tillegg et veldig tøft svangerskap, og var stort sett sengeliggende gjennom hele greia. Frister ikke akkurat å oppleve det to ganger til, selv om jeg alltid har sett for meg en søskenflokk på tre :Heartred
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp