Er du knyttet til spiren allerede?

[Aicelain]

Flere som føler seg veldig nyttet til spiren allerede?

Jeg prøver så godt jeg kan å distansere meg, siden ingenting er sikkert så tidlig. Men klarer ikke, er allerede glad i den lille klumpen fikk mammafølelse for den med en gang jeg så det blå krysset.
Hver morgen når jeg våkner tenker jeg «plis la det gå enda en dag uten blødning». For hver dag som går, bedre ods.
Uke 5 + 1 nå, dette blir noen lange 42 uker

 

[Sprudlende_sokker]

Jeg har opplevd å miste flere ganger så morsfølelsen har jeg ikke fått, men jeg må innom appen min for å se hvordan den ser ut nå og det kribler jo i magen av glede og håp om at dette skal vare hele veien slik at man får den lille etterlengtede skatten til slutt

 

[LillyMom]

Jeg har mammafølelse for spira, og ser for meg at til høsten blir en til man må glede seg syns jeg om man kan! Skjønner godt når man har mistet flere ganger... men stort sett går det bra, og alt kan jo skje med alt her i livet

 

[MaiMamma2015]

Jeg snakker til erten hver dag men skal innrømme at det er litt vanskelig å forholde seg til spiren enda, det er så tidlig enda. Forstår godt dere som har opplevd skuffelsen ved å miste, og jeg gleder meg på deres vegne til den dagen dere klarer å nyte det

 

[AL93]

Både ja og nei. Tankene går jo nesten ikke til noe annet, og prøver å se for meg hvordan livet blir i oktober, men tror ikke jeg får noe forhold, og innser helt at det er noe inni magen før jeg ser et barn på ultralyd, og før vi har fortalt det til venner og familie

 

[HoneyBooBoo]

Jeg føler delvis, går det ann å si?

Jeg tenker at dette kommer til å gå bra, og at vi til høsten blir 5. Samtidig så var ikke dette planlagt, så jeg synes fortsatt det er vanskelig å huske på i hverdagen. Jeg har byttet ut snusen med Onico, mer fordi jeg vet jeg MÅ enn at jeg føler jeg vil. Har NULL symptomer, noe som er helt nytt for meg i forhold til de tidligere svangerskapene mine, og jeg klarer derfor ikke å tenke at det er «noe» der enda. Senest i går laget jeg meg en brødskive, smurte på smør og var klar for å legge på salami før jeg stoppet opp helt og bare slapp salamien på gulvet når jeg skjønte hva jeg gjorde

Føles egentlig bare rart enda. Jeg sjekker apper og babyverden mye mer enn jeg trodde jeg kom til å gjøre, men synes det er vanskelig å skjønne at det faktisk kan bli en baby hvis alt går bra

 

[Surrehuet]

Både ja og nei, oppdaget sa i uke 12 i høst etter å ha hørt bankende hjerte uke 8 så var veldig knyttet da. Denne gangen tør jeg ikke helt juble og tro på det før tul uke 11-12

 

[HeltTexas]

Både ja og nei her også. Jeg har mistet mange ganger, og forventer egentlig det samme nå. Samtidig så har man jo allerede følelser og drømmer for det som er i magen og det som kan bli. Vanskelig å unngå det liksom.

 

[Enkefalos]

Jeg klarer ikke helt å relatere meg til den lille enda. Jeg tror det både er fordi jeg er utrygg på om det varer hele løpet ut, men også fordi livet er ekstremt mye mer aktivt når man har barn før enn da jeg gikk gravid for første gang. Nå har jeg bare ikke tid eller kapasitet til å kjenne etter så mye som sist gang Jeg håper det kommer seg etter hvert som vi beveger oss over i litt tryggere uker

 

[Lil-17]

Prøver å ikke knytte meg til det enda, selvom jeg allerede er det. Har mistet to ganger før.
Prøver å ikke planlegge noe ift fremtiden og ikke tenke på spiren, men det går bare ikke.. Så redd for å miste!

 

[Jimsik]

Jeg vet ting kan skje med tanke på det er tidlig. Men jeg smiler og er glad når jeg tenker på det, og er livredd for å miste. Så jeg vil at jeg har "fått følelser" for den lille allerede ja.

 

[MN82]

Ikke skikkelig, nei. Har mistet en gang, så ønsker ikke ha for mye håp. Men samtidig tenker en jo på det, og har lyst å fortelle hele verden
Håper å kunne kjenne mer på det etter ultralyd

 

[Bazinga]

Tjaaa, det er så blandet egentlig.. På den ene siden kjennes det fortsatt helt uvirkelig. På den andre siden er jeg kjempeglad og spent! Og på den tredje siden er jeg så redd for å miste...

 

[Felina]

Nei det er så uvirkelig før man kjenner spark og ser magen

 

[Villa83]

Det er sterk tilknytning der allerede, men den er ikke så konkret enda, hvis dere forstår? Som andre sier så blir nok tilknytningen enda mer tydelig så fort man kjenner spark, hører hjerterytmen eller får se den lille på ultralyd

Samtidig har jeg allerede begynt å lure på om det er en gutt eller jente i magen, hvordan han eller hun vil se ut, hvor tidlig magen kommer, hvordan formen blir i svangerskapet osv

 

[Bambii]

Nei, jeg tørr ikke knytte meg for mye før jeg vet litt mer og tørr å slappe av Bekymrer meg mye nå så da er det like greit å ikke overfokusere Men når vi skal på TUL (ikke bestemt når ennå) så blir det sikkert annerledes

 

[Mille2021]

Både ja og nei. I høst mistet jeg (missed abortion), så jeg har blandede følelser til spira i magen. Veksler mellom øyeblikk av glede og redsel. I et øyeblikk er jeg glad, og i neste øyeblikk redd for at det skal gå galt igjen. Så jeg vil ikke knytte meg helt enda, selv om jeg innerst inne er litt knyttet likevel.

 

[tolilla]

Så absolutt.kanskje det harniemed at jeg gleder meg til at sønnen vår skal bli storebror? Og vi har prøvd litt og synes det var sårt å iste i slutten av november,så gleder meg til jeg får møte denne.håper vi får det til!

 

[Venessiela]

Både ja og nei. I høst mistet jeg (missed abortion), så jeg har blandede følelser til spira i magen. Veksler mellom øyeblikk av glede og redsel. I et øyeblikk er jeg glad, og i neste øyeblikk redd for at det skal gå galt igjen. Så jeg vil ikke knytte meg helt enda, selv om jeg innerst inne er litt knyttet likevel.

Føler det på nøyaktig samme måte Hadde også MA nylig

 

[vntrl]

Føler meg absolutt knyttet. Tar meg ofte til magen og tenker på den lille erten, og hvor kjapt den egentlig vokser. Er ikke mange ukene før den er stor nok til at magen begynner å vises (og likevel føles det som en evighet til). Selv om jeg leser om mange som har mistet og jeg vet det absolutt er en mulighet, så føler jeg meg underlig nok trygg på at den vil være der om 5 uker, 10 uker, 15 uker... Helt til jeg til slutt føder. Jeg aner ikke hvor denne selvsikkerheten stammer fra, for jeg er ellers den type person som stresser og bekymrer meg konstant