Er du forsiktig?

Nommiz

Nommiz

Forelsket i forumet
Eg har jo høyrt det at me mår vere litt ekstra forsiktige, no når meg har små knøtt inni oss. Til dømes skal me ikkje bære tungt og slikt.
 
Er du flink til å vere forsiktig?
 
Hadde storhandel i stad, og tenkte litt på det medan eg drog heim melkeboksar, juiceboksar, kjøttdeig, epler, nektariner, brus, kjøttdeig, pålegg og alt mogleg... (heldigvis har eg butikk i kjellaren, og heis slik at eg slapp trappa... ) :o)
 
Litt mer forsiktig. Merker forskjell på sambo, han er blitt litt mer beskyttene og tar på seg mer enn tidligere. Gjør ikke meg noe [:D]
 
Burde vell ha tatt det litt mer med ro ja, men attpåtil så kan man jo ikke slutte å leve. Jeg vasker golv, handler "herjer" med guttungen, MEN er veldig flink til å lytte til kroppen. Trenger jeg en hvil så legger jeg med ned [:)]
 
Var ikke forsiktig, men så fikk jeg en truende abort. Så nå prøver jeg å være så forsiktig som eg klarer..
 
Er nok litt mer forsiktig nå, siden jeg har en blødning, i håp om at spiren skal klamre seg fast fortsatt...
men samtidig så har jeg en snart 3 åring å ta meg av også, så er så forsiktig som det kan gå an! [8D]
 
Burde kanskje være mer forsiktig, men er vanskelig med en liten gutt som vil leke, et hus som skal holdes i orden og en mann som dessverre må jobbe mye for tiden.
 
Kan vel ikke si at jeg er så flink til det nei[8|] Merker ikke noe til graviditeten, og tenker faktisk veldig lite på at jeg er gravid. (var veeeldig mye annerledes sist gang) Bærer lillejenta rundt omkring, vasker hus, fikser i hagen og gjør det jeg ellers ville ha gjort. Det eneste jeg ikke kommer til å gjøre er å male hus utvendig. Litt redd for malinga. Men kjenner jeg veldig gjerne skulle ha hjulpet min kjære med å male. *dårlig samvittighet*
 
ORIGINAL: stjernebarnet

Burde kanskje være mer forsiktig, men er vanskelig med en liten gutt som vil leke, et hus som skal holdes i orden og en mann som dessverre må jobbe mye for tiden.

 
Må signere denne..
 
Ja, jeg er nok forsiktig, jeg bærer ikke kasser og tunge ting.. og tenker på å ikke belaste magen.. dette gjør jeg mest for min egen del.... fordi at jeg hadde fått sånn skyldfølelse om det hadde mot formodning gått galt.
 
Så har jeg jo sånn overstimulering greier nå, så da er det jo litt vondt også om jeg belaster for mye [8|]
 
Er jo ikke slik at man må leve anderledes, men når man har holdt på litt for å få det til, så er man litt mer forsiktig tror jeg...
 
Nei, jeg er ikke spesielt forsiktig, i allefall ikke når det gjelder fysiske aktiviteter. Jeg har ei jente på snart tre år så å bære tungt kommer jeg til å gjøre under hele svangerskapet. I tillegg er jeg instruktør på et treningssenter så jeg kommer til å trene hardt og loike mye som før-så lenge det lar seg gjøre.Og så skal jeg ta flere fjelltopper i sommer. Men dette er fordi det er mitt liv, og min livstil. Den endrer jeg ikke med mindre kroppen sier i fra om at noe blir for tungt. Og kroppen har en tendens til å gjøre det[;)]
Men jeg er forsiktig i forhold til kosthold da. Spiser lite sukker, ingen spekemat eller sære oster, passer på at biffen er godt stekt, og spiser mye frukt og grønt. Men også det med kostholdet er jo en del av livsstilen da så det er ikke så fryktelig vanskelig. Men  kjenner at salami og brie blir et stort savn[8D]
 
Tror nok det er viktig at man gjør det som man gjorde før, er du instruktør, så er du nok i veldig god form [;)][;)] . Jeg var ikke så forsiktig sist gang jeg heller, da hadde jeg jo ei jente på 8 mnd når jeg ble gravid.. kanskje man blir mer pysete med årene [;)]
 
Ser ingen grunn til ikke å gjøre de samme tingene som jeg gjør til vanlig. Godt å holde seg i sånn noenlunde god form, og har ikke tenkt å overlate arbeidsoppgaver til mannen før jeg må (og det skjer nok om ikke så lenge for jeg hadde ekstrem svangerskapskvalme sist...).
Jeg ville nok vært mer forsiktig dersom jeg var plaget med blødninger eller hadde opplevd SA tidligere.
 
Altså, såvidt jeg husker handler "være forsiktig" om å ikke begynne med ting man ikke pleide... Vanlige, friske gravide kan fortsatt trene, slik de trente før (med visse unntak som magemuskelene, kickboksing og annen "ekstrempsort" da) og løfte så tinge ting som de pleide. Men dette er ikke tiden for å BEGYNNE med hard trening, eller å løfte ting mye tyngre enn du pleier.

Sånn på forsiktighetsskalaen lever ejg livet ganske som normalt, men prøver å få sønnen vår til å forstå han ikke kan stå på magen min. enn så lenge kan han ikke treffe babyen, men etterhvert kommer jo livmora lenger opp. Og behagelig er det uansett ikke, så jeg jobbet da med dette før også. Han er bare litt ivrig når han klatrer og leker... uforsiktig som toåringer flest...

Jeg begir meg ikke ut på lange treningsturer, jeg begynner ikke å løfte knalltunge ting, men jeg fortsetter livet mitt i det tempo som faller seg naturlig. Når ting føles tyngre, overlater jeg mer til mannen. Det gjør jeg sånnsett allerede, fordi jeg ikke er helt i form,. uvel og kvalm og føler meg trøtt og sliten.
 
Har ikke mulighet til å være forsiktig med ei jente på 8 måneder... Må inn og ut av bilen med tung barnevogn stadig vekk, løfter mye på ei lita tulle som kommer til å bli større samtidig som jeg blir større... Handler mye osv...

Har jo mistet tidligere, så er klart jeg er redd for å miste, men det kan ikke gå utover kvaliteten på hverdagen til min datter... Samboeren jobber mye, så er endel alene, og da kan man liksom ikke sette seg ned og slappe av når man føler for det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp