Er du blitt mer redd for å dø etter du fikk barn?

[Janet]

Etter at ”Kristin” (27) fikk barn ble livet mye farligere å leve. Hun fikk stadig nye symptomer på alvorlige sykdommer, men alle prøver viste at hun var frisk. Likevel var Kristin overbevist om at hun skulle dø. Etter ett år med utallige legebesøk fikk hun endelig en diagnose: hypokonder.
Les resten av artikkelen her!


Er du blitt mer redd for å dø etter du fikk barn?

 

[Real]

Definitivt! Jeg er nok ingen hypokonder, men kjenner på redselen for å dø fra jenta mi ja..

 

[justair]

nei er ikke redd for å dø... har aldri vært det og er ikke blitt det etter å ha blitt mor.... men det kan nok ha noe med at jeg har hatt mye depresjon med selvmordstanker/ønsker... legen sier nå jeg har fødselsdepresjon-har og ofte selvmordstanker/ønsker som er 100% spesifikke-men aldri bestemt meg for å gjøre det....

 

[Real]

nei er ikke redd for å dø... har aldri vært det og er ikke blitt det etter å ha blitt mor.... men det kan nok ha noe med at jeg har hatt mye depresjon med selvmordstanker/ønsker... legen sier nå jeg har fødselsdepresjon-har og ofte selvmordstanker/ønsker som er 100% spesifikke-men aldri bestemt meg for å gjøre det....

Men kjære deg..
håper du får den hjelpen du ønsker og trenger.
Klem.

 

[Amnion]

nei er ikke redd for å dø... har aldri vært det og er ikke blitt det etter å ha blitt mor.... men det kan nok ha noe med at jeg har hatt mye depresjon med selvmordstanker/ønsker... legen sier nå jeg har fødselsdepresjon-har og ofte selvmordstanker/ønsker som er 100% spesifikke-men aldri bestemt meg for å gjøre det....

Justair- det var ikke noe gøy å lese..håper du ikke er helt alene om dette? Har du noen rundt deg å snakke m dette om?trist det har gått så langt

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app

 

[knotte81]

Ja er det men er ikke noe hypokonder uff da justair, håper virkelig du får den hjelpen du trenger. Sender deg en klem.

 

[justair]

Justair- det var ikke noe gøy å lese..håper du ikke er helt alene om dette? Har du noen rundt deg å snakke m dette om?trist det har gått så langt

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app

Legen(e) er klar over det, og ene søskenbarne mitt... er usikker på om sambo skjønner at det er sånn jeg har det... så lenge jeg ikke bestemmer meg for å prøve (har planen klar ) så skal jeg vente me prof. hjelp... tenker det vil bli bedre om jeg får mindre vondt i halebeine, blir i bedre form, litt mer kjæreste me sambo (nå føler jeg mer at vi er venner me ansvar for en baby )osv...

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

 

[Amnion]

For noen år tilbake hadde jeg en "liten" deperesjon..helt forferdelig tid! Var i forbindelse med hodepine at det ble oppdaget egentlig. Fikk en terapaut å snakke med jevnlig og det gjorde underverker.
Handler mye om å snakke med en utenforstående egentlig.få et annet perspektiv på ting. familie og venner har jeg ikke brukt til dette.Ikke mannen heller..ikke så uvanlig at de ikke funker til akkurat dette..de vil jo bare at vi skal være glade og lykkelige
Hvis du er sterk nok så får du legen til å henvise deg til en terapaut/samtale/psykolog. Mye bedre med noen samtaler for mye enn for lite. Husker de hadde et skjema for å kartlegge deperesjonen. Da vi ikk gjennom samme skjema et lite år senere måtte jeg le av alle ting jeg før hadde sagt ja til osv..helt seriøst- en føler seg jo "klar i toppen" men jammen kan en lure seg selv altså!
Ikke noe du skal skjemmes over på noen måte..det kan være hormonellt/hormonellt sammen med løse tråder i livet, stress, ja mange faktorer spiller inn..Ikke en ting som var årsak hos meg heller- men mange stressmomenter i hverdagen..
Om man tenker på alternativ utenom livet -da er det gått for langt- da skal du ikke være alene om tankene lengre!!

 

[Real]

Helt enig med Amnion, Justair! Du burde virkelig ta hennes råd her.