Er din samboer/kjæreste/mann klar for barn?

tidligerebruker

tidligerebruker

Elsker forumet
Så, hvordan ligger det ann med deres bedre halvdel? Er de klar for å få et skrikende lite barn i huset?
I dag snakket vi om hvem som skulle ta ansvaret for fuglen vår i julen...Vel sambo svarte med spørsmål til fuglen; vil du være hos mamma eller pappa på julaften? vær hos pappa du..[;)]

Tror kanskje han tar fugleholde litt alvorligt [:D]
 
Hos oss kom svangerskapet som en liten overraskelse. Vi hadde skyld i det selv, men det var ikke planlagt. Denne gangen er det planlagt, men jeg tror at uansett om det er eller ikke blir man aldri klar for barn. Man kan tro det og forberede seg, men som alle nye ting vet man ikke hva man går til. Jeg trodde jeg var klar i 9 klasse og har ønsket meg barn siden det, men da sønnen vår kom i 03 skjønte jeg at alle mine tanker om hva klar var ikke stemte helt. Det var mye mer til det og ta seg av et barn enn jeg noen gang hadde trodd. Derfor er jeg idag glad for at jeg ikke fikk barn før.
Når det gjelder sambo så hadde han tatt seg av døttrene til søstra si og kunne mer enn meg, men også han fikk en helt ny hverdag da Christian kom.
Denne gangen velger jeg og tror jeg det blir enklere. Har allerede vært igjennom spebarnsalderen en gang og vet litt mer. Nå er det bare de andre tankene som skremmer meg. Hva når de blir 5 år, 10 år, 15 år, 18 år..... Når skolen begynner, når puberteten begynner og det evinnelige spørsmålet : vil jeg være streng nok eller for streng???

Klem
 
Min er klar, selv om jeg tror at han (enda mer enn meg) ikke er helt klar over hva han har i vente når barnet kommer. Vi skulle jo egentlig vente med å prøve til februar/mars, men da han fridde på lørdag kom det nesten som en betingelse at jeg skulle slutte med pillene med en gang - søtt!! [:)]
 
hehe...det var moro å høre. Kjekt når sambo tar det opp [:)]
 
Selv om vi prøvde i to år før det klaffet, så tror jeg ikke det har gått opp for min forlovede at vi skal bli foreldre. Han identifiserer seg veldig med bestekameraten, og de har ikke begynt å prøve enda, så tror ikke han helt klarer å se seg selv for seg som familiemann. Samtidig er han blitt veldig opptatt av babyen vi skal få, og han er begynt å spørre ofte hvordan det går med meg og babyen og sånt. Dessuten leser han jevnlig i den mor/far-boken vi har fått, for å følge med i utviklingen uke for uke og sånt. Så jeg tror han gleder seg, på en ubevisst måte [:D]
 
Min er veldig klar .. noen ganger mer klar enn meg (kan iallefall virke slik)..
var han som tok opp tema først .. og da jeg sa at jeg hadde lyst på barn ble han i fyr og flamme og spurte: "kan vi prøve nå?". Og begynte å planlegge hvordan vi skulle gjøre det her hjemme for å få plass til en liten. Nå har vi ikke blitt gravide ennå, men jeg vil si at han er veldig tålmodig ennå (virker iallefall slik) og vet at det kan (og antagligvis kommer til å gjøre det) ..
 
Jeg trur ikke min kommer til å sbli 100% klar for det... han gruer ofte til det for han har 2 fra før og i utgangspunktet vil han ikke ha fler, men han vil ha barn med meg, derfor blir det 1 til... Og noen ganger er han like skuffa som meg når jeg får besøk av TTR...
 
Mannen min er klar, mye mer klar enn meg..... Tror aldri at jeg kommer til å bli klar, ikke før jeg sitter med barnet i hendene. Har liksom alltid en grunn til å ikke få barn, tiden er liksom aldri helt riktig, alltid noe nytt som dukker opp[&:] Men har funnet ut at jeg får bare se hva som skjer, ønsker jo en liten en selv, men har ikke tid..... Er nok litt for egoistisk i tankegangen min [&:]
 
Åja!!!! Han er 37 år, har en jente på 15 og en gutt på 17 fra før, så nå er det på an igjen! Og det er helt annerledes denne gangen, visst. Hvor voksen han var da han var 20, er ikke godt å si.... [&:]
Vi snakket om barn allerede etter noen uker, det føltes helt naturlig. Men det ble med snakket en stund da. Og nå gleder han seg noe så vanvittig, kan nesten ikke vente til lille bebisen kommer ut!!!!!! Er litt herlig også, voksne mannen.... [:)]
 
Heldige dere som har en samboer som virkelig ønsker seg barn. Jobbet med min i 3 år for å få han inn på tanken. Han ville ha jobb først og det forsto jeg jo som den ansvarsfulle mannen han er. Når han fikk jobb, så visste han plutselig ikke helt om han noensinne ville bli 100% klar. Vel, han sa det var greit at jeg slutta med pilla i september, så han kan i alle fall tenke seg å få barn nå. Jeg er helt babysyk og har vært det ca siste 10 åra.

Han sier han vil ha barn nå, men jeg greier liksom ikke tro helt på det. I mine øyne går det ikke an å være klar i oktober når man ikke var klar i august. Hva tror dere jenter?



Jeg trur nok at det kan gå... Min forandra også mening nesten på dagen... FØrst ville han ikke innrømme at han ønska seg et barn til, men han spørte stadig vekk om åssen det var med sykluser og greier... Og plutselig sa han en dag at nei okey vi skal ha barn sammen... SÅ jeg trur dte kan gå jeg... Det er utrolig hva som går gjennom hode på disse mannfolka!!!
 
ja, min kjære er klar som et egg. Det eneste han bekymrer seg litt for er økonomi. Jeg er (mer enn) ferdig utdannet til våren, og burde vel jobbet ett år eller to først. Men så vil vi begge så gjerne nå! Flere av kompisene hans og venninnene mine har små barn også, så det passer så bra. Men jeg tror ikke han husker hvor slitsomt det er med små da... Eller hvor slitsom jeg er som hormonell og gravid. hehehe... Men han spør ofte om hvordan det går, om det ligger en junior og vokser i magen. Og blir skuffa når TR kommer. [:)]
 
jeg hadde vært klar ganske så lenge, men det var mannen min som "bestemte" at nå skulle vi prøve[:)]
jeg var gravid en gang før, men det endte i sa. det var ikke planlagt, og da var vi begge helt satt ut.....jeg klarte å komme over sjokket litt fortere enn han da..

nå som vi begge var innstilt på å bli en familie kjennes alt så rett og godt og trygt. det er jeg veldig gla for. det var jo dette vi ville!! så mannen min er kjempegla og omsorgsfull og har allerede begynt å planlegge praktiske ting[:)]
 
Jeg ble klar i sommer, og da var ikke mannen min helt klar. Men vi ble enige om å slute på pillen og heller bruke andre prev.midler sånn at syklusen min kunne stabilisere seg. Men plutselig var han klar for å prøve, så vi begynte med det i slutten av september. Etterhvert har det blitt mer og mer klart at han er klar....han nevner det oftere og oftere...og vil gjerne at sykluse min skal kome i gjenge!

Her om dagen sa han rett ut "jeg vil også ha barn snart"...tror det er fordi at to av kollegaene hans venter barn.

Herlig med en mann som er klar altså!

M
 
Back
Topp