Solveig har hatt en urolig periode hver kveld hele uka, med mye grining og sutring fra 19 til 21-22 ca (jada, jeg vet at dette egentlig er lite og at jeg er kjempeheldig [:)]). Hun er kjempetrøtt, men klarer ikke å falle til ro og sovne. Vi er tålmodige, er lenge inne hos henne og trøster ved vugga, men det hjelper ikke.
Når vi tar henne opp fra senga og lar henne være med oss i stua, så begynner hun å prate og smile etter kort tid. Noe som gjør at vi selfølgelig smelter helt, og glemmer all grininga i forkant, hihi. Men det jeg lurer på: Siden hun er blid, da kan hun vel ikke være plaget av mageknip på kvelden?? Hva er deres erfaringer her? Kanskje mageknipen kommer i rykk?
Når vi tar henne opp fra senga og lar henne være med oss i stua, så begynner hun å prate og smile etter kort tid. Noe som gjør at vi selfølgelig smelter helt, og glemmer all grininga i forkant, hihi. Men det jeg lurer på: Siden hun er blid, da kan hun vel ikke være plaget av mageknip på kvelden?? Hva er deres erfaringer her? Kanskje mageknipen kommer i rykk?