Er dette greit? ( legging og gråt)

Bringebærdrops

Bringebærdrops

Elsker forumet
Hei :)

Jeg ligger alltid ved siden av jenta mi om kvelden helt til ho sovner, så ho ser meg hele tiden. Men noen kvelder før ho sovner ligger ho og gråter. Jeg vet at det er fordi ho er trøtt, og ikke noe annet ho gråter for. Er det da greit å la ho ligge ved siden av meg å gråte litt før ho finner søvnen av seg selv?

Jeg har gjort det til nå, liggi ved siden av meg og prøvd å roe ho mens ho ligger i senga. ( synge lavt, stryke osv) Det pleier kanskje å ta 5-6 minutter før ho roer seg, og etter hvert finner søvnen selv. Er dette greit? Eller er det for mye gråt før man skal løfte barnet og vugge det i søvn? Er veldig usikker.. Jeg er ALDRI ute av syne mens ho gråter, og er der til ho sovner.

Har løftet ho opp noen ganger, men da våkner ho nesten alltid når jeg legger ho ned igjen.. Eller så begynner ho å gråte ennå mer når jeg løfter ho opp.
 
Når det gjelder det temaet der så er det ulike meninger.

Jeg synes det høres helt greit ut. Hvis vår er sånn, så hyler han enda mer hvis han blir tatt opp, han vil jo sove.  

Hvis han er urolig ellers får han en gulpeklut over ansiktet/øynene, så sovner han med en gang. Tar den bort når han har sovna selvfølgelig.
 
Hei,

Jeg klarer ikke å la Lilja bare gråte og gråte til hun sovner, synst ikke det er noe bra for henne! så jeg skjønner godt hvordan du har det. Men jeg fant ut at hun er veldig klok! og vet godt at gråt betyr at hun blir tatt opp! hehe  

Jeg gjørde det samme som du når jeg vennet jenta mi til senga si (vi samsovet i begynnelsen), lå hos hun til hun sovnet.. sang til henne og sånn men nylig har hun begynt og bare gråte allikevel og er urolig (vil bare bli tatt opp).  Så nå ammer jeg henne på rommet, singer for henne og så legger hu og drar. Hvis hun begynner å gråte, da kommer jeg til henne og sier shhh, striker henne på kinnet og drar igjen. I begynnelsen tok det noen ganger som jeg måtte komme inn, men nå er det kanskje en eller to ganger, hvis hun er virkelig urolig, sender jeg pappa inn hehe.

I kveld faktiskt da sovnet hun med engang! så jeg krysser fingrene om det forsetter!
 
Jeg synes at det er helt greit. Vi gjør det på samme måten, jeg ligger ved siden av henne (eller sitter, hvis hun sover i sin egen vugge), stryker og klapper på henne, pjusker henne i håret og viser at jeg ER der hvis hun gråter. Hun ser meg hele tiden, og vanligvis gråter hun på grunn av mageknip. Dessverre hjelper det ikke å bære og bysse på henne da, det eneste som faktisk hjelper er at hun sovner. Hvis hun blir VELDIG urolig/gråter VELDIG mye tar jeg henne opp, og går på badet og prøver å "sykle ut" litt luft, før vi legger oss igjen.
 
Dette må du nesten kjenne litt på selv da du kjenner jenta di best av alle og vet hva hun trenger :)

Det du beskriver er ikke ukjent for meg i hvertfall! Lillemann kan ligge og gråte seg i søvn, men aldri uten en av oss tilstede... Jeg pleier ikke å ta han opp hvis det er vanlig gråt, men hvis han blir hysterisk så tar det ikke mange sekundene før han er oppe av sengen for å si det sånn :P Men synger, stryker han på kinnet/over hodet, holder han i hånda etc...
Men som noen sier her er at ofte så finner han søvnen fortere hvis han ligger og gråter enn hvis jeg tar han opp for å så måtte legge han ned igjen, og han kanskje våkne igjen av det...

Men stol på deg selv!! Du er verdens beste for lille jenta di :)
 
Det viktigste er at hun ikke ligger og gråter alene, syns jeg! Så så lenge du er der og trøster, stryker og synger, så er det ikke så ille syns jeg :) Du hører og kjenner jo på hvilken gråt det er, og som du sier så roer hun seg jo og finner roen ved hjelp av at du er der bedre enn om du tar henne opp! Er det hysterisk gråt og hun holder på leeeenge, da er det noe annet! Og om du ikke hadde vært der sammen med henne.. det er min mening i hvertfall! STERK motstander av å la små barn (under ett år) ligge å gråte alene, UANSETT grunn ;) hihi! 
 
Jeg tror og mener at det beste for de små er å finne søvnen selv uten rugging og byssing, enten du er i rommet eller ikke. Når vi legger vår lillegutt får han bad, grøt, flaske, sang og kos i stuen av begge oss to, så legger vi han i egen seng på eget rom med smokk og kos i ansiktet, han kan slevfølgelig ligge å smågrynte å gråte av og til, men da går vi inn til han å gir han smokken, et stryk på kinnet å sier god natt. Dette har vi gjort snart en mnd og han sovner nesten alltid når vi legger han ned, vi sitter aldri inn på rommet med han, da blir han bare veldig urolig. Men det fungerer jo forskjellig fra barn til barn.. Vi skal ikke undervurdere de små, for de er utrolig smarte å vet at hvis jeg gråter sånn og sånn kommer mamma og pappa med en gang til unsettning ;-)
Gjør det du synes er best, følg mammahjertet!
 
Tusen takk for svar :) Jeg vil heller ikke la ho ligge å gråte alene, men her om dagen tenkte jeg plutselig " er det virkelig noe bedre å la ho grine med meg til stede enn alene?". Og ble redd for at jeg "skapte" en utrygg baby, noe jeg ikke har lyst til.. Men ser jo at de fleste her gjør omtrent det samme som meg, så da føler jeg meg litt tryggere,
 
Eg lar ho ligge å grine alene. Går det mer enn 5 minutter så går eg inn til henne.
 

pingvinenA skrev:
Hei :)

Jeg ligger alltid ved siden av jenta mi om kvelden helt til ho sovner, så ho ser meg hele tiden. Men noen kvelder før ho sovner ligger ho og gråter. Jeg vet at det er fordi ho er trøtt, og ikke noe annet ho gråter for. Er det da greit å la ho ligge ved siden av meg å gråte litt før ho finner søvnen av seg selv?

Jeg har gjort det til nå, liggi ved siden av meg og prøvd å roe ho mens ho ligger i senga. ( synge lavt, stryke osv) Det pleier kanskje å ta 5-6 minutter før ho roer seg, og etter hvert finner søvnen selv. Er dette greit? Eller er det for mye gråt før man skal løfte barnet og vugge det i søvn? Er veldig usikker.. Jeg er ALDRI ute av syne mens ho gråter, og er der til ho sovner.

Har løftet ho opp noen ganger, men da våkner ho nesten alltid når jeg legger ho ned igjen.. Eller så begynner ho å gråte ennå mer når jeg løfter ho opp.

Jeg hadde nok gjort akkurat det samme. Går aldri ifra han om han gråter, har alltid en hånd på han eller sørger for at han hører stemmen min. Men om han hadde blitt helt hysterisk hadde jeg tatt han opp og vugget han til han roet seg, så prøvd på nytt. Er nok bra at de lærer å ikke bli vugget i søvn :) 
 
Her er etikken og moralen min forskjellig. Jeg mener at de ikke har vondt av å ligge litt alene for å finne søvnen selv (Om en vet at de er trøtte og ingenting annet er galt), men klarer ikke helt å gjennoomføre i praksis...  Hvert sekund med gråt er for meg en evighet på MINE unger. (Klarer fint andres gråt)

Til nå har hun stort sett ligget på meg for å sove hele dagen. På kvelden har hun lagt seg uten gråt i egen seng. Men nå tenker jeg å venne henne til å sove alene. Lar henne gråte mens jeg sitter og vugger vogga. Men når hun da kommer til hysterisk gråt gir jeg etter og tar henne opp... Men jeg SKAL lære henne å finne søvnen alene etterhvert. Vi har to barn og jeg kan ikke sitte med henne i fanget hele dagene lenger;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp