Er det virkelig slik

[Agnete]

I starten av 90-tallet kostet en gjennomsnittlig bolig rett under 3 ganger en gjennomsnittlig inntekt. I dag koster en gjennomsnittlig bolig omtrent 8 ganger en gjennomsnittlig inntekt.

Økningen er langt større i Oslo og noen av områdene rundt (gamle akershus). I Oslo koster en gjennomsnittlig bolig omtrent 14 ganger en gjennomsnittlig inntekt. Ser man kun på eneboliger er prisstigningen enda høyere. I begynnelsen 90-tallet kostet en liten 50 kvm leilighet i Oslo omtrent 2 ganger gjennomsnittsinntekten, nå er en tilsvarende leilighet omtrent 7 ganger inntekten... I de dyrere strøkene i Oslo har stigning vært enda større.

Boliger er fremdeles relativt billige utenfor storbyene, men det er ikke nødvendigvis så lett å flytte fra familie og venner. Lang reisevei til jobb er heller ikke noe alle orker å leve med. Det vil i løpet av et år og ikke minst et helt arbeidsliv stjele vanvittig mye av ens fritid.

Tar man rentenedgangen i betraktning er det flere steder i Norge langt billigere å bo og eie bolig i dag enn det var på 90-tallet, men da må man vekk fra storbyene eller langt nord...

Min pappa tjente 130.000 i året midten av 80 tallet, han bygde bolig til 950.000 litt mer enn 3 ganger inntekt er det ikke. Du kan ikke sammenligne priser på bolig etter et voldsomt krakk tidlig på 90 tallet, spesielt når vi nå ikke er i en boligkrakk nå!
Og hvorfor kan man ikke pendle deler av livet om man ønsker å komme seg inn på boligmarkedet? Er det ikke verdt å gi opp litt tid deler av livet sitt så er kanskje ikke bolig den største drømmen heller?
Så klart er det dyrt i Oslo, det er hovedstaden vår, der vil alltid prisene være høyere enn resten av landet

 

[Veivalsa]

Til alle som mener det var like vanskelig å komme inn boligmarkedet for bare så kort tid som 5år eller 10 og 15 år siden, så er det altså ikke fakta
Men det har aldri vært lett. Og har du vokst opp på et lite sted, har du trumfkortet at du kan flytte tilbake eller bli værende OG ha familie i nærheten. Mange setter nærhet til familie høyt, særlig etter å ha fått sin egen, og alle kan jo ikke være fra mindre steder, ei heller finnes det et stort utvalg av arbeidsplasser overalt. Man må jo nesten få ting til å klaffe med jobb og utdannelse, og ikke alle har utdanna seg til en jobb som finnes i distriktene. Ikke synes jeg det er heldig for barnet om man må pendle 2t for begge foreldre og ha barna full dag i bhg hver dag. Så jeg vil ikke si at det "bare" er å flytte til et sted med lavere priser eller leiepriser.

Men man må ikke kjøpe beste beliggenhet midt i sentrum, man kan jo absolutt sikte seg inn på boliger som har en noe dårligere beliggenhet for å komme inn på boligmarkedet. Men nå er vel noe av problemet at det selv da er det langt høyere krav til egenkapital for å få lån og lånet du må ha er langt høyere enn det du måtte bare for 8 år siden.

Helt håpløst er det for de færreste likevel ikke, og de fleste kommer seg inn på boligmarkedet, men jeg tenker at på ett eller annet tidspunkt snart må prisene jevne seg litt ut eller synke.

"Man kan dermed si at det har blitt 34,3 prosent vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo, på fem år."
Og følgende utsagn gjelder også mange andre steder.
https://finanssans.no/umulig-a-komme-seg-inn-pa-boligmarkedet

 

[Kengu]

Til alle som mener det var like vanskelig å komme inn boligmarkedet for bare så kort tid som 5år eller 10 og 15 år siden, så er det altså ikke fakta
Men det har aldri vært lett. Og har du vokst opp på et lite sted, har du trumfkortet at du kan flytte tilbake eller bli værende OG ha familie i nærheten. Mange setter nærhet til familie høyt, særlig etter å ha fått sin egen, og alle kan jo ikke være fra mindre steder, ei heller finnes det et stort utvalg av arbeidsplasser overalt. Man må jo nesten få ting til å klaffe med jobb og utdannelse, og ikke alle har utdanna seg til en jobb som finnes i distriktene. Ikke synes jeg det er heldig for barnet om man må pendle 2t for begge foreldre og ha barna full dag i bhg hver dag. Så jeg vil ikke si at det "bare" er å flytte til et sted med lavere priser eller leiepriser.

Men man må ikke kjøpe beste beliggenhet midt i sentrum, man kan jo absolutt sikte seg inn på boliger som har en noe dårligere beliggenhet for å komme inn på boligmarkedet. Men nå er vel noe av problemet at det selv da er det langt høyere krav til egenkapital for å få lån og lånet du må ha er langt høyere enn det du måtte bare for 8 år siden.

Helt håpløst er det for de færreste likevel ikke, og de fleste kommer seg inn på boligmarkedet, men jeg tenker at på ett eller annet tidspunkt snart må prisene jevne seg litt ut eller synke.

"Man kan dermed si at det har blitt 34,3 prosent vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo, på fem år."
Og følgende utsagn gjelder også mange andre steder.
https://finanssans.no/umulig-a-komme-seg-inn-pa-boligmarkedet

Godt skrevet

For vår del hvor pendling var høyst ufrivillig for mannem,så var det pyton. Lite tid som familie og vanskelig å få hverdagen til å gå opp.
Jeg er ekstremt glad for at den tiden er over.
Jeg hadde heller ikke villet ha barney fulle dager i barnehagen

 

[Agnete]

Til alle som mener det var like vanskelig å komme inn boligmarkedet for bare så kort tid som 5år eller 10 og 15 år siden, så er det altså ikke fakta
Men det har aldri vært lett. Og har du vokst opp på et lite sted, har du trumfkortet at du kan flytte tilbake eller bli værende OG ha familie i nærheten. Mange setter nærhet til familie høyt, særlig etter å ha fått sin egen, og alle kan jo ikke være fra mindre steder, ei heller finnes det et stort utvalg av arbeidsplasser overalt. Man må jo nesten få ting til å klaffe med jobb og utdannelse, og ikke alle har utdanna seg til en jobb som finnes i distriktene. Ikke synes jeg det er heldig for barnet om man må pendle 2t for begge foreldre og ha barna full dag i bhg hver dag. Så jeg vil ikke si at det "bare" er å flytte til et sted med lavere priser eller leiepriser.

Men man må ikke kjøpe beste beliggenhet midt i sentrum, man kan jo absolutt sikte seg inn på boliger som har en noe dårligere beliggenhet for å komme inn på boligmarkedet. Men nå er vel noe av problemet at det selv da er det langt høyere krav til egenkapital for å få lån og lånet du må ha er langt høyere enn det du måtte bare for 8 år siden.

Helt håpløst er det for de færreste likevel ikke, og de fleste kommer seg inn på boligmarkedet, men jeg tenker at på ett eller annet tidspunkt snart må prisene jevne seg litt ut eller synke.

"Man kan dermed si at det har blitt 34,3 prosent vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo, på fem år."
Og følgende utsagn gjelder også mange andre steder.
https://finanssans.no/umulig-a-komme-seg-inn-pa-boligmarkedet

og vet du det er en helt ærlig sak å si at man ikke ønsker å flytte fra nær familie eller pendle, men da er det som er problemet og ikke boligmarkedet. For de fleste kan komme seg inn på boligmarkedet om man ønsker det men ja da må man gi opp en del ting.
Boligmarkedet i en storby vil alltid ha høyere priser enn andre steder, men du trenger ikke å pendle så langt til Oslo for å få en billigere bolig. Får bolig for under 4 mill om man pendler fra Eidsvoll, Dal, Jessheim osv.
Det tar like lang tid med tog som det tar for mange som bor i Oslo å bruke trikk eller buss. Det var ett eksempel på å flytte på seg. Så har du også vest over, begynner å bli ganske dyrt i Drammen og omegn, men kan fortsatt finne fine boliger til en Ok pris, eller øst over der finner du også boliger til lavere pris bare 30-40 min unna Oslo.
At man ikke er villig til å flytte på seg tenker jeg er helt greit, men det er ikke slik at boligmarkedet det er noe galt med. Etterspørsel øker pris på alle varer også boliger, derfor er det høy pris i Oslo

 

[Veivalsa]

og vet du det er en helt ærlig sak å si at man ikke ønsker å flytte fra nær familie eller pendle, men da er det som er problemet og ikke boligmarkedet. For de fleste kan komme seg inn på boligmarkedet om man ønsker det men ja da må man gi opp en del ting.
Boligmarkedet i en storby vil alltid ha høyere priser enn andre steder, men du trenger ikke å pendle så langt til Oslo for å få en billigere bolig. Får bolig for under 4 mill om man pendler fra Eidsvoll, Dal, Jessheim osv.
Det tar like lang tid med tog som det tar for mange som bor i Oslo å bruke trikk eller buss. Det var ett eksempel på å flytte på seg. Så har du også vest over, begynner å bli ganske dyrt i Drammen og omegn, men kan fortsatt finne fine boliger til en Ok pris, eller øst over der finner du også boliger til lavere pris bare 30-40 min unna Oslo.
At man ikke er villig til å flytte på seg tenker jeg er helt greit, men det er ikke slik at boligmarkedet det er noe galt med. Etterspørsel øker pris på alle varer også boliger, derfor er det høy pris i Oslo

Det stemmer ikke helt det nei. Prisene og krav til egenkapital har endret seg drastisk i løpet av en bare siste 10årsperiode
Og slik er det bare, det er vanskeligere nå enn tidligere og jeg tenker det er lov å si at det er slik uten at man da selv har valgt å stå utenfor boligmarkedet fordi man ikke flytter 2 timer vekk.
De stedene du nevner er blitt drastisk dyrere i løpet av de siste årene og kravet til egenkapital kommer du jo ikke utenom uansett hvilke steder man nevner og hvor billig det skulle være.

Jeg er enig at man kan tenke annerledes og andre/rimeligere steder for å komme inn på markedet og at man ikke nødvendigvis kjøper drømmeboligen ved første boligkjøp. Men å si at det bare er et valg av beliggenhet og at man vi bo de "dyre stedene" som gjør at flere unge ikke kommer inn på boligmarkedet enn før - det er feil. Det er bare å søke opp oversikt over prisvekst, gjennomsnittlig inntekt og krav til egenkapital, så vil man se at det er feil. Det var lettere før
Men det betyr ikke at det er umulig nå, selv om det krever tålmodighet og sparing.

 

[Agnete]

Det stemmer ikke helt det nei. Prisene og krav til egenkapital har endret seg drastisk i løpet av en bare siste 10årsperiode
Og slik er det bare, det er vanskeligere nå enn tidligere og jeg tenker det er lov å si at det er slik uten at man da selv har valgt å stå utenfor boligmarkedet fordi man ikke flytter 2 timer vekk.
De stedene du nevner er blitt drastisk dyrere i løpet av de siste årene og kravet til egenkapital kommer du jo ikke utenom uansett hvilke steder man nevner og hvor billig det skulle være.

Jeg er enig at man kan tenke annerledes og andre/rimeligere steder for å komme inn på markedet og at man ikke nødvendigvis kjøper drømmeboligen ved første boligkjøp. Men å si at det bare er et valg av beliggenhet og at man vi bo de "dyre stedene" som gjør at flere unge ikke kommer inn på boligmarkedet enn før - det er feil. Det er bare å søke opp oversikt over prisvekst, gjennomsnittlig inntekt og krav til egenkapital, så vil man se at det er feil. Det var lettere før
Men det betyr ikke at det er umulig nå, selv om det krever tålmodighet og sparing.

Ja helt riktig at de har strammet inn på 10 år, men det er ikke noe nytt med egenkapital. Nå er det kun 15% før var det 20%, og godt de strammet inn mange lånte til mer enn de klarte og det ville skapt et nytt boligkrakk.
De øker de stedene også men du får fortsatt en ganske så stor bolig til under 4 mill om man ønsker det, man kan også søke startlån i de kommunene før man finner seg en bolig. Jeg ser ikke helt poenget med at man absolutt må inn på boligmarkedet i Oslo for så å argumentere at det er så vanskelig. Klart det er vanskelig der, der må du har penger for å få det til, men jeg står for ønsker du deg det nok så ofrer du mye for å oppnå drømmen. Og jeg vet ikke helt hva du mener med før? Jeg har vært på boligmarkedet i 16 år nå, det var kun en liten periode der man kunne søke 100% boliglån uten krav til egenkapital, det er ikke det son har vært det vanlige i Norge. Ikke noen lån som het boliglån ung osv. Ingen som sier det er lett, men alle har et valg og man kan velge å flytte på seg for å oppnå drømmen, det har vært sånn i alle generasjoner at man må gi opp noe for å oppnå noe.

 

[Kelsey]

Min pappa tjente 130.000 i året midten av 80 tallet, han bygde bolig til 950.000 litt mer enn 3 ganger inntekt er det ikke. Du kan ikke sammenligne priser på bolig etter et voldsomt krakk tidlig på 90 tallet, spesielt når vi nå ikke er i en boligkrakk nå!
Og hvorfor kan man ikke pendle deler av livet om man ønsker å komme seg inn på boligmarkedet? Er det ikke verdt å gi opp litt tid deler av livet sitt så er kanskje ikke bolig den største drømmen heller?
Så klart er det dyrt i Oslo, det er hovedstaden vår, der vil alltid prisene være høyere enn resten av landet

Du droppet bare å lese det jeg skrev og fortsatte i samme tralt.

Tallene jeg diskuterer er gjennomsnittlige boligpriser sammenlignet med gjennomsnittlige inntekter, hva din far tjente og bygde hus for er irrelevant.

Resten av det du snakker om har jeg allerede skrevet om i det første innlegget du siterte.

 

[Agnete]

Du droppet bare å lese det jeg skrev og fortsatte i samme tralt.

Tallene jeg diskuterer er gjennomsnittlige boligpriser sammenlignet med gjennomsnittlige inntekter, hva din far tjente og bygde hus for er irrelevant.

Resten av det du snakker om har jeg allerede skrevet om i det første innlegget du siterte.

Når du sammenligner priser på boliger etter kraftig fall mot boliger i vekst så ja da ble det ikke helt relevant. Min far er et eksempel, med en gjennomsnittlig lønn på 80 tallet og kjøpte seg en bolig midt på treet. Altså det gjennomsnittet du snakket om?
Men vet du det er helt greit om man ønsker å sitte i sin leide bolig å mene det er noe galt med norge som gjør at det er dyrt å kjøpe og ikke ønske å se at vi er en heldig generasjon etter at to generasjoner før oss har bygd opp Norge til det vi har nå.
Jeg synes det er mye klaging på ting som man kan løse om man er villig til å ofre noe. Vi har det nok litt for godt i landet vårt. Jeg skal gi meg med tralten min, jeg ser at jeg kommer ingen vei med den

 

[Maddieh]

Når du sammenligner priser på boliger etter kraftig fall mot boliger i vekst så ja da ble det ikke helt relevant. Min far er et eksempel, med en gjennomsnittlig lønn på 80 tallet og kjøpte seg en bolig midt på treet. Altså det gjennomsnittet du snakket om?
Men vet du det er helt greit om man ønsker å sitte i sin leide bolig å mene det er noe galt med norge som gjør at det er dyrt å kjøpe og ikke ønske å se at vi er en heldig generasjon etter at to generasjoner før oss har bygd opp Norge til det vi har nå.
Jeg synes det er mye klaging på ting som man kan løse om man er villig til å ofre noe. Vi har det nok litt for godt i landet vårt. Jeg skal gi meg med tralten min, jeg ser at jeg kommer ingen vei med den

Vi har dessverre ikke råd til å kjøpe uansett hvor langt på landet vi havner, ikke enda hvertfall. Men skylder ikke på noen andre for det om.

 

[Kelsey]

Når du sammenligner priser på boliger etter kraftig fall mot boliger i vekst så ja da ble det ikke helt relevant. Min far er et eksempel, med en gjennomsnittlig lønn på 80 tallet og kjøpte seg en bolig midt på treet. Altså det gjennomsnittet du snakket om?
Men vet du det er helt greit om man ønsker å sitte i sin leide bolig å mene det er noe galt med norge som gjør at det er dyrt å kjøpe og ikke ønske å se at vi er en heldig generasjon etter at to generasjoner før oss har bygd opp Norge til det vi har nå.
Jeg synes det er mye klaging på ting som man kan løse om man er villig til å ofre noe. Vi har det nok litt for godt i landet vårt. Jeg skal gi meg med tralten min, jeg ser at jeg kommer ingen vei med den

Du ignorerer jo fakta. Det er vanskelig å diskutere temaet når du ikke tar forholdet mellom boligpriser og inntekt med i betraktningen.

Det er naturlig å snakke om prisstigningen i boligmarkedet de siste 30 årene, en prisstigning som fortsatt pågår i dag. Fra 2011-2016 økte gjennomsnittlig boligpris på landsbasis med 28.7% (42.8% i Oslo), mens gjennomsnittlig inntekt økte med 15%. Dette er høyst relevant og bidrar til å gjøre det vanskeligere og vanskeligere å komme inn på boligmarkedet.