Er det virkelig slik

[Agnete]

Det er kjempe bra du klarte det og er noe å være stolt av.

Det er nettopp det som er poenget i denbe tråden. Du må enten tjene godt, ha foreldre som hjelper deg eller være kjempe flink. Skal du være flink må du ha energi til det og kunnskap nok til å vite hva du skal være flink med (eventuelt kunnskap om hvor du skal hente rett kunnskap). Dessverre blir ikke alle utdelt med de samme loddene i livet.

Jeg har lest (år siden, så finner de ikke) flere artikler/debattinnlegg fra økonomer som sier det har blitt vanskeligere pga villet politikk. Politikken har ikke hatt til hensikt å ødlegge for unge mennesker som vil etablere seg, men det er likevel det som skjer. Politikken har vært å bygge opp under de som allerede eier bolig.

Kunnskap kan man lære seg selv, jeg har ikke dette hjemmefra da mine foreldre ikke er de beste lærene når det gjelder økonomi! Lært meg alt selv, Ikke tjente jeg bra heller men startet på bunn og forventet ikke villa på beste beliggenhet.
Vil man noe nok så kan man klare det meste her i livet, sier bankene nei så tar man kontakt med kommunen osv. Jeg har ikke vokst opp med mye penger, det var havregrøt til middag mange dager og det var hardt økonomisk. Hvordan tror dere det var å bygge seg hus på 80 tallet med høye utgifter og boligrente på 16% med en inntekt. Foreldregenerasjonen vår har ikke danset seg gjennom livet, de har bygd sten for sten for å være der de er i dag. De kunne ikke reise på ferie, de hadde ikke råd til biffen på lørdag eller kunne ikke eie ganske så nye biler. I dag forventer vi enebolig på beste beliggenhet, ingen pendling til jobb, helt splitter ny bolig og den skal være stor. Nå er vi to om å jobbe, familiene har doblet inntekten sin, da vil priser gå i været. Det er likevel ikke umulig, men man må senke kravene, kanskje pendle i flere år til jobb, vidreutdanne seg for å øke inntekt osv. Jeg vil ikke påstå at vi har det så mye tøffere enn tidligere generasjoner, vi har fortsatt fattigdom, men andelen som eier sine egne boliger i Norge er høy i forhold til mange andre land.

 

[Eliz92]

prøv husbanken. Vi fikk 2,5 der, eller tilbud om det, men valgte å avvente til etter rettssaken.

Skjønt det slik at det er vanskelig å få lån hos husbanken. Vi får låne 3

 

[lykke_liten]

Kunnskap kan man lære seg selv, jeg har ikke dette hjemmefra da mine foreldre ikke er de beste lærene når det gjelder økonomi! Lært meg alt selv, Ikke tjente jeg bra heller men startet på bunn og forventet ikke villa på beste beliggenhet.
Vil man noe nok så kan man klare det meste her i livet, sier bankene nei så tar man kontakt med kommunen osv. Jeg har ikke vokst opp med mye penger, det var havregrøt til middag mange dager og det var hardt økonomisk. Hvordan tror dere det var å bygge seg hus på 80 tallet med høye utgifter og boligrente på 16% med en inntekt. Foreldregenerasjonen vår har ikke danset seg gjennom livet, de har bygd sten for sten for å være der de er i dag. De kunne ikke reise på ferie, de hadde ikke råd til biffen på lørdag eller kunne ikke eie ganske så nye biler. I dag forventer vi enebolig på beste beliggenhet, ingen pendling til jobb, helt splitter ny bolig og den skal være stor. Nå er vi to om å jobbe, familiene har doblet inntekten sin, da vil priser gå i været. Det er likevel ikke umulig, men man må senke kravene, kanskje pendle i flere år til jobb, vidreutdanne seg for å øke inntekt osv. Jeg vil ikke påstå at vi har det så mye tøffere enn tidligere generasjoner, vi har fortsatt fattigdom, men andelen som eier sine egne boliger i Norge er høy i forhold til mange andre land.

Jepp. Her i Uk så tjener man gjerne 90-100 kr timen. Husprisene er omtrent det samme, varierer etter hvor man bor. Like stor egenandel. Strøm osv er dyrere her enn i Norge. Man kan prøve å spare opp egenandel på 100 kr timen

 

[1zzyMarena]

Hadde ikke hjulpet oss, alt ble kastet på sjøen da jeg skadet meg.
Havnet på AAP, stramt budsjett osv. Ikke mulig å spare mer enn 3000 det første året, de neste årene gikk det ikke stort bedre.
Først nå har vi kommet oss ovenpå (fikk innvilget ufør)

Ja du skal være j.... flink når du er i den situasjonen. De færreste klare det.

 

[1zzyMarena]

Kunnskap kan man lære seg selv, jeg har ikke dette hjemmefra da mine foreldre ikke er de beste lærene når det gjelder økonomi! Lært meg alt selv, Ikke tjente jeg bra heller men startet på bunn og forventet ikke villa på beste beliggenhet.
Vil man noe nok så kan man klare det meste her i livet, sier bankene nei så tar man kontakt med kommunen osv. Jeg har ikke vokst opp med mye penger, det var havregrøt til middag mange dager og det var hardt økonomisk. Hvordan tror dere det var å bygge seg hus på 80 tallet med høye utgifter og boligrente på 16% med en inntekt. Foreldregenerasjonen vår har ikke danset seg gjennom livet, de har bygd sten for sten for å være der de er i dag. De kunne ikke reise på ferie, de hadde ikke råd til biffen på lørdag eller kunne ikke eie ganske så nye biler. I dag forventer vi enebolig på beste beliggenhet, ingen pendling til jobb, helt splitter ny bolig og den skal være stor. Nå er vi to om å jobbe, familiene har doblet inntekten sin, da vil priser gå i været. Det er likevel ikke umulig, men man må senke kravene, kanskje pendle i flere år til jobb, vidreutdanne seg for å øke inntekt osv. Jeg vil ikke påstå at vi har det så mye tøffere enn tidligere generasjoner, vi har fortsatt fattigdom, men andelen som eier sine egne boliger i Norge er høy i forhold til mange andre land.

Jja du kan lære deg selv det, men jeg sa og i parantesen kunnskap til å finne frem rett kunnskap. Det er ikke alle som lære seg det heller.
Og ut ifra du skriver har ikke mangel på energi vært et problem heller. Jeg tenker ikke her på en vanlig hverdag, men sykdom o.l.

Min far som ikke har spesielt god råd, kjøpte hus på 80tallet. Levde par år med dårlig økonomi og betalte kun renter på lånet. Når han begynte å betale tilbake brukte han mindre enn ti år på å betale ned låne sitt. Så han hadde huslån i overkant av ti år.

Og det er ingen i denne tråden her som forventer bolig på beste vestkant i oslo. Her i hus (leilighet) må ungene dele soverom...

 

[1zzyMarena]

Jepp. Her i Uk så tjener man gjerne 90-100 kr timen. Husprisene er omtrent det samme, varierer etter hvor man bor. Like stor egenandel. Strøm osv er dyrere her enn i Norge. Man kan prøve å spare opp egenandel på 100 kr timen

Nå er ikke uk akkurat det beste eksempelet på god boligpolitikk... Og at det er vanskelig i andre land trenger ikke bety at vi ikke burde forbedre ting i vårt ege land.

 

[lykke_liten]

Nå er ikke uk akkurat det beste eksempelet på god boligpolitikk... Og at det er vanskelig i andre land trenger ikke bety at vi ikke burde forbedre ting i vårt ege land.

Poenget er at MANGE nordmenn syter over hvordan de har det i Norge, men bor i et av de beste landene å bo i.
Det er faktisk ikke så vanskelig å kjøpe hus i Norge om man ikke er så bestemt på å bo midt i en by med maks 15 min kjøring til jobb

 

[Kengu]

Poenget er at MANGE nordmenn syter over hvordan de har det i Norge, men bor i et av de beste landene å bo i.
Det er faktisk ikke så vanskelig å kjøpe hus i Norge om man ikke er så bestemt på å bo midt i en by med maks 15 min kjøring til jobb

Uenig i det, det finnes en drøss av folk som ikke klarer det selv om man bor pp bygda å det handler ikke om å ikke ønske det.
Men hverdagen må også gå opp i forhold til barn , jobb osv

 

[Kengu]

Nå er ikke uk akkurat det beste eksempelet på god boligpolitikk... Og at det er vanskelig i andre land trenger ikke bety at vi ikke burde forbedre ting i vårt ege land.

Enig med deg, man kan ikke se til andre land synes jeg,

 

[Agnete]

Jja du kan lære deg selv det, men jeg sa og i parantesen kunnskap til å finne frem rett kunnskap. Det er ikke alle som lære seg det heller.
Og ut ifra du skriver har ikke mangel på energi vært et problem heller. Jeg tenker ikke her på en vanlig hverdag, men sykdom o.l.

Min far som ikke har spesielt god råd, kjøpte hus på 80tallet. Levde par år med dårlig økonomi og betalte kun renter på lånet. Når han begynte å betale tilbake brukte han mindre enn ti år på å betale ned låne sitt. Så han hadde huslån i overkant av ti år.

Og det er ingen i denne tråden her som forventer bolig på beste vestkant i oslo. Her i hus (leilighet) må ungene dele soverom...

De færreste klarte å betale ned lånet sitt på 10 år på 80 tallet også! Vi er en generasjon som krever enormt mye. Vi har en av de beste foreldrepengeordninger, vi har husbanken til de som ikke får til å spare opp masse penger, vi har gode lønninger, med ordna forhold på arbeidsplassen, vi har trygdeordninger som gjør at du ikke står på bar bakke om du skulle bli syk osv, vi skal ikke pendle til jobb, den skal helst være sånn at man kan gå eller sykle osv.
Når man ikke er i den situasjonen at man kan kjøpe seg en bolig til 15 mill så bør man titte litt utenfor boksen. Kan vi etablere oss et annet sted, kan vi øke inntekt, kan vi kutte kostnader osv. Men man må ønske det seg nok, man må ha ståpåvilje og ikke gi bare opp pga et nei og det er noe de fleste kan klare mener jeg. Jeg har pendlet i godt 1,5 time hver vei i over ti år. Da også mens jeg hadde barn, først nå har jeg bare 15 min til jobb. Jeg bygde hus på et sted som prisene ikke hadde det trykke som typiske storbyer har osv. Man må gi opp ting for å oppnå noe annet. Men vår generasjon opplever jeg skal ha begge deler, man skal ikke ofre noe for å oppnå noe annet

 

[lykke_liten]

Uenig i det, det finnes en drøss av folk som ikke klarer det selv om man bor pp bygda å det handler ikke om å ikke ønske det.
Men hverdagen må også gå opp i forhold til barn , jobb osv

Og det finnes en drøss av de som kutter ting i hverdagen for å få ting til å gå opp, fordi de ønsker hus. Mange sliter med vilja
Man kan fint finne seg en leilighet til «slik og ingenting» et stykke unna der man vil bo, så man kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er det ikke alle som vil, og da går det som det går. samboer pendla 1,5 time hver vei til jobb fordi vi ville inn på boligmarkedet. Og ingen av oss har noen gang tjent mye. Har ligget på rundt 300-350 tusen i året, det handler ofte om prioriteringer.

Vi kutta alle utgifter vi ikke trengte. TV kanaler osv.

 

[Maddieh]

Skjønt det slik at det er vanskelig å få lån hos husbanken. Vi får låne 3

Kan jeg spørre hvor mye dere trenger??

 

[Maddieh]

Ja du skal være j.... flink når du er i den situasjonen. De færreste klare det.

Vi klarte å spare 50,000 ifjor og planlegger det samme i år. Og neste år.

 

[Eliz92]

Kan jeg spørre hvor mye dere trenger??

Rundt 3,5 for det meste av det som har kommet ut tidligere. Da ville det vært litt enklere

 

[Maddieh]

Rundt 3,5 for det meste av det som har kommet ut tidligere. Da ville det vært litt enklere

Oki. Da håper jeg dere får det etterhvert

 

[FintFerdig]

Vi har gjerne vært litt for trofast mot banken.

dersom du vil være kunde i din «faste bank» foreslår jeg at du sjekker rundt i andre banker og tar det beste tilbudet tilbake til din bank. Da vil de matche det.

Når vi ser at vi kan få bedre rente i en annen bank, informerer vi vår bank om det og de gir oss samme eller bedre betingelsee. Samme gjør vi med forsikringer. Dvs at vi ikke har byttet bank eller forsikringsselskap, men «brukt» tilbud fra andre parter til å få best betingelser i vår bank.
Bankene har som regel MYE å gå på, og egentlig er det faktisk litt teit at vi som faste kunder ikke automatisk får den beste renta uten å måtte «presse» for å få den.
Men men, vi kommer godt ut av det, men må stadig være på alerten ifb rentesvinginger

 

[Kelsey]

I starten av 90-tallet kostet en gjennomsnittlig bolig rett under 3 ganger en gjennomsnittlig inntekt. I dag koster en gjennomsnittlig bolig omtrent 8 ganger en gjennomsnittlig inntekt.

Økningen er langt større i Oslo og noen av områdene rundt (gamle akershus). I Oslo koster en gjennomsnittlig bolig omtrent 14 ganger en gjennomsnittlig inntekt. Ser man kun på eneboliger er prisstigningen enda høyere. I begynnelsen 90-tallet kostet en liten 50 kvm leilighet i Oslo omtrent 2 ganger gjennomsnittsinntekten, nå er en tilsvarende leilighet omtrent 7 ganger inntekten... I de dyrere strøkene i Oslo har stigning vært enda større.

Boliger er fremdeles relativt billige utenfor storbyene, men det er ikke nødvendigvis så lett å flytte fra familie og venner. Lang reisevei til jobb er heller ikke noe alle orker å leve med. Det vil i løpet av et år og ikke minst et helt arbeidsliv stjele vanvittig mye av ens fritid.

Tar man rentenedgangen i betraktning er det flere steder i Norge langt billigere å bo og eie bolig i dag enn det var på 90-tallet, men da må man vekk fra storbyene eller langt nord...

 

[Greenmom]

Føringene trenger absolutt ikke si at boligen du bor i blir mindre verd. Det kan være føringer som hindrer at boligprisene øker like mye.
Gjøre det mindre gunstig å eie mange boliger så det er flere boliger på matkedet. At nybygg som er bygget for familier skal være lettere for småbarnsforeldre å få kjøpt. Dokumentavgiften blir lavere så det er enklere å bytte bolig. At det ikke er kun beliggenhet og andre boliger i området er solgt for. Skulle vært litt hensyn til standard også.

Ja det er veldig kjipt om man selger med tap. Det gjorde vi..

En slik føring vil gjøre at alle som investerer i bolig taper på det. Det er ikke gunstig for noen å legge føringer på boligprisene.

Det finnes ordninger for å hjelpe de med lav inntekt inn på boligmarked. De kan søke startlån bla.

 

[Greenmom]

I starten av 90-tallet kostet en gjennomsnittlig bolig rett under 3 ganger en gjennomsnittlig inntekt. I dag koster en gjennomsnittlig bolig omtrent 8 ganger en gjennomsnittlig inntekt.

Økningen er langt større i Oslo og noen av områdene rundt (gamle akershus). I Oslo koster en gjennomsnittlig bolig omtrent 14 ganger en gjennomsnittlig inntekt. Ser man kun på eneboliger er prisstigningen enda høyere. I begynnelsen 90-tallet kostet en liten 50 kvm leilighet i Oslo omtrent 2 ganger gjennomsnittsinntekten, nå er en tilsvarende leilighet omtrent 7 ganger inntekten... I de dyrere strøkene i Oslo har stigning vært enda større.

Boliger er fremdeles relativt billige utenfor storbyene, men det er ikke nødvendigvis så lett å flytte fra familie og venner. Lang reisevei til jobb er heller ikke noe alle orker å leve med. Det vil i løpet av et år og ikke minst et helt arbeidsliv stjele vanvittig mye av ens fritid.

Tar man rentenedgangen i betraktning er det flere steder i Norge langt billigere å bo og eie bolig i dag enn det var på 90-tallet, men da må man vekk fra storbyene eller langt nord...

Det blir egentlig ganske feil å fremstille det slik du gjør det her. Årsaken til lave boligpriser på starten av 90 tallet, var jo som følger av det voldsomme fallet etter jappetiden. Bankrentene var ekstremt høye og mange nærmest gav bort boligene sine for å slippe unna lånerentene. Boligprisene i - 85 var altså høyere enn starten på 90-tallet.

 

[Kelsey]

Det blir egentlig ganske feil å fremstille det slik du gjør det her. Årsaken til lave boligpriser på starten av 90 tallet, var jo som følger av det voldsomme fallet etter jappetiden. Bankrentene var ekstremt høye og mange nærmest gav bort boligene sine for å slippe unna lånerentene. Boligprisene i - 85 var altså høyere enn starten på 90-tallet.

Jeg tok 90-tallet fordi det var på den tiden mange av våre egne foreldre kjøpte bolig. For dem som bor i storbyer er det langt vanskeligere i dag og komme inn på boligmarkedet enn det var på den tiden

På det høyeste på 80-tallet lå gjennomsnittlig boligpris på litt over 5 ganger en gjennomsnittsinntekt. Så det er fremdeles en ganske stor økning i forhold til inntekt.

Nå er selvfølgelig forskjellen i disponibel inntekt relevant, som jeg såvidt var innom i det siste avsnittet jeg skrev. Uansett så har de som kjøpte bolig på 80-90 tallet i Oslo fått en helt vanvittig fortjeneste på kjøpet. Fortsetter det slik er de eneste som kommer til å ha råd til å kjøpe bolig i Oslo folk med formue og langt over gjennomsnittlig inntekt... Slik er det jo allerede flere steder i Oslo.