Er det virkelig så forferdelig å få barn?

Jeg skulle ikke ha noen barn. Jeg elsker den jeg har nå og man kan selvfølgelig ikke ønske noen barn vekk. Jeg ville aldri vært uten han. MEN: jeg anbefaler ingen å få barn, fraråder det på det sterkeste :P
Nå venter vi nummer to som er like mye uhell som nummer en og jeg er framdeles smådeprimert over det.

Slenger med med hun som skriver om idrett, jeg har også måtte gi avkall på sosialt liv i forbindelse med sporten jeg drev og jeg er glad i min egen tid. Jeg er lei av å aldri sove nok, aldri være ren pga en eller annen matflekk eller slev, alltid rydde og omtrent ha rotehale etter meg i kjølvannet av katakombebaby saurusen vi har og jeg er sliten hver bidige dag.

Men herlighet så mye kjærlighet, latter, og glede han gir. Så om du vil ha barn så vil det gå supert. Sov når du kan :P
 
Ja, jeg er klar over at det er slitsomt å være foreldre. Men at man skal gå rundt som en zombie de første leveårene av barnets liv, og ikke ha noe liv selv - er det virkelig sånn det er?

Går gravid nå og blir litt skremt av kommentarer på Facebook, fra folk jeg kjenner med barn, aviser etc hvor alle omtrent enstemmig sier "bare vent til du får barn..." med en negativ vinkling. Det er som om det er det verste som finnes, for enkelte :hungover: Det er mye negativitet og fokus på dette, fremfor alt det fine med å få barn! Jeg trenger litt positivitet :angelic:

Hva tenker du om det å ha barn?

Jeg har to barn og et stebarn. Og livet med dem er en fryd :happy: Liker å ha litt å gjøre, og det er bare hyggelig med liv og røre i huset. Ungene er godt oppdratt og har faste rutiner og det hjelper oss veldig i hverdagen. Minste er 5 mnd og det har vært null problemer med henne siden dag en. Hun sover gjennom hele natten, må av og til vekkes på morningen siden hun sover lengst av alle. Hun er et eneste stort smil hele jenta :dummy1::happy: Er så mye glede i å ha barn. Jeg har også fått høre at det kom til å bli tøft på begynne på'n igjen ( de eldre barna er 9 og 10 år), men for oss er det ikke slitsomt og bare koselig med smått i huset igjen :) Husker jeg fikk høre "skrekk" historier før jeg fikk førstemann også. Ble så overrasket når det ikke ble sånn som folk hadde sagt. For meg har det utelukkende kun vært positivt å få barn:wav:Heartred
 
Jeg har aldri likt barn, babyer eller hatt noen drøm om familieliv. Forventer meg det absolutt verste, med våkenetter, kolikkbarn og det som er. Men jeg gleder meg allikevel, og barnet er 100% planlagt.

Er ikke redd for å miste meg selv, har reist verden rundt, bodd i forskjellige land og synes ikke fest er noe moro. Hobbyer har jeg for meg selv, ikke organisert. Altså er baby mitt neste "prosjekt" å dille med :)

Kanskje det er derfor man til tross for "maks negativ innstilling" er positivt innstilt? :p
 
Ja, jeg er klar over at det er slitsomt å være foreldre. Men at man skal gå rundt som en zombie de første leveårene av barnets liv, og ikke ha noe liv selv - er det virkelig sånn det er?

Går gravid nå og blir litt skremt av kommentarer på Facebook, fra folk jeg kjenner med barn, aviser etc hvor alle omtrent enstemmig sier "bare vent til du får barn..." med en negativ vinkling. Det er som om det er det verste som finnes, for enkelte :hungover: Det er mye negativitet og fokus på dette, fremfor alt det fine med å få barn! Jeg trenger litt positivitet :angelic:

Hva tenker du om det å ha barn?
For meg, ja det er sånn. Stress fra morgen til kveld, selfølgelig koselig å kjekt også, men mest stress. Blir enklere når de er over 3år, blir litt mer selvstendige
 
Jeg fikk servert den ene skrekkhistorier etter den andre, og myyye negativitet i forhold til det å ha små barn, mens jeg gikk gravid. Jeg var innstilt på at det kom til å bli veldig vanskelig og utfordrende, og ble positivt overraska.

De første 6 månedene hos oss var veldig fine. Når tennene begynte å komme, slet vi mer med nattesøvnen. Livet med en liten en for oss, består nå i lite søvn og hektiske dager, men vi koser oss og prøver å finne det fine med hver dag i stedet for å grave oss ned i det negative.

Jeg har kjent litt på savnet etter egentid i form av trening, men ikke nok til at jeg har tatt meg bryet med å få det til. Utover det, så savner jeg ingen ting.

Vi koser oss med småbarnstiden, selv om vi er slitne, og er spente på hvordan tilværelsen blir når lillebror eller - søster kommer i februar.
 
Ja, jeg er klar over at det er slitsomt å være foreldre. Men at man skal gå rundt som en zombie de første leveårene av barnets liv, og ikke ha noe liv selv - er det virkelig sånn det er?

Går gravid nå og blir litt skremt av kommentarer på Facebook, fra folk jeg kjenner med barn, aviser etc hvor alle omtrent enstemmig sier "bare vent til du får barn..." med en negativ vinkling. Det er som om det er det verste som finnes, for enkelte :hungover: Det er mye negativitet og fokus på dette, fremfor alt det fine med å få barn! Jeg trenger litt positivitet :angelic:

Hva tenker du om det å ha barn?

Nei, langt ifra. Datteren min ble født i september i fjor og det har gått veldig bra. Såklart blir det en del søvnløse netter, grining og bleieskift. Men det er langtfra så tungt som mange kanskje tror.

Det gir også livet en annen mening, i den betydning at man har noe å se frem til og jobbe for.
 
Nei, langt ifra. Datteren min ble født i september i fjor og det har gått veldig bra. Såklart blir det en del søvnløse netter, grining og bleieskift. Men det er langtfra så tungt som mange kanskje tror.

Det gir også livet en annen mening, i den betydning at man har noe å se frem til og jobbe for.
For mange er det kanskje ikke tungt med søvnløse netter i et år eller tre, for andre er det tortur.
 
For vår/min del er det korte svaret at ja, det er så forferdelig å få barn. Vi kommer ikke til å få flere barn, og hadde jeg visst på forhånd hvordan disse første årene kom til å bli hadde jeg nok ikke fått barn.

Men når det er sagt så har det med tiden også vært verdt det, og vi elsker lille over alt på jord. :)

Ingen kan nok svare på hvordan en annen kommer til å takle det å få et eller flere barn, da det er veldig individuelt.
 
Nei, er ‘ikke så forferdelig å få barn’ , men slitsom til tider slik det kan være med det meste i livet :) Har 3 barn og jeg hadde ikke fått så ‘mange’ om det var så slitsomt :p
Det blir hva du gjør det til tenker jeg :)
 
Datteren min er snart 1 år, og jeg har egentlig aldri følt meg så veldig sliten etter at hun kom, jeg. Det eneste jeg savner er å være spontan sammen med mannen. Jeg kan være spontan alene, men en av oss må jo alltid passe på mini i tilfelle.
Jeg sover egentlig ganske så bra, jeg trives med livet vårt, jeg digger ungen min og har snart lyst til å prøve på en unge til. Så for min del er det foreløpig innmari fint å ha fått barn :)
 
Back
Topp