Er det verdt det??

[Sjokkabolla]

Sitter her å teller på uker.. Ahh 5 uker igjen til permisjonsstart. Motiverer meg selv.. Er bare 25 arbeidsdager det!! - 17. Mai og pinse så er vi nede i 23 arbeidsdager. Johooo...

Hva jubler jeg for? Dette er mitt tredje sv.skap. Har vert så å si sykemeldt hele de andre 2. Og denne gang har jeg vert frisk nok til å holde ut. Men nå kjenner jeg at formen blir dårligere og dårligere. Energinivået og humøret ligger langt under streken. Tanken på 0 dager fravær i sv.skapet er så fristende!!! Men for hvilken pris? For å få et klapp på skulderen eller stjerne i boken ?? Er det noen andre enn meg som egentlig bryr seg? Og er det verdt det??

Var hos fysio for å påvise bekkenløsningen og få litt veiledning her om dagen. Da hun skulle teste meg, ble jeg så sjokkert over smertene at jeg nesten klabbet til hun og begynte å hulke som en baby. Hun ble like sjokkert og sier "du er en av de du ja... Som biter tennene sammen til siste slutt.." Jeg tror det er på tide å ta vare på deg selv. Og ikke minst vurdere krykker for å avlaste foten din litt. ( har noen sinnsyke åreknuter i tillegg, som legen sier vi må operere etter fødsel)

jeg homper videre og " biter tenna sammen" som hun sier, sikkert 1000- vis av dere der ute som har det akkurat slik. Hva tror dere.. Er det verdt det? Å holde ut? Eller får vi det igjen med en forferdelig bekkenløsning-fødsel eller bekkenløsning langt ut i mammapermisjonen?

Jeg kommer vel til å prøve å holde ut, men synes egentlig jeg er ganske håpløs og teit når jeg tenker over det..

 

[*blomsterpia*]

Det er ingen som gir deg noe belønning for å holde ut på jobb et helt svangerskap, så jeg synes du skal lytte til kroppen din og få deg sykemelding den siste tiden Tenk på at kroppen skal gjennom en fødsel/barseltid den trenger energi til, så å brenne seg ut på forhånd er ikke det lureste, selv om jeg skjønner at det er fristende å kunne gjennomføre et svangerskap uten fravær bare for å ha gjort det liksom. Men prisen er ikke verdt det

 

[Løvesnuppa]

Nei, det er ikke verdt det. Da jeg var gravid med eldste jobbet jeg 100% helt til permisjonsstart, men jeg ser i ettertid at jeg burde ha slappet litt mer av før fødselen. Babyen kom også to uker før termin, så jeg hadde bare en uke fri før jeg fødte. Etter fødselen var jeg fryktelig slapp, svimmel og sliten, og når jeg ser tilbake på bilder fra barseltiden var jeg kritthvit i flere uker etterpå.

Denne gangen hadde jeg først lyst til å prøve å holde ut helt til permisjonsstart, men til slutt tok fornuften meg (og endel "masing" fra folk rundt meg), så nå er jeg 50% sykemeldt. Det passer meg ypperlig, jeg får vært på jobb litt hver dag, men samtidig sliter jeg meg ikke helt ut.

 

[MortilTo19]

Det er ingen som gir deg noe belønning for å holde ut på jobb et helt svangerskap, så jeg synes du skal lytte til kroppen din og få deg sykemelding den siste tiden Tenk på at kroppen skal gjennom en fødsel/barseltid den trenger energi til, så å brenne seg ut på forhånd er ikke det lureste, selv om jeg skjønner at det er fristende å kunne gjennomføre et svangerskap uten fravær bare for å ha gjort det liksom. Men prisen er ikke verdt det

Helt enig.

 

[Lillian84]

Helt enig.

Jeg og.

 

[Gizom]

Sitter her å teller på uker.. Ahh 5 uker igjen til permisjonsstart. Motiverer meg selv.. Er bare 25 arbeidsdager det!! - 17. Mai og pinse så er vi nede i 23 arbeidsdager. Johooo...

Hva jubler jeg for? Dette er mitt tredje sv.skap. Har vert så å si sykemeldt hele de andre 2. Og denne gang har jeg vert frisk nok til å holde ut. Men nå kjenner jeg at formen blir dårligere og dårligere. Energinivået og humøret ligger langt under streken. Tanken på 0 dager fravær i sv.skapet er så fristende!!! Men for hvilken pris? For å få et klapp på skulderen eller stjerne i boken ?? Er det noen andre enn meg som egentlig bryr seg? Og er det verdt det??

Var hos fysio for å påvise bekkenløsningen og få litt veiledning her om dagen. Da hun skulle teste meg, ble jeg så sjokkert over smertene at jeg nesten klabbet til hun og begynte å hulke som en baby. Hun ble like sjokkert og sier "du er en av de du ja... Som biter tennene sammen til siste slutt.." Jeg tror det er på tide å ta vare på deg selv. Og ikke minst vurdere krykker for å avlaste foten din litt. ( har noen sinnsyke åreknuter i tillegg, som legen sier vi må operere etter fødsel)

jeg homper videre og " biter tenna sammen" som hun sier, sikkert 1000- vis av dere der ute som har det akkurat slik. Hva tror dere.. Er det verdt det? Å holde ut? Eller får vi det igjen med en forferdelig bekkenløsning-fødsel eller bekkenløsning langt ut i mammapermisjonen?

Jeg kommer vel til å prøve å holde ut, men synes egentlig jeg er ganske håpløs og teit når jeg tenker over det..

Hva med en delvis sykemedling? Så får du det beste av begge verdener? Jeg trives på jobb og det blir mere nok tid hjemme senere så jeg vil gjerne være der - ikke for noen annens skyld enn min egen

 

[Amahel]

Jeg tenkte på samme måte jeg også.
Men måtte bare innse at det er ingen som takker meg for at jeg sliter meg helt ut.

Du må tenke på deg selv nå.
Husk at den lille trenger og krever mye av deg når h*n kommer til verden.
Jeg ville ikke risikert å være utslitt allerede før babyen kom.
Jeg svelget min "stolthet" og ble sykemeldt 100%
Det er nå 1.5 uke siden. Kjenner jeg er ikke helt på topp igjen enda, men jeg har ferre dager der jeg bryter ut i gråt og bekkenet har faktisk gitt meg noen gode dager
Nå bruker jeg tiden på å pleie meg selv, noe jeg aldri har gjort før, og familien så klart.
Deilig å ta dagene i eget tempo og tutle på med alt som skal klargjøres til babyen kommer.

Du kan selvfølgelig prøve 50% sykemelding. Det funket ikke for meg, gjorde bare ting verre for min del. Men det kan selvfølgelig funke for deg. Kommer jo litt an på hva du jobber med.

Håper du finner en løsning som funker for deg.
Det som hvertfall er helt sikkert er at det ikke er verd det å slite seg helt ut.
INGEN takker deg for det.

Lykke til med avgjørelsen
Klem

 

[Sjokkabolla]

Takker for svar.. jeg får ta helgen til hjelp og se om det kommer noe energi rakende på en fjøl..

jeg jobber på en videregående skole med en gruppe med spesielle behov. ( ADHD, autster, angst osv.) så en rolig hverdag er vel langt fra sannheten. Hormonene får jammen prøvd seg

 

[Mrs. Lynch]

Jeg presset meg langt når jeg gikk gravid med nummer 2. Resultat - alvorlig fødselsdepresjon og utbrenthet. IKKE verdt det.
Denne gang har jeg lyttet til kroppen min!