Jobber selv som ped leder i bhg og opplever sånne situasjoner rett som det er. Noen ganger kan det være noe de ikke er komfortable med i bhg, som at de ikke tør å gå på doen, eller at det faktisk er noen som ikke er like snille med dem. MEN stort sett er det faktisk ingenting. Det blir bare sånn, og så merker barna at foreldrene blir usikre, og da kan de fort bli litt usikre selv også. Nå er din gutt såpass stor at det går an å snakke med han (hjemme, i en rolig situasjon) om det er noe som han gruer seg til i bhg. Og jeg vet noen som bruker belønningssystem med hell. Men det er ikke sikkert at det funker for alle.
Ting som jeg vet har fungert for en del, er at pappa lever (om mulig) i en periode. Mange barn skjønner at mamma er litt ekstra var når de skriker. Pappa er som regel ikke så "skjør".
Lag en avtale om hvordan leveringen skal foregå: (eks) Vi skal gå inn, ta av oss klærne, gi kos og nuss og så si hadet. Avtal gjerne at personalet skal ha klar en morsom aktivitet e.l. Det er viktig og da ikke avvike avtalen med en ekstra klem eller å dra ut avskjeden på andre måter. Gå bestemt ut, og ikke vis barnet at du er usikker. Det overføres fort!
I min bhg har det blitt en hitt å dytte mamma ut døra, at mamma blinker med lysene når hun kjører osv. Gjøre avskjeden litt lystbetont.
Håper virkelig at det ordner seg for dere. Det er ikke noe særlig greit verken for mamma eller barn når det er sånn!!
Er forresten veldig enig i at det kan være lurt at det ikke er "en haug" med unger i garderoben. Ikke alle er like glad for den oppmerksomheten.