Er det "sunt" for voksne å kjede seg også?

*Labambie

Forumet er livet
Det er jo mange som mener at barna har godt av å kjede seg, men gjelder det for voksne også? 
Jeg er familiens rastløse sjel. Ikke at det MÅ skje sånn veldig mye jeg bare liker å tenke på at jeg kan hvis jeg vil   Nå når jeg i tillegg har så og si ingen mulighet for å gå mer enn i butikken så blir jeg bare enda mer frustert (bekkenløsning + låsning). Jeg har aldri likt å kjede meg, ikke som liten og ikke nå.

Hvorfor er det sunt å kjede seg?
 
Om det er sunt SÅ er jeg sunnheten sjøl!
 


MalinDalin skrev:
Om det er sunt SÅ er jeg sunnheten sjøl!


Jo, men man hører det jo stadig vekk!? "Alle har godt av å kjede seg litt". Da særlig unger. Hva er så sunt med det? 
 
vledig sunnt å kjede seg og slappe av i en travel hverdag. Men akkurat som alt annet, så alt med måte ;) Du finner alltid noe å gjøre.
 
Jeg synes faktisk at det er verre å kjede seg som voksen, enn det var som barn. 
F.eks. er jo tassen borte annenhver helg. Går jeg ut og hopper i sølepytter når det er bortehelg blir jeg vel puttet på polstret rom med en gang. 

Er man voksen "forventes det" at man skal gjøre "voksenting" når man kjeder seg. Vaske hus, lage mat.. Det er jo mer kjedelig enn å sitte og glo i veggen.
Det MÅ jo ikke skje noe kjempespennende hele tida, men det er greit å ha muligheten. 
 
Tja, kanskje det bare er noe vi sier til barna for at de skal lære seg å takle kjedsomhet når de en gang selv blir voksne? Jeg må sitat jeg kjeder meg sjelden.. Ikke det at jeg støtt har så myeå gjøre, men.. :-/ En finner jo alltids på noe.:-)
 
Jeg mener det er sunt å kjede seg ja. Bare det å roe seg og faktisk tvinne tommeltotter i mangel på noe annet. Jeg mener vi har et for travelt og stressa samfunn. Jeg kjeder meg sjelden. De få rolige stundene bare koooooser jeg meg.
 
sier det til ungene så de skal klare å finne på ting selv uten at vi skal aktivisere dem. føler det alltid er noe å gjøre for oss voksne, men ikke alltid noe vi vil gjøre, så vi sitter oss ned istede ;)
 


blingbling skrev:
Jeg mener det er sunt å kjede seg ja. Bare det å roe seg og faktisk tvinne tommeltotter i mangel på noe annet. Jeg mener vi har et for travelt og stressa samfunn. Jeg kjeder meg sjelden. De få rolige stundene bare koooooser jeg meg.


Jo, det er vel også sikkert litt forskjell på hvor rastløs man er som person. Mora mi er sånn at hun kan kose seg og slappe av uansett, bare nyte tiden. Jeg fatter ikke at det går an. Jeg er gjerne på jobb 10 timer om dagen, så trening så ut med ei venninne så hjem til husarbeid. Da føler jeg at jeg har litt å gjøre uten å kjede meg. Nå som bekkenet har takka for seg, er jo ingenting mulig. Da blir jeg KOKO! 
 
Jeg tenker vel ofte at personer som må løpe fra det ene til det andre hele tiden, like mye løper fra seg selv.
 


Fittifutta skrev:
Jeg tenker vel ofte at personer som må løpe fra det ene til det andre hele tiden, like mye løper fra seg selv.


Mye mulig. Jeg har alltid vært sånn, også som liten. Jeg sliter ikke med noe psykisk. 
 


blingbling skrev:
Jeg mener det er sunt å kjede seg ja. Bare det å roe seg og faktisk tvinne tommeltotter i mangel på noe annet. Jeg mener vi har et for travelt og stressa samfunn. Jeg kjeder meg sjelden. De få rolige stundene bare koooooser jeg meg.



Men det er jo stoooor forskjell på å kjede seg og det å slappe av/kose seg i eget selskap/nyte en rolig stund. Jeg blir fort rastløs og nesten stresset og irritabel av å kjede meg. Og det er ikke nødvendigvis fordi jeg er alene. Men har jeg f.eks en god bok eller noe interessant å se på på TV kjeder jeg meg ikke. For meg er det alt annet enn sunt å kjede meg, for jeg kjedespiser. Går konstant i skapet/kjøleskapet om jeg kjeder meg og spiser for å ha noe å gjøre tror jeg.... Begynner helst med alt jeg kommer over av sjokolade....
 
Jeg er kjemperastløs også, men jeg underholder meg fint med mitt eget hode. Jeg kan ikke huske hva det vil si og kjede seg. Selv halvannen time på et venterom er absolutt ikke kjedelig. Man har da så mye å tenke på :)
 


mamma*88 skrev:
vledig sunnt å kjede seg og slappe av i en travel hverdag. Men akkurat som alt annet, så alt med måte ;) Du finner alltid noe å gjøre.


Man slapper da ikke av når man kjeder seg? Heller motsatt. Da vil jo hue jobbe på høygir for å finne på noe å aktivisere seg med. Sunt å slappe av, garantert :).
 
Nei!:P Jeg klarer i alle fall ikke å slappe av når jeg kjeder meg, da er jeg stresset og rastløs..

Idag kastet jeg ungene i bilen og kjørte til Haugesund bare fordi.. Jeg liker å slappe av, men i det jeg kjenner jeg kjeder meg, så er det ikke gøy lengre..:P
 


Labambie skrev:


MalinDalin skrev:
Om det er sunt SÅ er jeg sunnheten sjøl!


Jo, men man hører det jo stadig vekk!? "Alle har godt av å kjede seg litt". Da særlig unger. Hva er så sunt med det? 

Fordi det gjør at barn videreutvikler fantasien sin, og lærer seg å bruke sin egen fantasi og kreativitet til å bli kvitt kjedsomheten.
 
Min mann sa en gang noe fint til et barn, han sa at hvis du aldri kjeder deg, så vet du det ikke når du har det gøy. Som om hvis det var fest hele tiden, så ville det til slutt ikke være gøy med fest lengre fordi det var standarden.

Personlig elsker jeg å kjede meg, bare sitte i ro med egne tanker, kanskje lese litt, gjøre litt håndarbeid, eller ikke gjøre noenting.
 


Løvesnuppa skrev:
Min mann sa en gang noe fint til et barn, han sa at hvis du aldri kjeder deg, så vet du det ikke når du har det gøy. Som om hvis det var fest hele tiden, så ville det til slutt ikke være gøy med fest lengre fordi det var standarden.

Personlig elsker jeg å kjede meg, bare sitte i ro med egne tanker, kanskje lese litt, gjøre litt håndarbeid, eller ikke gjøre noenting.


Dette ser jeg egentlig ikke på som å kjede seg. Da sitter man frivillig, når man kjeder seg så har man lyst til å gjøre noe, hva som helst, man vet bare ikke hvaaa..
 
Jeg haaater å kjede meg.. Jeg blir fryktelig ensom når jeg kjeder meg og jeg misliker sterkt å føle at jeg er ensom.. Så jeg mener det IKKE er sunt for oss voksene! =) hehe
 
eg syns det kan vere sunt å kjede seg litt ja.  må innrømme at det skal en god del til før eg gjere det, men det skjer meg også.     hadde en periode i ungedommen der eg kjeda meg voldsomt og omtrent ba til høyere makter om at det måtte skje nåkke spennende. etter at man da var på sykehus i ei uke, så forsvant det behovet, merkelig nok. det har også holdte seg sånn dei siste 16årene :)
 
Back
Topp