Er det overhysterisk...

Tenker at du kjenner barnet ditt best. Gjør det som føles rett for deg og dere. Det er jo bare å informere om at det er det som er avtalen om barnet skal bytte rom, at den må stå på etter leggetid og til det er morgen. Du kan jo si det som det er, at du føler det er trygt å kunne høre han om han skulle bli syk og trenger hjelp, siden dere sover to etasjer over.
 
Vi hadde walkie talkier i forrige huset vi bodde i. Var bare 1 etg i mellom, men helt i motsatte ende av huset og. Vår enhet sto i laderen på soverommet, hennes lå i nattbordet.

Ble ikke brukt til annet enn å si god natt 5000 ganger. Men tror hun syns det var en trygghet. :)
 
Hvis du og barnet ditt syntes det er en god ide. Så hadde jeg drite i hva alle andre syntes hvis jeg var deg:)
 
Greit å kunne høre hvis ungen roper. Feks hvis han kaster opp el. En syvåring klarer som regel i de fleste tilfeller å gå opp trapper og komme å si i fra, men ikke alltid lett i alle situasjoner. Eldste min på 8 løper inn på do om han må kaste opp, det er vegg i vegg med vårt soverom. Hører jeg han spy kommer jeg jo selvsagt. Han har også ropt på meg da. Hadde jeg sovet 2 etasjer opp hadde jeg jo ikke hørt det, og da hadde han vært helt alene.
 
Min femåring klarer da å få gitt beskjed når hun blør neseblod, kaster opp etc. (de løper mot do da, så man kan tidvis vaske hele gangen...)

Hva tenker sjuåringen selv da? Jeg er "hønemor" på det at jeg var klar når vi kjøpte hus på at alle skulle sove i samme etasje. Hører dem ikke fra rommene nødvendigvis, men vårt rom er ved badet, så vi hører dem etterhvert....
Det er jo ikke alle som er heldige nok til å fritt kunne velge antall soverom i samme etasje. Det gjør vel en ikke til mer hønemor (=mer påpasselig) , bare heldigere med valg av hus.
 
Jeg syntes det var en god idé jeg. Men bare på natta når alle har lagt seg såklart. Ville helt klart gjort det. Uten tvil
 
Gjør det som du føler deg trygg med. Jeg hadde selv ikke klart å hatt ungene i en annen etasje enn det jeg sover i.. Hvertfall ikke før de var 14 :p
 
Gjør det som du føler deg trygg med. Jeg hadde selv ikke klart å hatt ungene i en annen etasje enn det jeg sover i.. Hvertfall ikke før de var 14 :p
Haha tror jeg kommer til å være enda mer skeptisk til det når han blir 14 :hilarious:
 
Det er jo ikke alle som er heldige nok til å fritt kunne velge antall soverom i samme etasje. Det gjør vel en ikke til mer hønemor (=mer påpasselig) , bare heldigere med valg av hus.
Vi forkastet ganske mange hus fordi jeg altså ville ha det sånn. Mange anser det som hysterisk hønemor av meg.

Poenget mitt et at vi ser ulikt på hva som er innenfor vår toleranse og så må en få tilpasse seg deretter.

(jeg ser forresten ikke hvordan vi er HELDIG med valg av hus. Det har da ikke med flaks å gjøre at jeg spesifikt hopper over hus som ikke har soverom i samme etasje?)
 
Vi forkastet ganske mange hus fordi jeg altså ville ha det sånn. Mange anser det som hysterisk hønemor av meg.

Poenget mitt et at vi ser ulikt på hva som er innenfor vår toleranse og så må en få tilpasse seg deretter.

(jeg ser forresten ikke hvordan vi er HELDIG med valg av hus. Det har da ikke med flaks å gjøre at jeg spesifikt hopper over hus som ikke har soverom i samme etasje?)
Vi forkastet ganske mange hus fordi jeg altså ville ha det sånn. Mange anser det som hysterisk hønemor av meg.

Poenget mitt et at vi ser ulikt på hva som er innenfor vår toleranse og så må en få tilpasse seg deretter.

(jeg ser forresten ikke hvordan vi er HELDIG med valg av hus. Det har da ikke med flaks å gjøre at jeg spesifikt hopper over hus som ikke har soverom i samme etasje?)
Det jeg mente var at mange har ikke den muligheten til å velge og vrake i hus; både pga økonomi og andre liknende faktorer. Etter mitt syn er man ikke noe mer hønemor av den grunn, bare heldigere og mer privilegert som kan si ja eller nei, jeg vil ikke ha.

I en gitt situasjon der alle hadde nok penger,ville nok alle ha bodd med den mest optimale løsningen for sin familie.
 
Det jeg mente var at mange har ikke den muligheten til å velge og vrake i hus; både pga økonomi og andre liknende faktorer. Etter mitt syn er man ikke noe mer hønemor av den grunn, bare heldigere og mer privilegert som kan si ja eller nei, jeg vil ikke ha.

I en gitt situasjon der alle hadde nok penger,ville nok alle ha bodd med den mest optimale løsningen for sin familie.
Vi er heldige som kan kjøpe hus ja.

Nå var det slett ikke slik at dette vi endte med var dyrere enn de andre. Og vi havnet lenger "på landet" enn jeg optimalt kunne tenkt meg.

Mange med minst like grei økonomi, som velger dyrere hus enn oss, ser ikke på dette som et problem, og at jeg forkastet fine hus innenfor budsjett på bakgrunn av dette ble av flere omtalt som hønemor. I negativ forstand helt klart. Jeg må klare å sove i en annen etasje enn barna mine

Vel, nei. Vi prioriterte sånn pga mange år forran oss med små barn.

Ja, vi er heldige som kan kjøpe hus. Vi kunne fått finere/nyere/bedre plassert om jeg ikke var så vanskelig på dette
 
Vi er heldige som kan kjøpe hus ja.

Nå var det slett ikke slik at dette vi endte med var dyrere enn de andre. Og vi havnet lenger "på landet" enn jeg optimalt kunne tenkt meg.

Mange med minst like grei økonomi, som velger dyrere hus enn oss, ser ikke på dette som et problem, og at jeg forkastet fine hus innenfor budsjett på bakgrunn av dette ble av flere omtalt som hønemor. I negativ forstand helt klart. Jeg må klare å sove i en annen etasje enn barna mine

Vel, nei. Vi prioriterte sånn pga mange år forran oss med små barn.

Ja, vi er heldige som kan kjøpe hus. Vi kunne fått finere/nyere/bedre plassert om jeg ikke var så vanskelig på dette
Jeg må bare kommentere her, vi har tre soverom i samme etasje, så i årene med små barn fremover går det bra :) Men han er jo ikke liten lenger, og ønsker det kuleste og største rommet, og det skjønner jeg egentlig godt. De han ønsker er det fjerde rommet, så vi har egentlig valgt en ganske god deal :)
 
Vi er heldige som kan kjøpe hus ja.

Nå var det slett ikke slik at dette vi endte med var dyrere enn de andre. Og vi havnet lenger "på landet" enn jeg optimalt kunne tenkt meg.

Mange med minst like grei økonomi, som velger dyrere hus enn oss, ser ikke på dette som et problem, og at jeg forkastet fine hus innenfor budsjett på bakgrunn av dette ble av flere omtalt som hønemor. I negativ forstand helt klart. Jeg må klare å sove i en annen etasje enn barna mine

Vel, nei. Vi prioriterte sånn pga mange år forran oss med små barn.

Ja, vi er heldige som kan kjøpe hus. Vi kunne fått finere/nyere/bedre plassert om jeg ikke var så vanskelig på dette
Ha en god dag;-)
 
Jeg må bare kommentere her, vi har tre soverom i samme etasje, så i årene med små barn fremover går det bra :) Men han er jo ikke liten lenger, og ønsker det kuleste og største rommet, og det skjønner jeg egentlig godt. De han ønsker er det fjerde rommet, så vi har egentlig valgt en ganske god deal :)

Jeg fikk ikke rom i etasjen under før jeg var tenåring jeg. Det samme gjaldt for min søster. Nå var mine foreldre litt vel overbeskyttende, men ikke kun pga romvalg.
 
Jeg fikk soverom i kjelleren og foreldrene mine lå 2 etasjer over, altså i 2. etg da jeg var rundt 3 år. Hadde da babycall frem til rundt 7-8 års alderen, da ville jeg ikke ha den der mer. Hadde da allerede mast en stund (siden 6 års alderen) om å få slippe å ha den på rommet. Men tenker er dere som må være trygge, vil han ha den der for tryggheten sin del og du føler deg tryggest så hvorfor ikke.
 
Jeg hadde forøvrig soverom i kjelleren selv fra jeg var 6-7 år

Og kunne lagt eldstemann i en annen etasje enn oss nå (han er 8 ) men det var alrså slik vi prioriterte sa vi flyttet for noen år siden.
 
Back
Topp