Er det normalt? (Raserianfall)

[KristineBirgitte]

Samme post som på Desember 09. Og Nora er forøvrig 16 mnd [:)]

De siste ukene synes jeg Nora har forandret seg litt. Veldig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det så det ikke høres teit ut, men dere får prøve å ta meg alvorlig likevel for jeg er litt bekymra innerst inne.

Hun blir så veldig sint, rett og slett. Og det høres kanskje latterlig ut, men det er helt fjernt. Hvis hun ikke får viljen sin, er det akkurat som hun skal eksplodere. Hun hyler, slå, sparker, kaster seg på bakken og brøler det hun er mann for, hun blir helt knallrød og det er akkurat som hun ikke enser noe rundt seg. Hun har alltid vært ganske viljesterk og sånn at folk ler og sier "du skal få en stri turn med å oppdra henne, gitt, hahahaha", men hun har vært rimelig lett å avlede frem til nå. Evnt har jeg latt henne rase fra seg og så er hun like blid igjen etter to minutter når jeg prøver med en ny avledningsmanøver.

Nå synes jeg hun blir stadig oftere sint for stadig mindre ting (kanskje det er store ting for henne, da, jeg skal jo ikke bestemme hva hun får lov å bli sint for selvfølgelig). Hun raser sånn at jeg blir flau over å ha henne med ut, og det kan være de aller minste ting som setter henne i gang. Folk glor! Hun har ingen hemninger ifht hvem hun slår eller biter eller sånn, det kan like gjerne gå ut over andre barn eller dyr som det kan gå ut over døde ting som leker eller vannflaska liksom. Det er kanskje ikke noen grunn til at hun skal skjønne av seg selv at det er mer synd på dyr eller babyer enn vannflaska, men jeg blir helt sjokkert noen ganger og vet ikke helt hvordan jeg skal takle henne når hun er sånn. Hun har veldig lite språk, men forstår det meste vi sier til henne og gjør seg rimelig godt forstått med peking og noen få ord og lyder vi skjønner oss på. Det virker ikke som det har sammenheng med at hun vil si noe og blir sint fordi hun ikke får det frem, det er rett og slett når hun ikke får viljen sin.

Hvordan burde jeg forholde meg til dette fremover? Tror dere det er noe galt med henne?

 

[KristineBirgitte]

ORIGINAL: Vugge

Jeg har ingen aning,men dytter litt opp..

Hvordan takler hun å skulle bli storesøster da?.. Kan det ligge noe der?

Tror ikke hun skjønner noe av det. Hun vet hva en baby er, men har ikke begrep om verken at det skal komme flere i vår familie eller hva det vil si for henne. Hun har fått seg en dytt stumpen i ny og ne mens hun har sittet på magen min, men da bare ser hun på meg og ler. "Hva gjoooorde du, mamma?" [:D]

 

[Bruker552mar]

Det er heeelt vanlig faktisk.. Men ikke alle barn reagerer like sterkt.. av mine tre var det de med sårligst språk som reagerte slik du nevner, og jeg tror det ofte er en sammenheng der.
De har utrolig mye de skal ta inn, lære seg, føle på og prøve ut.. De skal utvikle seg til et helt eget individ, i tillegg til at de ikke kan gjøre seg forstått så godt som de ønsker..

Det er forferdelig så lenge det står på, men det går over - en gang... I mellomtiden er det bare å overse eller prøve å avlede..

 

[KristineBirgitte]

ORIGINAL: Froskegele

Det er heeelt vanlig faktisk.. Men ikke alle barn reagerer like sterkt.. av mine tre var det de med sårligst språk som reagerte slik du nevner, og jeg tror det ofte er en sammenheng der.
De har utrolig mye de skal ta inn, lære seg, føle på og prøve ut.. De skal utvikle seg til et helt eget individ, i tillegg til at de ikke kan gjøre seg forstått så godt som de ønsker..

Det er forferdelig så lenge det står på, men det går over - en gang... I mellomtiden er det bare å overse eller prøve å avlede..

Takk! Veldig beroligende faktisk. Skjønner forsåvidt at, som du sier, det er mye greier som skjer med henne for tiden, og utviklingen går jo fenomentalt raskt på alle mulige områder, men det er på grensen til skremmende å se den lille jenta bli så alvorlig forbanna når jeg synes "alle andre" barn på omtrendt samme alder bare smiler og ler og storkoser seg og alltid hører etter [8D]

Og for the record, det plager meg ikke noe videre utover at jeg har lurt på om det "skal" være sånn. Det er ikke det at jeg skal nekte henne å være sint, men hvis det faktisk er normalt kan jeg fokusere mer på "det er lov å bli så sint man vil, men man kan ikke oppføre seg på den og den måten likevel" i stedet for å lure på om det er noe vi gjør steingærnt [:)]

Hysterisk førstegangs, var det noe som het det sa du? [8D][:D]

 

[Eldorado]

Det er akkurat som å lese meg prinsessa mi det der! Hun hyler, skriker, sparker og slår når hun er sint. Det går ikke ann å ha henne med ut lenger, for jeg skammer meg bare. Ser og høres ut som jeg er verdens verste mamma [:(] Jeg blir så sliten av det, og til tider får jeg så nok at jeg bare vil synke ned i et hull i bakken og være der noen dager. Det er kanskje fælt å si da, men det føles forferdelig når det skjer hele dagen fra morgen til kveld, uansett hva vi finner på.

Før så var det gøy å trille tur, eller være ute. Nå er det ikke aktuelt, og det går ikke ann å avlede henne heller. Jeg tror at mye av feilen her er min egen, fordi jeg har vært flink til å skjemme henne bort. Som regel alltid gitt etter når hun har hisset seg opp, båret henne rundt, og rett og slett latt hun være ei dronning til tider[8D][8D] Jeg tror nok ikke det er noe "feil" med henne, annet enn at hun er veeeeldig bortskjemt og eier en kort lunte og høyt temperament. Håper det bare er en trassperiode nå, og at jeg får satt hardt mot hardt slik at hun lærer seg å ha tålmodighet for saker og ting.

Jeg forstår hvordan du har det altså!! Sender deg en klem jeg, for herreguud det trenger jeg inni mellom [:D][:D][:D]

 

[Bruker552mar]

ORIGINAL: KristineBirgitte

ORIGINAL: Froskegele

Det er heeelt vanlig faktisk.. Men ikke alle barn reagerer like sterkt.. av mine tre var det de med sårligst språk som reagerte slik du nevner, og jeg tror det ofte er en sammenheng der.
De har utrolig mye de skal ta inn, lære seg, føle på og prøve ut.. De skal utvikle seg til et helt eget individ, i tillegg til at de ikke kan gjøre seg forstått så godt som de ønsker..

Det er forferdelig så lenge det står på, men det går over - en gang... I mellomtiden er det bare å overse eller prøve å avlede..

Takk! Veldig beroligende faktisk. Skjønner forsåvidt at, som du sier, det er mye greier som skjer med henne for tiden, og utviklingen går jo fenomentalt raskt på alle mulige områder, men det er på grensen til skremmende å se den lille jenta bli så alvorlig forbanna når jeg synes "alle andre" barn på omtrendt samme alder bare smiler og ler og storkoser seg og alltid hører etter [8D]

Og for the record, det plager meg ikke noe videre utover at jeg har lurt på om det "skal" være sånn. Det er ikke det at jeg skal nekte henne å være sint, men hvis det faktisk er normalt kan jeg fokusere mer på "det er lov å bli så sint man vil, men man kan ikke oppføre seg på den og den måten likevel" i stedet for å lure på om det er noe vi gjør steingærnt [:)]

Hysterisk førstegangs, var det noe som het det sa du? [8D][:D]

Jeg var andregangs da, men lurte alikevell på om jeg ville bli nødt til å tilkalle en exorsist... [:-]

 

[Tullsjura]

Jeg husker da jenta mi var halvannet år gammel, da hadde hun voldsomme raserianfall hvis hun ikke fikk vilja si. Hun dunka hodet sitt i veggen, bordet, gulvet, ja det som var nærmest... Hun hylte og skreik da jeg henta henne i barnehagen, måtte bære henne med makt ut derifra ...hehe... kan le av det nå, men det var rimelig kaotisk mens det sto på [8D] Det gikk over da språket løsnet. Nå er hun en ganske så harmonisk 3 åring [:D]

 

[Frøken firkløver]

Tror det handler om misforhold mellom det hun ønsker og har behov for å kunne kommunisere til omgivelsene, i forhold til hva hun faktisk klarer å uttrykke. Det er i alle fall en potensiell kime til frustrasjon, som hun da uttrykker med å bli fysisk og høylydt. Tror ikke det er noe som helst i veien med jenta di med andre ord.

Ut fra egen erfaring, med en veldig følelsesladet og viljesterk datter først og fremst, fungerer det å holde henne tett inntil seg uten å holde hardt - bare for å hindre henne i å gjøre vondt med seg selv eller andre, inntil hun er mottakelig for å kommunisere mer sivilsert i mangel på bedre ord akkurat nå... Bare ikke gi deg på at sånn oppførsel ikke er greit, og det kan hun forstå med gjentatt erfaring av at du ikke føyer deg hennes vilje for å slippe utbruddene. Tror jeg.

 

[KristineBirgitte]

Ser det har kommet flere svar uten at jeg har fått det med meg. Tusen takk for både klem, beroligende ord og gode råd! [:)]