Er det noen andre som er gift og skal ha barn med en utenlandsk mann?

[Tidabæibi sin mamma]

hei dere som har utenlandske menn! [;)]

Man sier jo gjerne at motsetninger tiltrekker hverandre... men så sier man jo også at like barn leker best! [:D]

Tror dere vi vil støte på andre problemer enn den helnorske familien vil? Selv om begge er norske så betyr det jo ikke automatisk at man er enige i alt. Elsker min mann over alt på jord og vet at han bare vil meg godt! Men noen ganger er det vanskelig å forstå hva han egentlig mener med ting, tror ikke jeg er så lett heller da alltid. Hvor sterk er den kulturelle bakgrunnen man har egentlig, det er kanskje nødvendigvis sånn at en dame fra hans land ville forstått ham på en annen måte enn jeg og omvendt at en norsk mann ville tatt meg på en annen måte. Jeg ser at mine gambiske/somaliske venninner reagerer annerledes på sine menn enn det jeg gjør i enkelte situasjoner. Noen ganger fungerer det mye bedre noen ganger ikke. Problemer har man vel i alle ekteskap innimellom uansett.

Skilsmissestatistikken er kanskje ikke veldig positiv heller her i Norge. Og har til gode å møte en norsk-afrikansk familie som ikke er skilt... vet bare om Kari Jaquesson og hennes mann som har vært samboere i 16 år.

En ting som er sikkert er at han gleder seg veldig veldig veldig mye til å bli pappa. Han har ikke vært i så godt humør på lenge! Stryker og masserer meg hele tiden, henter meg på butikken og er bare god! [:D][:D][:D] Sånn vil jeg ha det hele tiden [:D]

Bare noen tanker jeg har her jeg sitter [8|][8|][8|]

 

[AquaLady_81]

Hei:)

Jeg har gifta meg med en fra asia da....Forskjellen mellom deg og meg er vel at jeg har bakgrunn fra samme land som min mann. Men jeg er født og oppvokst i norge, så forskjellene er store, tro meg[:)]. Men det trenger nå nødvendigvis ikke være negativt da. Ingen ekteskap er problemfrie, og om de er d, vel, hvor sinnsykt kjedelig må d være å leve sånn. Selv om man krangler innimellom er man jo gla i hverandre. Det er tross alt en grunn til at vi har valgt å leve sammen.

Min darling var litt imot at vi skulle ha barn md d første( har vært gift i snart 3 år i august da). Med andre ord, svangerskapet var IKKE planlagt. Jeg visste ikke hvordan han kom til å reagere. Men nå, jeg er overbevist om at han gleder seg mer enn meg,hehe. Han sover med hånden sin på magen min, slik at han skal kunne kjenne babyen sparke på natta. Han passer på meg og er verdens herligste mann.

Har aldri angret på at jeg gifta meg md en fra ett annet land. Hvis noen er drittsekker er de det uanz land og bakgrunn. Og om dem er gode menn, kan de være det uanz bakgrunn.

Ehm..dette ble litt langt..Men har fortsatt en kjempeflott lørdagskveld!

 

[Idun82]

Heisann... Jeg er gift og har barn med en tyrker. Det som jeg mener er viktig i alle forhold er kommunikasjon. Snakker en godt sammen, slipper en de store problemene. Vi snakker om absolutt alt, og spesielt det som kan være viktig i forhold til kulturforskjellene, det har gjort at vi er veldig flinke til å innrette oss etter hverandre. I kulturen hans er det vanlig at damen er hjemme, mens mannen er ute og jobber, dette har han vært kjempeflink til å omstille seg på. Hos oss er det han som er husfaren. Han vasker og gjør huslige ting. Han er kjempeflink med datteren vår, og stiller opp for oss hele tiden. Han er den beste mannen jeg noen gang kunne ha fått...:)

 

[Tidabæibi sin mamma]

Tusen takk for svar begge to! Det er vel kanskje vanskelig om ikke umulig å si noe generelt om ekteskap. Her et sitat fra ei bok jeg er glad i (Anna Karenina for de som er nysgjerrige). Første setningen i boka åpner slik:

ALLE LYKKELIGE FAMILIER LIKNER PÅ HVERANDRE, ALLE ULYKKELIGE ER ULYKKELIGE PÅ SIN MÅTE! [:D]

Helt enig i at en drittsekk er en drittsekk uansett hvor han kommer fra! Sånn er det bare, det fins "dårlige" og "bra" mennesker i alle land! Men man trenger ikke å være en dritsekk for å misforstå hverandre. Blir noen ganger litt deprimert over å se hvor mange blandingsekteskap som går i oppløsning. Men samtidig så vet jeg jo at de ikke er oss. Jeg syns det viktigste er at man kan stole på hverandre og respektere at man har forskjellige måter å innrette seg på. [:D]

 

[Molsy]

Min mann er kanadisk, forskjellene mellom canadiere og nordmenn er kanskje ikke så veldig store, men jeg merker store forskjeller ofte. Jeg synes han behandler meg bedre enn noen norsk mann jeg har vært sammen med, så jeg er ikke bekymret for om det skal gå bra med oss og barnet i det hele tatt.

Det går sikkert bra med dere også, alle forhold har problemer som må løses, samme om man er norsk eller hva man er.