Antar det ikke bare er meg, men jeg synes denne fasen er så vanskelig. Jeg er 16+2 idag, første svangerskap, og daglig er jeg sånn: Hallo? Lever den babyen eller? Vi var på ultralyd i uke 8, og jeg hørte hjertet med doppler i uke 12. Jeg har prøvd en gang til etter det, men fikk det ikke til, så bare droppet det av frykt for å bli mere stresset. Magen har begynt å vokse litt og jeg har ømme brystvorter og noen andre typiske symptomer, ingen blødninger. Altså, alt OK. Ingen følelse av at noe er galt egentlig, bare heller ikke den trygge følelsen av at alt er bra. Jeg synes det blir så dumt å skulle bruke masse penger på ekstra undersøkelser når det bare er litt over to uker til oul, jeg kjenner egentlig bare mest irritasjon over at det ikke legges inn noen kontroller mellom første kontroll og ultralyden.
Litt lang post dette her, men kan noen bare si: Herregud, hva er det du tøyser med? Sjansen for at noe er galt er tilnærmet null. Slapp av og kos deg med at formen er bra
Litt lang post dette her, men kan noen bare si: Herregud, hva er det du tøyser med? Sjansen for at noe er galt er tilnærmet null. Slapp av og kos deg med at formen er bra
Synes du skal spare pengene, er ikke lenge til ultralyd uansett.