Mannen gjør også det. Jeg reagerte omvendt og blir kvalm hver gang noen kommenterer maten min, kan til tider være slitsomt fordi man blir jo spurt om noe ang maten på alle restauranter.Ja huff, den var fæl! Jeg er en overspiser, og det er ikke rart når man blir tvunget til å spise opp alt på fatet selv om man er stappmett, eller virkelig ikke liker det man spiser
Ja huff, den var fæl! Jeg er en overspiser, og det er ikke rart når man blir tvunget til å spise opp alt på fatet selv om man er stappmett, eller virkelig ikke liker det man spiser
Samboeren min overspiser også og alltid veid for mye. Han og søsknene ble tvunget til å spise opp av faren, og det skjedde at de satt leeenge... Hjalp jo ikke at han var elendig å lage mat også så ofte var jo ikke maten skikkelig tilberedt heller. Akkurat det er jeg veldig glad for mine foreldre ikke gjorde, og begge laget god mat.
Kunne tenkt meg å ha steforeldre som var slik min mann er ovenfor min datter som jeg hadde fra før.
Å ikke føle seg velkommen i sitt eget hjem er ikke noe jeg unner noen barn å oppleve, jeg stiller høye krav til de som skal inn i mine barn sitt liv, mine barn skal behandles likt, uavhengig av hvem som er den biologiske forelderen.
Å ikke føle seg velkommen i sitt eget hjem er ikke noe jeg unner noen barn å oppleve, jeg stiller høye krav til de som skal inn i mine barn sitt liv, mine barn skal behandles likt, uavhengig av hvem som er den biologiske forelderen.
Jeg skulle gjerne ha gjort det slik, men jeg bekymrer meg for at hun skal utvikle mangelsykdommer. Hun nekter å ta kosttilskudd av noe slag. Men jeg håper at det løsner snart, eller at vi finner noe hun liker. Men altså, protesterer hun veldig så tvinger vi ikke i henne noe. Det er vel egentlig bare sterk oppfordring uansett.
Huff, fælt
Mine foreldre var middelmådige når det kom til middagsmat. Tørr fisk og tørre poteter, hvem liker vel det?
Ja gjør desverre det. Synd den generasjonen ikke skjønte det. Svigers gjorde det ikke med brødrene til mannen og de har ett helt vanlig forhold til mat. Mine barn har til tider spisevegring men det er pga refluks då har sagt til bhg at de ikke må mase eller si noe ang hva de spiser eller mengden.Det henger liksom alltid med oss
Min tar vitaminbjørner, mangler fint lite i grunn
Jeg klandrer ikke mine foreldre for at de gjorde som de gjorde, det var jo sånn det skulle gjøres på den tiden. Og vi var jo vant til å skulle tenke på de sultne barna i Afrika
Men de ble bedre, og tvangen opphørte. Litt usikker på når, men jeg tviler på at de tvang oss til å spise som tenåringer. Det skulle aldri ha skjedd, men vi får ikke endret det
Det prøvde vi og, da ble det hysteri
Når hun må smake på maten så blir hun bare litt sur.
Huff, fælt
Mine foreldre var middelmådige når det kom til middagsmat. Tørr fisk og tørre poteter, hvem liker vel det?
Uff, å bli tvunget til å spise sånt... :/ Det er jo ikke greit i det hele tatt.
Kan endre set det da etterhvertDet prøvde vi og, da ble det hysteri
Når hun må smake på maten så blir hun bare litt sur.
Kan endre set det da etterhvert
Håper på det ja
Hun blir jo eldre og klokere og forstår at det er viktig å spise sunt.
Jeg ville endret på:
* at jeg ikke skulle vært enebarn. Det tynger meg hver dag, særlig nå som mine foreldre blir eldre. Derfor er lillebror til storesøster allerede på vei.
* at mine foreldre kranglet høylytt og voldsomt foran meg, samt aldri ble venner igjen foran meg. Alt ble og blir bare skjøvet under teppe. Her er jeg nok dessverre blitt preget av dette og unngår konflikter..
* at jeg måtte gjort noe for å få ukepenger/evt bare krav til å bidra hjemme. Jeg er litt i overkant lat og sliter med å endre det.
* at de var veldig "foreldre" og ikke noen jeg følte jeg kunne dele følelser med uten at det ble flaut og unaturlig. Jeg er i dag veldig opptatt av tilknytningsomsorg og å se barna mine og møte følelsene deres med respekt.
Forutenom dette hadde jeg en kjempefin oppvekst og har masse støtte fra mine foreldre både økonomisk, underveis i skolegang, samt som barnevakt. Dette vil jeg ta med meg videre i tillegg til å jobbe med punktene over.
* at jeg ikke skulle vært enebarn. Det tynger meg hver dag, særlig nå som mine foreldre blir eldre. Derfor er lillebror til storesøster allerede på vei.
* at mine foreldre kranglet høylytt og voldsomt foran meg, samt aldri ble venner igjen foran meg. Alt ble og blir bare skjøvet under teppe. Her er jeg nok dessverre blitt preget av dette og unngår konflikter..
* at jeg måtte gjort noe for å få ukepenger/evt bare krav til å bidra hjemme. Jeg er litt i overkant lat og sliter med å endre det.
* at de var veldig "foreldre" og ikke noen jeg følte jeg kunne dele følelser med uten at det ble flaut og unaturlig. Jeg er i dag veldig opptatt av tilknytningsomsorg og å se barna mine og møte følelsene deres med respekt.
Forutenom dette hadde jeg en kjempefin oppvekst og har masse støtte fra mine foreldre både økonomisk, underveis i skolegang, samt som barnevakt. Dette vil jeg ta med meg videre i tillegg til å jobbe med punktene over.
Last edited:
Pappa sin oppførsel, hovedsakelig ovenfor mamma, men også ovenfor min bror og jeg. Min bror sliter veldig pga dette idag, jeg takler det bedre.
Mamma var den mest fantastiske moren vi kunne hatt.
Vi hadde det veldig trangt økonomisk frem til jeg kom i tenårene, men jeg følte allikevel ikke at jeg manglet noe (selv om det var mange dager med spagetti og ketchup, ol.).
Mamma var den mest fantastiske moren vi kunne hatt.
Vi hadde det veldig trangt økonomisk frem til jeg kom i tenårene, men jeg følte allikevel ikke at jeg manglet noe (selv om det var mange dager med spagetti og ketchup, ol.).
Skulle ønske at mamma skjønte at det var en sammenheng mellom maten hun serverte og det som var tilgjengelig i huset og vekta mi. Var et overvektig barn fra jeg begynte på skolen, men stort sett alle middager besto av boksemat og halvfabrikater, f eks var Spaghetti a la Carpri og fine rundstykker med smør en helt vanlig middag. Vi hadde alltid godteri i huset der det var opp til meg selv å begrense inntaket.
Hun tok opp med meg da jeg var ungdom at jeg burde ta noen grep (på en fin måte, så akkurat det var ok), men det ble opp til meg selv å ta grepene. Hun endret ikke på kostholdet hjemme, hadde fortsatt mye "dritt" i huset og har aldri tatt meg med ut for å være fysisk aktiv.
Så dette er ting jeg er veldig bevisst på med mine barn: ha et variert kosthold(men ikke strengt!) og at vi skal ut og være fysisk aktive sammen. Er ikke alltid jeg lykkes, men prøver så godt jeg kan
Hun tok opp med meg da jeg var ungdom at jeg burde ta noen grep (på en fin måte, så akkurat det var ok), men det ble opp til meg selv å ta grepene. Hun endret ikke på kostholdet hjemme, hadde fortsatt mye "dritt" i huset og har aldri tatt meg med ut for å være fysisk aktiv.
Så dette er ting jeg er veldig bevisst på med mine barn: ha et variert kosthold(men ikke strengt!) og at vi skal ut og være fysisk aktive sammen. Er ikke alltid jeg lykkes, men prøver så godt jeg kan
Er veldig fornnøyd med oppveksten min. Men kunne nok med fordel blitt stilt litt mer krav til når det kom til rydding og matlaging. Så hadde det kanskje vært litt mer orden i mitt eget hjem nå
Pappa kunne vært mer deltakende, men han stilte opp på sin måte.
Pappa kunne vært mer deltakende, men han stilte opp på sin måte.
Apekatter
Elsker forumet
Det er mye jeg ville endret, moren min slet mye og satt stort sett hjemme og gråt i mye av min barndom, jeg lagde min egen middag og skolelunsj så lenge jeg kan huske, mamma bruke alle pengene på gaver til meg når hun fikk lønn og hadde ikke penger til mat i slutten av måneden, og jeg følte alltid at det var min skyld. Pappa ville at jeg skulle flytte til ham, men lot det være min oppgave å ordne det og jeg turte ikke dra fra mamma.
Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde søsken! Var mye alene..
Vitaminbjørn godtas her. Prøvd det?