*Bobbo*
Forumet er livet
Har blitt skikkelig forskjøla. Hoster og snyter meg i ett sett. [&:][&:][&:]
Har hatt feber i natt og ikke sovet så veldig mye.
Men bestemte meg til morra'n idag at jeg skulle prøve å gå på jobb.
Men ble jo ikke noe særlig bedre utover dagen, så gikk til sjefen min og sa;
Tror heller jeg bør komme meg hjem og legge meg under dyna.
Da så hun på meg oppgitt og sa; har du pluselig blitt syk og det fant du ut nå kl.14.30.
Jeg ble da ganske lamslått og sa at jeg hadde at feber i natt og hode holdt på å sprenge.
At jeg rett og slett ikka hadde noe å gjøre på jobb. Sjefen min ble DRIT SUR.
Sa jeg kunne jobbe resten av vakta mi, men da var det ikke sikkert jeg kom imorra.
Jeg ble da så klart rimlig såret og irritert[:(][:(][:@][:@][:(][:(], at jeg smelte igjen døra og
begynte å hyl grine. [:(][:(][:(][:(][:(][:(]
De jeg jobber sammen med ble rimlig sjokka. Det er nesten ingen som tør si til henne at de er syke eller har syke barn.
Fordi hun blir så sur.
Hev meg i bilen og ringte kjæresten for å få trøst. Noe jeg fikk.
Ser at sjefen min har ringt, men er ikke hun jeg vil snakke med akkurat nå.
Har ikke spesielt lyst til å gå på jobb imorra heller, særlig etter oppførselen hennes.
Så nå håper jeg kjæresten kommer snart, så jeg kan få litt mer trøst. Trenger det nå.
Huff dette ble langt, måtte bare få det ut. [:@][:@][:@][:@][:@][:@]
Har hatt feber i natt og ikke sovet så veldig mye.
Men bestemte meg til morra'n idag at jeg skulle prøve å gå på jobb.
Men ble jo ikke noe særlig bedre utover dagen, så gikk til sjefen min og sa;
Tror heller jeg bør komme meg hjem og legge meg under dyna.
Da så hun på meg oppgitt og sa; har du pluselig blitt syk og det fant du ut nå kl.14.30.
Jeg ble da ganske lamslått og sa at jeg hadde at feber i natt og hode holdt på å sprenge.
At jeg rett og slett ikka hadde noe å gjøre på jobb. Sjefen min ble DRIT SUR.
Sa jeg kunne jobbe resten av vakta mi, men da var det ikke sikkert jeg kom imorra.
Jeg ble da så klart rimlig såret og irritert[:(][:(][:@][:@][:(][:(], at jeg smelte igjen døra og
begynte å hyl grine. [:(][:(][:(][:(][:(][:(]
De jeg jobber sammen med ble rimlig sjokka. Det er nesten ingen som tør si til henne at de er syke eller har syke barn.
Fordi hun blir så sur.
Hev meg i bilen og ringte kjæresten for å få trøst. Noe jeg fikk.
Ser at sjefen min har ringt, men er ikke hun jeg vil snakke med akkurat nå.
Har ikke spesielt lyst til å gå på jobb imorra heller, særlig etter oppførselen hennes.
Så nå håper jeg kjæresten kommer snart, så jeg kan få litt mer trøst. Trenger det nå.
Huff dette ble langt, måtte bare få det ut. [:@][:@][:@][:@][:@][:@]