Er det mulig?!

*mammatil2*

*mammatil2*

Gift med forumet
Min samboer satt nå og fortalte meg at han hadde planlagt å stikke bort en hel helg rett etter at ungen var født, for å dra på dataparty med gutta.
Og jeg ble jo helt paff, og fortalte han det at det var ikke aktuelt. Han kunne da virkelig ikke mene at han skulle stikke av en hel helg og forlate meg her med en nyfødt baby????
Joda, det var visst det han mente. Så ble han sur og grinete fordi jeg sa at det fikk han ikke lov til.
Er det virkelig fælt av meg å si noe sånt?
Er det virkelig for mye å forlange?
Mener han virkelig at jeg skal ha alt ansvaret for ungen mens han er og har det moro med gutta?!
Kjenner jeg blir litt pissed av det her [:'(]
 
ORIGINAL: velonita

Min samboer satt nå og fortalte meg at han hadde planlagt å stikke bort en hel helg rett etter at ungen var født, for å dra på dataparty med gutta.
Og jeg ble jo helt paff, og fortalte han det at det var ikke aktuelt. Han kunne da virkelig ikke mene at han skulle stikke av en hel helg og forlate meg her med en nyfødt baby????
Joda, det var visst det han mente. Så ble han sur og grinete fordi jeg sa at det fikk han ikke lov til.
Er det virkelig fælt av meg å si noe sånt?
Er det virkelig for mye å forlange?
Mener han virkelig at jeg skal ha alt ansvaret for ungen mens han er og har det moro med gutta?!
Kjenner jeg blir litt pissed av det her [:'(]

hadde ikke likt det jeg heller!!!
så forstår veldig godt at du bled sur pga det!!
avogtil så virker der rett og slett som at menn ikke klarer å tenke.. du kan jo bare spørre han om du kan ta en helg med veninner rett etter fødselen.. jeg hadde fått nei her.. det er jeg sikker på . han hadde fått totalt panikk med tanke på å ta ansvaret aleine for en baby...
 
Men det første jeg tenker er hvorfor med en gang barnet er født da, kan han ikke vente noen uker til dere er kommi inn i ting litt med den lille?
Ja, greit at livet må fortsette, men som førstegangs så er det litt annerledes, dersom samboern min hadde gjort det med vår første som var kolikk barn da hadde nok jeg fått litt småpanikk.
Men nå denne gangen så kunne han sikkert reist bort tidligere men hadde satt pris på om han var hjemme de første ukene må jeg si. Det er liksom noe med å komme i litt orden når den lille kommer hjem og for min del nå så vil jeg helst se ann hvordan ting blir med to tette, tar litt tid å komme i rutiner osv. Men så har jeg en samboern som ikke er så mye borte anna enn jobben til vanlig, var mye på gutteturer og sånn før men roa seg mye etter første barnet kom.
 
Å jo, han her forstod godt etter alt det vi sammen gikk igjennom sist, bare de første dagene, men det er sånt som skjer, alt går ikke som man har trodd, vi måtte inn igjen på sykehuset og greier pga snuppa ikke ville spise og i tillegg senere skjønte vi hva som skjedde, hu fikk kolikk, vi sov ikke noen av oss om natta lenger og han forsto virkelig da hvor hardt dette ble for meg etthvert som satt å pumpa meg om natta også..
Men jeg mener det er ikke verre enn å virkelig forklare vår frykt da, og da får de søren meg holde seg hjemme, hva slags hastverk er det å reise bort så fort man kommer hjem. Trodde det var vanlig å nyte tida litt sammen før samboern begynner å jobbe igjen osv jeg da.
Må bare legge til at jeg ofte synes mannfolk har det for lett. De får søren meg stille opp litt de også. Helt greit at man ikke skal gi slipp på livet osv, men hva med å¨bare ta en pause litt til ting kommer i orden.
ORIGINAL: zagganini

Jeg tror ikke menn har den samme forståelsen for vår frykt. Vi er de som faktisk må være tilstede pga maten, det behøver ikke de. Jeg forstår frykten for å være alene men fytti hadde mye heller sittet alene en kveld eller med en god veninne fremfor å sitte der med en misfornøyd mann:-)

ORIGINAL: Sun_shine

Men det første jeg tenker er hvorfor med en gang barnet er født da, kan han ikke vente noen uker til dere er kommi inn i ting litt med den lille?
Ja, greit at livet må fortsette, men som førstegangs så er det litt annerledes, dersom samboern min hadde gjort det med vår første som var kolikk barn da hadde nok jeg fått litt småpanikk.
Men nå denne gangen så kunne han sikkert reist bort tidligere men hadde satt pris på om han var hjemme de første ukene må jeg si. Det er liksom noe med å komme i litt orden når den lille kommer hjem og for min del nå så vil jeg helst se ann hvordan ting blir med to tette, tar litt tid å komme i rutiner osv. Men så har jeg en samboern som ikke er så mye borte anna enn jobben til vanlig, var mye på gutteturer og sånn før men roa seg mye etter første barnet kom.

 
Spør han om det er greit at du drar bort et par dager helga etter da? Se om han liker å tenke på å sitte med fullt ansvar for en helt ny baby i to dager.

(og begynner han at du må være der for amming, så sier du bare at du pumper ut nok mat, så han kan mate på flaske. Alt er såklart bare tull, kun for å sjekke reaksjonen hans[8D])

Hadde vært helt uaktuelt for min del iallefall. Jeg var dødssliten lenge etter fødselen og trengte all hjelp jeg kunne få.
 
ORIGINAL: Helene Burugle

Spør han om det er greit at du drar bort et par dager helga etter da? Se om han liker å tenke på å sitte med fullt ansvar for en helt ny baby i to dager.

(og begynner han at du må være der for amming, så sier du bare at du pumper ut nok mat, så han kan mate på flaske. Alt er såklart bare tull, kun for å sjekke reaksjonen hans[8D])

Hadde vært helt uaktuelt for min del iallefall. Jeg var dødssliten lenge etter fødselen og trengte all hjelp jeg kunne få.

det samme var jeg, orka nesten ikke besøk en gang..
Men selvfølgelig er ikke alle sånn, men det er ikke sånt man kan forutse enda da..
 
Nå er jo jeg førstegangsfødende, så jeg vet jo ikke hva jeg går til. Og når han da allerede nå sitter og planlegger å stikke en helg så fort ungen er født (ja det er snakk om bare kort tid etter ungen kommer) så kjenner jeg at jeg blir fortvila og forbanna for at han ikke tenker lenger enn nesetippen! [&o]
Jeg hadde ikke hatt noe imot det om han satt seg ned og snakka med meg om det, og så kunne vi funnet på en løsning sammen, men her var det bare beskjed om at han skulle gjøre det,  og dett va dett.
Da blir jo jeg forbanna, og nekter han. Ren reaksjon. Var det virkelig så fælt gjort av meg?
 
Ville også nekta han var det meg.. En er to om å få barn, selv om vi sitter der med maten, så kan mannen gjøre en god del andre ting. De første månedene ser jeg på som unntakstilstand uannsett hvor mange barn man har fra før av eller ikke. Vet aldri hva som dukker opp, og vil jo ikke akkurat gå på en jævla stor smell (psykisk eller utslitt) bare pga gubben skal gjøre ting som før når det passer litt dårlig [8D]
Surmuler gubben din over dette på tidspunktet dette gjelder med en nyfødt i hus, så er det kanskje på tide å bli litt voksen synes nå jeg [8|]
 
Synes det var temmelig drøyt av han å planlegge tur så kjapt etterpå uten å i det hele tatt prate med deg først! Hadde blitt ganske så forbanna selv jeg.
 
Mannen min og har noe han har lyst til å være med på en helg ikke lenge etter knøttet har ankommet. Han var veldig innstilt på det selv at det var dårlig timing og at han ikke kunne reise. Jeg har sagt at det er greit for meg at han drar, men har da alliert meg med min mor og at hun kommer på besøk den helgen så jeg slipper være alene. Satser på at det gir meg litt goodwill jeg kan bruke ved en senere anledning[;)]
 
Huff, jeg hadde seriøst klikka i vinkel hadde min foreslått det! Ikke nok med at du har gått gravid i 9 mnder og måtte ofre et og annet, men i tillegg skal du ha ansvaret alene en hel helg rett etter at ungen har kommet!

Det hadde IKKE blitt aktuelt her i gården..så Nei, synes IKKE du er urimelig!
 
dette er det jeg vil kalle et lite luksusproblem.

Har ei veninne som nettopp fikk nr2, å hun er alene stort sett 24/7 pga samboern er på jobb (jobber med transport så han er ofte borte mange dager/uker i slengen.. å der sitter hun alene med TO barn !!

Det er ikke bare bare å bli pappa heller, kansje han kommer til å trenge en liten pause når barnet har kommet, dere kan ikke stoppe livene deres fordi det kommer en baby til verden.

jeg har selv en samboer som skal reise bort til mallorca helgen før termin (å jeg har termin på en tirsdag)
så jeg ser vel for meg at jeg ender opp alene på føden med storesøster på 3år under armen, men har fortjener en tur.. jeg liker det ikke men sånn er det [;)]
 
Jeg hadde ikke go tatt det, vist det var nett etter. Men senere så kunne jeg kanskje gått med på det og da hadde jeg reist til min foreldre vist de bor nerme da sef osv. Men jeg vet hvordan det er, for han min er enda ikke over ungdomsfakter. Har sotte mange kvelder og helger alene for han har vert på fest eller trent eller reist hjem for å skur på bilen (hjem til hans foreldre orker jeg ikke være uten han er med meg "hele tiden" og ikke 10 timer i verkstaden) Men jeg har funnet meg i det da, men denne gangen ville han på konsert dagen før termin men det er uaktuelt. Med første var han på julebord kvelden før termin og var dritings når han kom hjem!
jeg ville ikke funnet meg i det at han reiste etter babyen er kommet. Vertfall ikke så snart etter. Du trenger støtte etter fødselen også, du er jo i barsel! og kan være lett sårbar da også.
 
ORIGINAL: zagganini

Har dere barn fra før? Grunnen til at jeg spør er at min erfaring er at man må fortsette livet selvom man får ett barn, viktig gjøre

ting dere pleier gjøre selvom dere kanskje må begrense dere litt. Livet blir heftig om alt skal dreie seg om ungen. Jeg tror heller

jeg ville forklart at han kunne reise men ikke hele helgen. han fikk være tilstede ta barnet på søndag i allefall så kan heller du be

en veninne på lørdag og han være borte lørdag. Det var slik jeg og min samboer overlevde småbarnsperioden med tre små. Nå

er jeg mer avslappet nå skal jeg ha en attpåklatt min mann er borte jobber i nordsjøen samt at han har lederverv som går på

fritiden, men det er helt greit så lenge han er tilstede på min planet når han er hjemme her med oss.

Lykke til. Forsøk med kompromisser det lønner seg fremfor forbud. Lettere for deg når du vil ha barnefri en kveld også.


Jeg er ganske enig med deg. Vi har et barn på to år og har prøvd å være med på mye av det samme selv om han kom til verden.
Kanskje din mann kan velge en helg som ikke er så nærme fødselen. Forstår du ikke vil sitte med en nyfødt alene. Det hadde ikke jeg heller gått med på. Han vet ikke hvilken form du kan være i etter fødselen, kanskje du trenger han der hele tiden..Håper dere får ordnet opp.
 
ORIGINAL: RenathePro

Ville også nekta han var det meg.. En er to om å få barn, selv om vi sitter der med maten, så kan mannen gjøre en god del andre ting. De første månedene ser jeg på som unntakstilstand uannsett hvor mange barn man har fra før av eller ikke. Vet aldri hva som dukker opp, og vil jo ikke akkurat gå på en jævla stor smell (psykisk eller utslitt) bare pga gubben skal gjøre ting som før når det passer litt dårlig [8D]
Surmuler gubben din over dette på tidspunktet dette gjelder med en nyfødt i hus, så er det kanskje på tide å bli litt voksen synes nå jeg [8|]



Må signere denne jeg, kunne ikke vært mer enig.
Jeg venter nr 4, og synes virkelig man kan vente med egentid og turer til man har kommet i rutiner, man vet ikke hvordan livet med et nytt familie medlem vil bli.
Det kan gå på skinner, men også den motsatte vei...

Om livet må settes på hold i noen måneder hva har vel det å si egentlig.....det er jo ikke snakk om resten av livet.[;)]
 
Måtte bare nevne tråden for sambo i stad, og han var også helt enig med deg velonita!
Dessuten sa han at det skjer ikke så mange ganger i livet at man får barn, og da har man jo lyst å tilbringe tid med dem..og ikke kompiser
 
jeg personlig aynes vel han kan drøye det litt... i min lile boble så trodde jeg lissom at mannfolka ville tilbringe tid med den nye familien og bli kjent med bebisen!! Hadde mannen min planlagt noe sånn rett etter fødsel hadde jeg vel blitt litt grinete men!! Men tror ikke mannfolk helt forstår greia jeg... at vi faktisk bærer de små i 9 mnd og kkan ha det ganske så tøft og når de da endelig blir født så skl de på guttetur med en gang?? jeg sier bare HVA MED OSS???? Er vel egentlig vi som fortjener en velfortjent jentetur en helg og ikke omvendt!! Men det hdde vi jenter aldri tenkt på en gang!! Nei synes ihvertfall ikke det er dårlig av det og si at han ikke får lov kort tid etter fødsel!!
 
Godt å høre at noen av dere er enige med meg da hehe :)
Nei kjenner at det tærer litt når han oppfører seg, og han hører ikke så veldig mye på det jeg har å si, så jeg krysser fingra for at det vil bli bedre og at han vil innse at vi er to om dette..
Så da krysser man fingrene..
 
ORIGINAL: Gossip Girl

ORIGINAL: velonita

Min samboer satt nå og fortalte meg at han hadde planlagt å stikke bort en hel helg rett etter at ungen var født, for å dra på dataparty med gutta.
Og jeg ble jo helt paff, og fortalte han det at det var ikke aktuelt. Han kunne da virkelig ikke mene at han skulle stikke av en hel helg og forlate meg her med en nyfødt baby????
Joda, det var visst det han mente. Så ble han sur og grinete fordi jeg sa at det fikk han ikke lov til.
Er det virkelig fælt av meg å si noe sånt?
Er det virkelig for mye å forlange?
Mener han virkelig at jeg skal ha alt ansvaret for ungen mens han er og har det moro med gutta?!
Kjenner jeg blir litt pissed av det her [:'(]


Jeg hadde nok svart det samme som deg. Har gitt mannen min "forbud" mot reising de 6 første ukene, men det er fordi jeg skal ha keisersnitt og jeg ikke kan løfte mer enn babyen de første 6 ukene. Dette er vår nr. 3 så jeg trenger han til å ha litt ekstra ansvar for de andre to også. Mannen min reiser en del med jobben både utenlands og offshore så han hadde visst gitt beskjed til jobben om at dette ikke ble aktuelt før utpå høsten en gang. Ble veldig glad da siden han viste meg at han vil ta hensyn.

Kanskje dere kan avtale når det er ok for deg/dere at han reiser vekk en helg med gutta og hva du kan akseptere???

Tror nok de fleste mannfolk blir litt sure hvis vi nekter dem ting, men hva med en dialog og kompromis? Skjønner veldig godt du ble sur da han bare hadde planlagt det uten deg for jeg blir skikkelig grinete når gubben gjør dette mot meg, men han har lært seg med årene at dette sjeldent fører til noe bra og han har begynt å ta mer hensyn [:)]


Ja jeg tror nok vi må lage litt kompromisser på sånne ting. Men jeg liker ikke at han bare planlegger sånne ting uten meg, med tanke på at vi får et lite barn i hus, og vi er jo ferske på det her, så man vet jo faktisk ikke hva man går til. Tror han mener at alt kommer til å bli rosenrødt, og vi kommer ikke til å ha noen problemer, og at alt kommer til å fortsette spnn som før ungen kom, så må prøve å få han til å innse at livet er ikke sånn gitt..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp