Nahemah
Elsker forumet
Da har jeg kranglet med pappan til Sebastian igjen. Han bare plutselig kommer på døra her kl 7.30.
Og Sebastian sa ingenting til han så da spurte han "er det noe galt med deg eller, du er jo helt stum..."
Er det rart at han ikke har lyst til å si noe når han er vandt til at pappa kjefter hele tiden liksom? Sebastian kommer til meg og sier at Pappa bare kjefter på deg hele tiden han, og det er ikke lov. En unge på 3 år skal ikke trenge å oppleve sånt synes jeg da.
Jeg har vært på møte hos familivernkontoret pga situasjonen og lagt det frem sånn som det er at han er bare interessert i å krangle, (er ikke bare meg han krangler med, han har ikke noe kontakt med familien sin engang siden de er lei) den psykiske tilstanden hans og at han ikke tar medisiner, og at jeg har misstanke om at han ruser seg siden han har rare øyne og ansiktsutrykk hver gang jeg ser han. Og de sa at ut i fra det at hvis jeg lar han ha sønnen sin sånn som ting er nå går det på min omsorgsevne for ingen med vett i hodet setter barnet sitt hos en med psykiske problemer og rusproblemer...
Og når jeg sier dette til han så kommer han med utsagn om at han ikke skjønner hva jeg snakker om, for han ruser seg ikke osv...Og da sa jeg til han at hvis han har lyst til å ha kontakt med sønnen sin kan han selv ta kontakt med familivernkontoret og ta det derfra, men nei det gidder han ikke. Så sorry men da er det ikke mitt problem.
Jeg kommer selvfølgelig til å skjerme sønnen min mest mulig for dette. Men det er faen ikke lett når pappaen hans bare plutselig står på døra her og forventer at alt er greit.
Siden han ikke har noe sted å bo så har han ting nede i kjelleren her også har han noen småting som tallerkner glass osv...Og istad vrengte han av seg at han kommer å henter alle tingene sine på torsdag og forventer at alt skal stå klart til da!! Gud så frekk det går an å bli. Ikke nok med at jeg har vært snill og lånt han plass til tingene hans så han ikke trenger å kaste de, men jeg skal liksom pakke sammen for han og...? Og jeg sa til han at det kan du virkelig tro at jeg gidder. Og da skulle han plutselig ha med seg en salt og pepperkvern som er hans og en ussel klokke på veggen også tok han faenmeg snømåka mi som jeg har betalt for...Ikke barnslig i det hele tatt nei.
Sorry at jeg plager dere med dette men må bare få det ut...
Og Sebastian sa ingenting til han så da spurte han "er det noe galt med deg eller, du er jo helt stum..."
Er det rart at han ikke har lyst til å si noe når han er vandt til at pappa kjefter hele tiden liksom? Sebastian kommer til meg og sier at Pappa bare kjefter på deg hele tiden han, og det er ikke lov. En unge på 3 år skal ikke trenge å oppleve sånt synes jeg da.
Jeg har vært på møte hos familivernkontoret pga situasjonen og lagt det frem sånn som det er at han er bare interessert i å krangle, (er ikke bare meg han krangler med, han har ikke noe kontakt med familien sin engang siden de er lei) den psykiske tilstanden hans og at han ikke tar medisiner, og at jeg har misstanke om at han ruser seg siden han har rare øyne og ansiktsutrykk hver gang jeg ser han. Og de sa at ut i fra det at hvis jeg lar han ha sønnen sin sånn som ting er nå går det på min omsorgsevne for ingen med vett i hodet setter barnet sitt hos en med psykiske problemer og rusproblemer...
Og når jeg sier dette til han så kommer han med utsagn om at han ikke skjønner hva jeg snakker om, for han ruser seg ikke osv...Og da sa jeg til han at hvis han har lyst til å ha kontakt med sønnen sin kan han selv ta kontakt med familivernkontoret og ta det derfra, men nei det gidder han ikke. Så sorry men da er det ikke mitt problem.
Jeg kommer selvfølgelig til å skjerme sønnen min mest mulig for dette. Men det er faen ikke lett når pappaen hans bare plutselig står på døra her og forventer at alt er greit.
Siden han ikke har noe sted å bo så har han ting nede i kjelleren her også har han noen småting som tallerkner glass osv...Og istad vrengte han av seg at han kommer å henter alle tingene sine på torsdag og forventer at alt skal stå klart til da!! Gud så frekk det går an å bli. Ikke nok med at jeg har vært snill og lånt han plass til tingene hans så han ikke trenger å kaste de, men jeg skal liksom pakke sammen for han og...? Og jeg sa til han at det kan du virkelig tro at jeg gidder. Og da skulle han plutselig ha med seg en salt og pepperkvern som er hans og en ussel klokke på veggen også tok han faenmeg snømåka mi som jeg har betalt for...Ikke barnslig i det hele tatt nei.
Sorry at jeg plager dere med dette men må bare få det ut...
