er det lov å vise glede?

L

lillegulli

Glad i forumet
jentene i juni13
Min bestevenninne og meg har alltid vært der for hverandre. Fra vi var små, har vi planlagt hvilken bil vi skal ha. hordan drømmemannen skal være. Hvem som blir gift først, og hvor mange barn vi skal ha. Hun giftet seg først, jeg fødte først. Enkelt og greit! Eller ikke? 



14. sep 2009 er dagen jeg aldri glemmer. Bestevenn og meg var på shopping. I bilen på vei hjem sa hun at jeg måtte stoppe for hun måtte fortelle meg noe. Jeg stoppet, begynte å gråte, fordi jeg skjønte på henne at noe var galt. Hun fortalte at hun og mannen hennes ikke kunne få barn. De hadde prøvd i over 3 år, uten hell. Da de gikk til legen viste det seg at de ikke kunne få. Hun fortalte også at grunnen til at de ikke hadde fortalt det før, var fordi de hadde håpet i behold. Vi gråt sammen, og jeg trøstet henne så godt jeg kunne, mens det stakk veldig i brystet. Jeg hadde de siste ukene følt meg dårlig. Hadde tatt et par negative graviditetstester, men følte forsatt at det var en mulighet. Så fort jeg kom hjem tok jeg en ny test. Den var...Positiv! Først hoppet jeg i taket. Jeg hadde jo lenge hatt lyst på barn. Så kom klumpen igjen.. Venninnen min..

 

Dagen etter følte jeg, jeg måtte fortelle henne det. Jeg så skuffelsen i øynene hennes. Hun sa." Så gøy! Gratulerer" Tom i blikket, og forsatte med" Jeg må vist løpe, har en klesvask som skulle vært hengt opp før..ee.. mannen kommer hjem".  Fra den dagen skjønte jeg at vennskapet vårt aldri ville bli det samme. Hele tiden mens jeg gikk gravid hadde jeg sånn en skyld følelese. Gråt daglig, og skulle ønske det aldri hadde skjedd. Jeg kunne ha ventet. Hvertfall til sjokket hennes over at hun var barnløs var over.



Den dag i dag, er gullungen min 1 år. Jeg elsker henne over alt på jord. Venninnen min som jeg traff daglig før, treffer jeg ikke noe særlig lengre. Hvis vi treffes, er stemningen rar. Er jeg en dårlig venninne som viser mitt elsk på min nydelig datter forran henne? Jeg klarer ikke å slutte å forgude de små øyenblikkene som hun gir meg. Smilene, latteren, og ikke minst kosestundene, selvom hun er tilstede. Alt dreier seg selvfølgelig ikke om barnet, men med en 1 åring på slep, tar hun mye av oppmerksomheten. 



Hva bør jeg gjøre? Hun er den bestevenninnen en jente kan ha, og jeg vil virkelig ikke miste det vi hadde!
 
Huff, sitter her med klump i halsen og tårene renner jeg. Det er virkelig urettferdig at ikke alle kan lage barn, ihvertfall når det er så etterlengtet som det er hos venninnen din :/ Men har de ikke tenkt på å adoptere og begynne den prosessen istedet?

Så klart har du lov til å vise glede over ditt barn, det er jo noe av det kjæreste du har! Er nok sårt for venninnen din, men synes faktisk at hun bør være glad sammen med deg jeg :( Dere var(er?) bestevenninner og da deler man mye i livet, både sorger OG gleder. Har du snakket ordentlig ut med henne? Kan være godt for henne å virkelig få tømme seg og si alle de "slemme" tankene hun også føler over at du har fått barn og hun ikke kan...

Vil sende deg en stor klem jeg, kan ikke være lett å se sin bestevenninne ha det på den måten, og at du får dårlig samvittighet over den største gleden her i livet.
 
Utrolig trist å høre, men du skal ikke ha dårlig samvittghet for at du viser kjærlighet ovenfor ditt barn... Mulig jeg er "streng" og ufølsom.. Men hun må forstå at andre ikke kan vise sånne hensyn til henne.. Og jeg syns at hun bør dele gleden din, ikke være sur på deg fordi du har fått noe hun ikke kan få..

Men hadde jeg vært deg, så hadde jeg satt meg ned med henne og fortalt akkurat hva jeg følte og tenkte, kanskje det blir lettere for henne å forklare hva hun føler da også??

Synd om vennskapet deres skal bli ødelagt av noe sånt altså..
 

jeg synes du skal snakke med venninnen din om dette. forklare hva du føler og at du både savner og ønkser å finne tilbake til det sterke vennskapet dere hadde.

Synes IKKE du skal ha dårlig samvittighet, synes heller hun skal glede seg over at du har fått barn. Og selv om hun ikke kan få barn kan ikke du være soledarisk og unngå  å bli gravid hele ditt liv.. Så stort rom bør det være mellom skikkelige venninner at man kan glede seg over den andres bragder og gleder.

Stor klem til deg vertfall :)

 

 
Kjære deg, dette var vondt å lese!!!



Selvfølgelig skal du vise glede!! Selvfølgelig skal du elske din vakre datter. Ingen skal få ta fra deg den kjærligheten du har til henne <3



Trist å høre at en så fantastisk begivenhet som å få barn har påvirket vennskapet deres negativt. Jeg skjønner at hun synes det er vondt og trist at hun ikke kan få barn, men samtidig synes jeg hun burde klare å glede seg over den vakre jenta du har fått, som hun kan være "tante" til.



Jeg ville absolutt ha spurt om en jentekveld, bare dere to, hvor du forteller henne hvor glad du er i henne og hvor mye du savner det dere hadde. Fortell henne at du så gjerne vil at dattera di skal få bli godt kjent med henne :) Fortell henne akkurat det du føler.



Et godt vennskap er det aldri for sent å redde <3



Lykke til. God klem til deg <3

 
Huff, dette var virkelig trist å lese. Føler veldig med venninnen din, kan ikke forstå hvor sårt det er å få en slik beskjed engang:/
Men jeg føler også med deg som har mistet en god venninne pga. dette.

Du har absolutt ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. Selvfølgelig skal du vise kjrælighet for datteren din selv om hun er i nærheten. Hun kommer til å oppleve at flere rundt henne får barn, og det er ikke noe å gjøre med, hun må bare lære seg å leve med det og glede seg på andre sine vegne (selv om det er lett for meg å si). Nå vet jeg ikke grunnen til at de ikke kan få barn (om "feilen" ligger hos henne eller han), så vet ikke om det er noen ting å gjøre med det i det hele tatt, men adopsjon er jo også et alternativ. Jeg tenker at kanskje du bør prate med henne, fortelle hva du føler, så kanskje hun forteller hva hun føler også. Kanskje det er godt får både deg og henne å ut litt ting.

Jeg tenker også at hun sikkert heller ikke har villet at ting skulle ende slik. Men ting har kanskje vært for sårt for henne rett og slett. Men slike ting hjelper det å prate om.

Håper virkelig dere finner ut av ting, stor klem til deg<3
 
Jeg tor du vet svaret selv. Selvfølgelig har du lov til å vise glede! Du skal ikke ha skyldfølelse for at du ble gravid når hun ikke kunne! Du er ikke en dårlig venninne som viser at du elsker din datter! Det er hun som må jobbe med seg selv. Og det er helt sikkert ikke lett. Klart det er vanskelig! Men du kan hjelpe henne på vei. Si at du synes det er en vanskelig situasjon. Vær ærlig med henne! På sikt er hun uansett nødt til å forsone seg med situasjonen, i hvert fall dersom et "mirakel" ikke skjer enten med hjelp, naturlig eller adopsjon. Lykke til! Håper dere finner tilbake til hverandre snart! 
 
Hei dere! Tusen takk for så fine tilbake meldinger. Jeg vet jeg ikke skulle ha hatt dårlig samvittighet, men det har jeg. Føler jeg gikk bak ryggen hennes. Planlagg et barn, uten å si det til henne. Hadde jeg fortalt henne det, hadde hun også fortalt om dere problemer.
Jeg tror virkelig også jeg må ta en prat med henne, men er så vanskelig. Hele vennegjengen til typen hennes planlagg sammen. De andre har både 1 og 2 barn nå. Nå begynner hennes vennegjeng også å få barn, og det blir nok bare verre og verre. Da jeg fortalte henne at hun kunne være tante til prinsessen min, og passe henne litt innimellom, svarte hun med" Jeg er allerede tante til 5, så det er ikke nødvendig. Det som er nødvendig er å bli en mor". 
Adopsjon er selvfølgelig et alternativ som er åpent for de begge, men det er en lang prosess desverre. 
Tusen takk igjen. Var godt å få luftet det fornoen.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp