er det lov å si?

frustubbis

frustubbis

*Stolt mamma*
Augustmødrene 2014
Jeg må bare få sagt det til noen... er jo ikke langt på vei, men jeg liker IKKE å gå gravid! Enten er magen oppblåst eller så er puppene for ømme til å ligge godt om natten, må stå opp hele tiden å gå på do klærne passer ikke lenger osv....

Men det som jeg kanskje tror er aller værst for min del, og som gjør hovedgrunnen er nok uvitenheten. Jeg vil ha ting gjort med EN gang, ikke gå i flere mnd å vente på at noe skal komme! Ikke kunne handle inn alt ennå fordi vi ikke vet om det er gutt eller jente... ikke si ting offentlig ennå... aaahhhh!!! det klikker snart!! LIKER DET IKKE!!
 
Hehe, er helt lov å klage. Er øm som rakker'n selv og alt jeg tar på meg viser magen til de grader. Er slitsomt å gå gravid når det er sånn, men når du kommer i mål så tenker du at det hele var SÅ verdt det:) så hold ut:)
 
jo også håper jeg på tvillinger da, en av grunnene er fordi da blir det keisersnitt uten diskusjon... men uten tvillinger så er jeg usikker... pga sykdommer jeg har så er jeg usikker på om kroppen tåler en vanlig fødsel... men så er det tøft for kroppen med keisersnitt også da... blææææ.... vente, usikkerhet, valg jeg ikke kan ta!

Godt å høre at klaging er lov... håper det blir litt bedre etter ul i morgen! Eller så blir det noen laaaaaaaaaange mnd!
 
Synes det er kjedelig å være gravid i første trimester og tungt de siste ukene.

Så vidt jeg husker fra sist gang var det stort sett kjekt og spennende å gå gravid i andre trimester :-)

Og ja: det er lov å si det!
 
En fødsel er en stor påkjenning på kroppen, men keisersnitt har sine ulemper etterpå. Kan ikke løfte, fare for infeksjon, smerter i såret. Men det er noe du må ta med jm etterhvert. Be om en fødselssamtale når du er ved oul.
 
Bare for å si det slik.
Jeg har hatt et veldig lett, og et langt i fra lett svangerskap bak meg, og jeg kan bare si en ting:
Jeg hater å gå gravid, uansett om det er et lett svangerskap eller ikke.
En uansett hvor mye jeg missliker det, så skal vi nå ha nummer 3 og det veldig planlagt.
Gevinsten når man er ferdig er bare helt fantastisk
 
Mom2be skrev:
En fødsel er en stor påkjenning på kroppen, men keisersnitt har sine ulemper etterpå. Kan ikke løfte, fare for infeksjon, smerter i såret. Men det er noe du må ta med jm etterhvert. Be om en fødselssamtale når du er ved oul.
Klikk for å utvide …

Jeg hadde en helt for j*** fødsel første gang, 52-54 timer, baby som satt bom fast, vakuum som ikke fungerte med det samme og så videre....
Neste var akutt KS.

Etter KS'et følte jeg at jeg mistet de 2 første ukene til babyen.
Var totalt utslitt, og hadde veldig vondt.
Måtte blant annet ha hjelp til å sette meg opp for å amme om natten.

Hadde jeg kunne velge ville jeg aldri ha valgt KS...
 
Du har helt lov å si det ;) Jeg hater å gå gravid i begynnelsen pga jeg alltid mister. Så jeg haaater å gå gravid - i hvert fall i starten. Alle symptomer og dårlig form rett ut vinduet :( Men hvis alt går fint, så er det jo verdens beste belønning :)

Når det er sagt så synes jeg det er veldig lov å klage, skrike, syns synd på seg selv og hate graviditeten ;)
 
Jeg liker ikke at det hemmer meg i hverdagen, det gjør jeg ikke, MEN når det er sagt synes jeg det er spennende også! Iallefall siden det er første gangen og en slags innvielse i noe jeg ikke før har kunnet være en del av. Men denne uroen... usj.
 
Jeg elsket å gå gravid sist. Nå føles det ikke helt virkelig enda.. Har ganske likt hittil mtp lite plagsomme symptomer.. De truet meg med KS sist pga div, jeg slapp, og gråt av glede da jeg hadde født, utrolig lykkelig for å slippe KS :) Her inne er det lov å klage, vi skal jo støtte hverandre :)
 
Klart det er lov å si det!
Selv prøver jeg hardt å "nyte" (jeg holdt på å tilte i forrige svangerskap av alle de henførte "nyyyyt"-kommentarene, relativt lett svangerskap til tross ;)) fordi hvis dette går bra blir det mitt siste svangerskap, og om det ikke går bra kan det godt være det blir det siste da også. Så når jeg f.eks. som akkurat nå syns synd på meg sjøl som ikke kan drikke hostesaft etter å ha hosta meg forderva i ei uke snart prøver jeg å heller tenke at jommen er det fantastisk fint å være snart ti uker på vei, hemmeligheten fremdeles i behold (selv om jeg kreperer etter å si det), slipper "nyyyyt"-kommentarene, etc etc. Også surfer jeg på babystæsj istedenfor å dra på trening (totalt blotta for energi) og håper formen tar seg betraktelig opp i andre trimester.. :)
 
Husker jeg misslikte sterkt å gå gravid med første, i allefall de siste ukene var jeg lei. Jeg klagde masse :P
Nå er jeg ganske fornøyd, tenker ikk emye på at jeg er gravid. Missliker kvalmen og det å være trett, men det går helt bra :) Klager min nød til sambo.

Jeg føler meg stort sett kjempeheldig som klarer å bli gravid og er takknemlig for hver dag spiren holder seg fast, for jeg vet utrolig godt at ingen av delene er en selvfølge.
 
Jeg nyter det ikke akkurat nå, når jeg er kvalm, trøtt og brekker meg/spyr, men når magen kommer, og man kan kjenne spark, DA syns jeg det er fint :) Gå å undre seg på hvem den lille personen er og glede seg til å hilse på den etterhvert. Slapp å bli "drittlei" av graviditeten forrige gang, da fødselen plutselig starta 2,5uke før termin. Mulig jeg blir fryyyyktelig lei hvis jeg går lenger denne gang...hehe :)
 
Heilt motsatt her, æ Ælske å gå gravid :)
 
fru_endelig skrev:
Jeg må bare få sagt det til noen... er jo ikke langt på vei, men jeg liker IKKE å gå gravid! Enten er magen oppblåst eller så er puppene for ømme til å ligge godt om natten, må stå opp hele tiden å gå på do klærne passer ikke lenger osv....

Men det som jeg kanskje tror er aller værst for min del, og som gjør hovedgrunnen er nok uvitenheten. Jeg vil ha ting gjort med EN gang, ikke gå i flere mnd å vente på at noe skal komme! Ikke kunne handle inn alt ennå fordi vi ikke vet om det er gutt eller jente... ikke si ting offentlig ennå... aaahhhh!!! det klikker snart!! LIKER DET IKKE!!
Klikk for å utvide …

For det første-så deilig at noen andre tør si det jeg tenker:)

Jeg hadde et helvetes svangerskap sist. Både psykisk og fysisk. Hyperemesis og skikkelig bekkenløsning, snakker krykker i seks mnd.. Like etter jeg ble gravid fant jeg ut at han som da var kjæresten min ikke var grei. Holdt ut pga dårlig selvtillit og at jeg håper bare han fikk se babyen ville han bli en annerledes person. Tenkte at alle trenger en sjanse til. Så fikk jeg vite at han skulle i fengsel å sone en lang straff. Slapp ut litt før men han var borte fra jeg var i uke 35 til babyen var 6 uker. Var kun med på bittelitt av fødselen. Ting ble ikke bedre og jeg fikk en voldsom depresjon. Ikke fødselsdepresjon. Jeg klarte å komme meg vekk til slutt. Har nå en kjæreste som er veldig snill og vi har vært sammen en del år. Han har ønsket barn lenge, men først nå klarte jeg å manne meg opp til å prøve. Når jeg endelig ble gravid ble jeg veldig glad. Føler meg velsignet som får lov å bære frem mitt eget barn, enda en gang. Men helt ærlig, jeg gruer meg. Ikke til fødsel, men til disse mnd før. Selv om omstendighetene nå er lykkelige, og ikke i nærheten av sist. Så er jeg så redd for å ikke klare å nyte det. Setter pris på å få lov, men ja, godt å høre det er lov å klage litt. Har heldigvis bra lege, jordmor og gynekolog som skal hjelpe meg til at dette blir et så bra svangerskap som mulig!! Lykke til jenter:)))) ta imot hjelp og ta vare på dere selv og babyene. Ingenting er nederlag, vi har verdens viktigste jobb foran oss noen mnd nå <3
 
En snikers to øre: det er så lov ig flere burde gjøre det. Er nå snart 5 måneder, og først nå begynnee det å bli koselig, når jeg kan kjenne spark og det synes ordentlig. Og nå kan jeg også begynne å rede litt :)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk
 
Jeg eeelsker å gå gravid! Men nå har jo jeg til nå, et veldig enkelt svangerskap også uten kvalme osv. Gleden når nok en helt ny dimensjon når vi når 12 uker. Håper håper vi kommer dit!! Men etter det er jeg sikker på at jeg kommer til å slite med rygg og bekken, så får prøve å nyte det nå :P
 
Jeg synes at dette er tøft og det tar på! Øm og vondt over alt, konstant på do, vondt i ryggen, vondt i halebenet, sover nesten hele tiden, konstant kvalm - fikk hypermesis og masse kviser, pluss jeg er stor som en hval, så det er vanskelig å bevege meg...hvor er den gravid-gløden folk snakker om??!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp