Er det lov å klage litt?:)

[Tykkelill]

Det er litt uff og akk om dagen.. jeg er så kvalm at jeg tror jeg dør, men har fått tips av en venninne om noe piller man kunne få hos legen..
Mulig det er hormoner og altså, men er alle dere glad hele tiden?:)
Dumt spørsmål, og misforstå meg rett: Jeg er rett og slett mest forundret over at JEG kunne bli gravid, og tør ikke helt glede meg til de mest kritiske ukene er over.. Det andre er at jeg aner utsikten til å føde alene....
Ikke fordi min kjære drar fra meg slik, men han skal til Afghanistan igjen i januar og blir til juni. Tviler på at vi klarer å "gjette" oss såpass frem at han er her.. Og han har bare 2 uker fri om gangen, samt 1 uke pappa perm..
 
Ergo gruer jeg meg litt.. Noen her som har født alene? Hva skal jeg/ burde jeg gjøre?
 
Og ellers, hva er igrunn fremdriften nå? Jeg har fått legetime i august, spiser folat og multivitaminer, og ligger unna sukker, og kaffe og cola.. ( litt  jug, drikker en av delene annenhver dag;) )
Ellers gjør jeg ikke så mye... går tur med hunden hver dag da, som før;)
 
Noen som har noen tips?
 Og takk for hjelp med avataren, dere som tipset meg;) I did it=))
 
Psst..Ellers er jeg glad altså, surver ikke så mye til vanlig...
 
 
 

 

[Tykkelill]

Ikveld er alt litt bedre:) Fikk Afripan av legen, tok en istad og når den begynte å funke, sovnet jeg gitt, sovet i noen timer nå, så om kvalmen blir heelt borte, blir jeg veldig glad:)

 

[Silje28]

Jeg er ikke bare happy hele tiden!! Kvalm, sur, grinete osv stakkars gutta mine, de får så det "flaggrer"! Gleder meg til pappan kommer hjem sånn at kanskje han kan "redde" dem fra meg av og til! Jeg prøver å ta meg sammen, å klarer det de dagene jeg ikke jobber. Da har jeg bedre tålmodighet med dem. Samvittigheten gnager hele tiden, å tårene kommer ganske fort!
 
Min venninne fødte helt alene. Hun synes ikke det gjorde så mye der og da, men etterpå var det ingen å snakke med som hadde vert der og skjønte hva hun mente...jeg kunne jo sette meg inn i det, men det er ikke det samme...å snakke med mannen sin var jo heller ikke så lett siden dette var første gang, og han ikke hadde noen erfaringer i det hele tatt...
Men tenk godt gjennom hvem du vil ha med deg i en sånn situasjon. Det er jo ganske intimt og følelses ladd opplevelse. Jeg vet ikke  hvem jeg ville hatt med meg på en fødsel om ikke min mann var med....