Er det lov å klage litt?

[Sekiro]

En ting som jeg har tenkt på i det siste er om det er lov å klage litt over det å være gravid når man ikke har komplikasjoner eller ekstremt mye ubehag?

Det er ikke komfortabelt å være gravid, men jeg føler at jeg strengt tatt ikke burde syte i det hele tatt. Har ingen komplikasjoner, ikke helseplager en tur til kiropraktor ikke kan fikse.... men jeg synes det er vanskelig å tilpasse meg den nye kroppen. Magemusklene samarbeider selvfølgelig ikke og det begynner å bli vanskelig å bevege seg. Føler meg alkerede som en sau som ligger på ryggen når jeg skal komme meg opp av sofaen...Jeg har vont i hoftene fordi jeg ikke klarer å ligge på rygg om natta. Fordøyelsen går supertregt og jeg har mye ubehag om jeg spiser bare litt mer enn det som skal til for å bli mett. Halsbrann oh yes.

Helt vanlige og forventete vonter og irritasjoner som kommer av å være gravid, med andre ord. Men er det innafor å føle at det er litt slitsomt likevel? Jeg bekymrer meg også litt over at ting føles slitsomt allerede med litt over 16 uker igjen og skal bli mye større...

 

[Tigerbaby]

Det er helt lov å føle seg blæhh selv om det er "uten komplikasjoner", graviditet er en heftig påkjenning for kroppen!

 

[Sushi]

Klag i vei! Spiller ingen rolle hvor store eller små plagene dine er eller hva de er for noe. Du har all rett til å klage hvis du føler et behov for det Er en grunn til at det finnes klagetråder på forumer, bruk dem

 

[Snuffiluffi]

Graviditet er både tungt fysisk og psykisk, selv om man ikke har et unormalt svangerskap. Så det er lov å klage! Er vel en grunn til at det er damer og ikke menn som går gravide... hadde ikke takla 9 mnd med «man-flu/man-preggers» klaging ass!! Så det lille vi klager må vi få lov til.

 

[Sonniken]

Selvsagt er det ikke bare lett heller! Må være lov å føle det man føler! <3

Jeg er sinnsykt sliten for tiden, de to siste dagene har jeg følt meg helt utkjørt.. har bare lyst å grine, for jeg orker nesten ikke noe.. Bare det å ta de få øvelsene jeg har fått av kiropraktor føles som et forferdelig tiltak

 

[Sekiro]

Tusen takk for kommentarene. Blir litt lettere å akseptere følelsen

Jeg har generelt vanskelig for å akseptere at kroppen begrenser meg og kan presse for hardt på. Fikk et lite brudd i ankelen under ett løp for noen år siden, men trodde der var "kun" forstuing, teipte ankelen og løp 10 km i tillegg til de 8 jeg hadde løpt til da.

Men jeg føler meg fortsatt litt dramaqueen av å klage over at det er kjipt å komme seg opp av sofaen

 

[Knøttet2017]

Klag i vei!
Å ikke ha kontroll over egen kropp og plutselig føle seg som en velta sau er ikke noe ålreit, selv uten vondter sånn ellers

 

[Moderator Kristin]

Helt innafor å klage!

 

[Malli93]

Det er fult lov! Har selv ingen «ekstraplager», men føler fortsatt det er slitsomt å være gravid.. Tenker at det er ingen konkurranse i hvem som har mest/minst plager eller hvem som har mest vondt etc. Så du har fult lov å klage på lik linje med andre som kanskje har mer plager

 

[Schrödinger]

Det er helt innafor ja, liker veldig dårlig å være gravid selv om jeg ikke har noen plager annet enn å være utilpass

 

[Villkvinne]

Slitsomt ja! Er i samme situasjon som deg, men føler meg mer som en hval på land enda jeg ikke har endret kroppsfason eller lagt på meg noe nevneverdig. Magemusklene fungerer rett og slett ikke på samme måte! Jeg blir tungpusten av å gå opp trappa, og måtte ta flere pauser da jeg prøvde å støvsuge på hytta i dag.. sånn var det ikke før. Og så blir jeg varm, og da blir utholdenheten enda litt begrenset...

Så ja, klag litt det er godt for psyken!

 

[smørblomst85]

Så klart det er lov å klage! Er jo alltid noen andre som har det værre. Det gir jo ikke mer eller mindre lov til å klage fordi.
Men sånn er det jo når man har det bra, og er fornøyd med alt også. Alltid noen som har mer, eller har det bedre, eller er heldigere. Men er jo like lov til å være glad allikevel.

 

[Kitty]

Jeg føler meg til tider som en flodhest. Det er absolutt lov å klage, selv om "det er å forvente" som mange sier Men det gjør det ikke akkurat lettere når man står og vil gjøre alt sammen, men det er en mage i veien, eller en rygg som protesterer

 

[Naomi R]

Lov å klage litt! Jeg har fått litt tilsnakk av mannen som syns det blir litt vel mye fra min side, men altså... det får han finne seg i. Menn sine kropper slipper billig unna graviditet/fødsel og barseltid!

 

[Moderator Astrid]

Selvfølgelig er det lov å klage litt! ♡♡

 

[EnduroFrue]

En ting som jeg har tenkt på i det siste er om det er lov å klage litt over det å være gravid når man ikke har komplikasjoner eller ekstremt mye ubehag?

Det er ikke komfortabelt å være gravid, men jeg føler at jeg strengt tatt ikke burde syte i det hele tatt. Har ingen komplikasjoner, ikke helseplager en tur til kiropraktor ikke kan fikse.... men jeg synes det er vanskelig å tilpasse meg den nye kroppen. Magemusklene samarbeider selvfølgelig ikke og det begynner å bli vanskelig å bevege seg. Føler meg alkerede som en sau som ligger på ryggen når jeg skal komme meg opp av sofaen...Jeg har vont i hoftene fordi jeg ikke klarer å ligge på rygg om natta. Fordøyelsen går supertregt og jeg har mye ubehag om jeg spiser bare litt mer enn det som skal til for å bli mett. Halsbrann oh yes.

Helt vanlige og forventete vonter og irritasjoner som kommer av å være gravid, med andre ord. Men er det innafor å føle at det er litt slitsomt likevel? Jeg bekymrer meg også litt over at ting føles slitsomt allerede med litt over 16 uker igjen og skal bli mye større...

Dette her kunne det vært meg som hadde skrevet! Så det er veldig godt at det er andre som har det akkurat sånn som meg.
Jeg har hele tiden fått høre at det er så fantastisk å være gravid, at det er det flotteste og fineste i verden.
Men helt ærlig, dette er ikke noe fantastisk i det hele tatt.
Jeg har hatt en veldig enkel graviditet så langt, har ikke engang vært kvalm. Men jeg har de dumme symptomene, som man liksom ikke kan snakke om. Og halsbrann i haugevis!
Når jeg prøver å snakke med vennene mine som har vært gravide tidligere, så er det bare svar å få om at jeg ikke må klage for de var kvalme i 3-9 måneder og hadde masse komplikasjoner. Så da føler jeg meg bare dum som klager.
Kjæresten er veldig snill og grei da, så han kan jeg klage til.
Men det verste er vel kanskje at jeg endelig hadde gått ned 10 kg før jeg ble gravid og krympet litt både her og der, men nå er alt tilbake og litt til.
Jeg får spørsmål fra fremmede om jeg skal ha tvillinger, og når jeg sier at det bare er en, så sier de at jeg er svær.
Jeg klarer snart ikke å komme meg opp fra liggende til sittende stilling uten å rulle meg ut av seng/sofa for så å sette meg ned igjen.
Jeg vurderer sterkt å bare la hu i magen være enebarn, men det er visst ikke snakk om i følge typen..

Men at det er så flott og fantastisk å være gravid er jeg ikke med på.

 

[Malli93]

Lov å klage litt! Jeg har fått litt tilsnakk av mannen som syns det blir litt vel mye fra min side, men altså... det får han finne seg i. Menn sine kropper slipper billig unna graviditet/fødsel og barseltid!

Helt enig! Synes menn burde være myyye mer forståelsesfulle mtp hvor mye de «slipper unna» ved graviditet/fødsel

 

[Villkvinne]

Altså, hvor "ille" man har det kommer jo helt an på hva man har opplevd tidligere.
Og bare fordi man ikke har opplevd noe slikt som kvalme i 9mnd så betyr jo ikke det at det du synes er ille ikke er vanskelig for deg..

Og hvis vennene dine ikke klarer å føle medfølelse for deg så synes jeg synd på de vennene som er for selvopptatte til å kunne se at du også kunne trengt litt støtte.

Jeg har hatt en kjempefint svangerskap selv, men med en spiseforstyrrelse lagt bak meg så betyr det faktisk av hver dag er en kamp om å fortsette å spise, fordi det er så lett å la være. Og fordi jeg hittil ikke har gått opp i vekt. Noe som også potensielt skremmer meg, men som jeg kjemper med nesten hver dag.

Så fortell meg at min kamp ikke er like ille som 9mnd kvalme....