Er det greit å true barnet med ris?

Husarrest og ris er to forskjellige ting. Det ene er å true med vold og det andre er å true med straff.


Nå er det ikke lov å true noen i det hele tatt egentlig. Men forskjellen er vel skremmende trusler og forklaring av konsekvens.
Mener du at det er ulovlig å bruke husarrest/andre konsekvenser som straff? Eller er det ulovlig å legge det fram som en trussel? Eller..?
 
Husarrest og ris er to forskjellige ting. Det ene er å true med vold og det andre er å true med straff.


Nå er det ikke lov å true noen i det hele tatt egentlig. Men forskjellen er vel skremmende trusler og forklaring av konsekvens.

Selv ser jeg ikke poenget med straff i barneoppdragelse. Det undergraver jo læring i konsekvenstenkning og forsterker egosentrismen barna har. Jeg forklarer barna hva som er den naturlige konsekvensen av en handling. Jeg ønsker å lære barna hvorfor man feks ikke skal slå/stjele/lyve osv. Ikke fordi da får man husarrest. Feks jeg velger jo å ikke stjele andres eiendom fordi jeg vet det er uetisk og jeg vet hvilke konsekvenser det har for den som eier det, ikke fordi jeg kan komme i fengsel.

Jeg ser ikke på det som trussel å si om du ikke oppfører deg ute må du inn. Det er en naturlig konsekvens for dårlig oppførsel ute.
Og noen ganger må man ty til en tøffere konsekvens enn nå tar vi en prat om det du gjorde. Vi prater barna i hjel ofte, det lærer de ikke noe av. Ser ikke noe galt i å bruke ordet husarrest heller, blir det samme som å si nå må du gå inn.
Men som jeg skrev dette har skjedd kanskje 1 gang på mine 9 år som mamma, mine barn er innebarn å jubler når de må inn. Så det er ikke en konsekvens for de[emoji57]
Vi bruker forskjellige ord og utrykk, men egentlig ganske enige slik jeg leser ditt innlegg.
Men at naboen truer mine barn med slik er ikke greit [emoji5]
 
Mener du at det er ulovlig å bruke husarrest/andre konsekvenser som straff? Eller er det ulovlig å legge det fram som en trussel? Eller..?

Nei, det er ikke ulovlig å bruke straff så lenge den ikke er fysisk (vold). Barneloven sier det ikke er lov å skremme eller true barn. Og som jeg har skrevet er det forskjell på å true og å forklare.
 
Jeg ser ikke på det som trussel å si om du ikke oppfører deg ute må du inn. Det er en naturlig konsekvens for dårlig oppførsel ute.
Og noen ganger må man ty til en tøffere konsekvens enn nå tar vi en prat om det du gjorde. Vi prater barna i hjel ofte, det lærer de ikke noe av. Ser ikke noe galt i å bruke ordet husarrest heller, blir det samme som å si nå må du gå inn.
Men som jeg skrev dette har skjedd kanskje 1 gang på mine 9 år som mamma, mine barn er innebarn å jubler når de må inn. Så det er ikke en konsekvens for de[emoji57]
Vi bruker forskjellige ord og utrykk, men egentlig ganske enige slik jeg leser ditt innlegg.
Men at naboen truer mine barn med slik er ikke greit [emoji5]

Det er ikke en naturlig konsekvens. En naturlig konsekvens er feks at hvis man slår, så kan vedkommende få vondt. Hvis man velger å bruke straff for dårlig oppførsel, så er barnet klar over at konsekvensen blir feks husarrest. Men det er ikke en naturlig direkte konsekvens. Det er et bevisst valg den voksne tar. Og hvis barnet skal vite om konsekvensen så blir det jo en trussel om straff "hvis du (ikke) gjør som jeg sier". Naturlig konsekvenser er ting som bare skjer av seg selv fordi handlinger påvirker hva som skjer.

Ja det handler om hva man legger av betydning av ord og utrykk. Men jeg bruker ikke straff i barneoppdragelsen.

Jeg er helt uenig i at de ikke lærer noe av prat. Mange ganger er ikke det nok alene. Men det betyr ikke at straff er nødvendig.
 
Husarrest og ris er to forskjellige ting. Det ene er å true med vold og det andre er å true med straff.


Nå er det ikke lov å true noen i det hele tatt egentlig. Men forskjellen er vel skremmende trusler og forklaring av konsekvens.

Selv ser jeg ikke poenget med straff i barneoppdragelse. Det undergraver jo læring i konsekvenstenkning og forsterker egosentrismen barna har. Jeg forklarer barna hva som er den naturlige konsekvensen av en handling. Jeg ønsker å lære barna hvorfor man feks ikke skal slå/stjele/lyve osv. Ikke fordi da får man husarrest. Feks jeg velger jo å ikke stjele andres eiendom fordi jeg vet det er uetisk og jeg vet hvilke konsekvenser det har for den som eier det, ikke fordi jeg kan komme i fengsel.

Ser ikke helt hvorfor du siterer meg her da, men jaja. :p
 
Absolutt ikke greit! Barn skal ikke trues!
 
Det er ikke en naturlig konsekvens. En naturlig konsekvens er feks at hvis man slår, så kan vedkommende få vondt. Hvis man velger å bruke straff for dårlig oppførsel, så er barnet klar over at konsekvensen blir feks husarrest. Men det er ikke en naturlig direkte konsekvens. Det er et bevisst valg den voksne tar. Og hvis barnet skal vite om konsekvensen så blir det jo en trussel om straff "hvis du (ikke) gjør som jeg sier". Naturlig konsekvenser er ting som bare skjer av seg selv fordi handlinger påvirker hva som skjer.

Ja det handler om hva man legger av betydning av ord og utrykk. Men jeg bruker ikke straff i barneoppdragelsen.

Jeg er helt uenig i at de ikke lærer noe av prat. Mange ganger er ikke det nok alene. Men det betyr ikke at straff er nødvendig.

Ja, da er vi uenig! For om barn hadde lært så lett at jeg slo Ole, han fikk vondt jeg gjør det aldri igjen så hadde vi ikke hatt problemer med at barn bruker vold og mobber andre om og om igjen idag, de hadde jo lært første gangen.
Jeg mener barn trenger mer en bare å prate med de hver gang. Noen ganger holde det med prat, noen ganger blir det konsekvenser av de de gjorde. Brukte mitt barn en stein for å ripe opp hele bilen til naboen tar ikke jeg kun å sier til mitt barn, se hva som skjedde nå, nå ble naboen lei seg for bilen sin. Så var vi ferdig med den saken. Det får nok litt større konsekvenser enn som så :)
Eller ett annet eksempel de vil ikke kle på seg på morgen, konsekvensen vår blir ikke da at de blir sendt i barnehagen i pysjen, konsekvensen blir at jeg kler på de. Og det får de beskjed om, gjør ikke du det, vil jeg gjøre det.

Men det finnes like mange måter å oppdra barn på som det finnes barn, ingen er heldigvis like :)
 
Last edited:
Det er ikke en naturlig konsekvens. En naturlig konsekvens er feks at hvis man slår, så kan vedkommende få vondt. Hvis man velger å bruke straff for dårlig oppførsel, så er barnet klar over at konsekvensen blir feks husarrest. Men det er ikke en naturlig direkte konsekvens. Det er et bevisst valg den voksne tar. Og hvis barnet skal vite om konsekvensen så blir det jo en trussel om straff "hvis du (ikke) gjør som jeg sier". Naturlig konsekvenser er ting som bare skjer av seg selv fordi handlinger påvirker hva som skjer.

Ja det handler om hva man legger av betydning av ord og utrykk. Men jeg bruker ikke straff i barneoppdragelsen.

Jeg er helt uenig i at de ikke lærer noe av prat. Mange ganger er ikke det nok alene. Men det betyr ikke at straff er nødvendig.

Her tenker vi forskjellig ser jeg.

Hovedinnlegget omhandler trusler om vold i mine øyne, det tror jeg vi er rimelig enige[emoji5]

Men når det gjelder konsekvensbruk er vi nok svært uenige.

For meg er ikke husarrest noe vi bruker men på jobb gir vi ofte en lignende konsekvens ved f.eks mild vold, la oss si Ole slår Per i friminuttet, da får Ole en advarsel av oss voksne "Per får vondt og hvis du ikke slutter med dette må du være inne i friminuttet" dette blir da advarsel/info om en konsekvens som kan komme dersom adferden ikke bedres. Jeg har ingen tro på at "han får vondt" alene hjelper på dagens barn og har klokketro på milde og forutsigbare konsekvenser i hverdagen. Ser på ingen måte på dette som straff, straff er for meg noe helt annet. Vil heller ikke si det er trusler npr man iformerer om konekvenser på forhpnd, det gir barna forutsigbarhet framfor å skremme de[emoji5]

Man skal selvfølgelig snakke med barna men for mye snakk får de faktisk ikke med seg og advarsel og konsekvenser er noe jeg mener barna trenger. Noen ganger må de se hva som skjer framfor å få forklart, er ikke foruten grunn at vi bruker mye konkreter i fag på skolen[emoji5]
 
Her tenker vi forskjellig ser jeg.

Hovedinnlegget omhandler trusler om vold i mine øyne, det tror jeg vi er rimelig enige[emoji5]

Men når det gjelder konsekvensbruk er vi nok svært uenige.

For meg er ikke husarrest noe vi bruker men på jobb gir vi ofte en lignende konsekvens ved f.eks mild vold, la oss si Ole slår Per i friminuttet, da får Ole en advarsel av oss voksne "Per får vondt og hvis du ikke slutter med dette må du være inne i friminuttet" dette blir da advarsel/info om en konsekvens som kan komme dersom adferden ikke bedres. Jeg har ingen tro på at "han får vondt" alene hjelper på dagens barn og har klokketro på milde og forutsigbare konsekvenser i hverdagen. Ser på ingen måte på dette som straff, straff er for meg noe helt annet. Vil heller ikke si det er trusler npr man iformerer om konekvenser på forhpnd, det gir barna forutsigbarhet framfor å skremme de[emoji5]

Man skal selvfølgelig snakke med barna men for mye snakk får de faktisk ikke med seg og advarsel og konsekvenser er noe jeg mener barna trenger. Noen ganger må de se hva som skjer framfor å få forklart, er ikke foruten grunn at vi bruker mye konkreter i fag på skolen[emoji5]

Det er også sånn at barn ikke forstår empati før de blir litt større, så med små barn så har det ingen hensikt å si at man ikke skal gjøre noe fordi den andre blir lei seg
 
Det er også sånn at barn ikke forstår empati før de blir litt større, så med små barn så har det ingen hensikt å si at man ikke skal gjøre noe fordi den andre blir lei seg

Viktig å forklare det, for de har samvittighet og forståelse for vondt og godt, men de ser ikke sammenheng mellom egne handlinger og "smerte" hos andre. Derfor må man forklare i svært korte trekk før man evt presenterer en konsekvens.
 
Ja, da er vi uenig! For om barn hadde lært så lett at jeg slo Ole, han fikk vondt jeg gjør det aldri igjen så hadde vi ikke hatt problemer med at barn bruker vold og mobber andre om og om igjen idag, de hadde jo lært første gangen.
Jeg mener barn trenger mer en bare å prate med de hver gang. Noen ganger holde det med prat, noen ganger blir det konsekvenser av de de gjorde. Brukte mitt barn en stein for å ripe opp hele bilen til naboen tar ikke jeg kun å sier til mitt barn, se hva som skjedde nå, nå ble naboen lei seg for bilen sin. Så var vi ferdig med den saken. Det får nok litt større konsekvenser enn som så :)
Eller ett annet eksempel de vil ikke kle på seg på morgen, konsekvensen vår blir ikke da at de blir sendt i barnehagen i pysjen, konsekvensen blir at jeg kler på de. Og det får de beskjed om, gjør ikke du det, vil jeg gjøre det.

Men det finnes like mange måter å oppdra barn på som det finnes barn, ingen er heldigvis like :)

Selvfølgelig lærer ikke barn av bare å snakke en gang. De trenger repetisjon, refleksjon og forståelse osv. På samme måte som at et barn ikke gjør noe galt igjen dersom det har fått husarrest som konsekvens. Eller mener du at om et barn får en straff så gjør det aldri det igjen? [emoji849][emoji23]

Jeg oppdrar ikke bare for å få lydige barn som gjør som jeg sier, jeg vil at de skal kunne ta egne selvstendige valg basert på hva de har lært. Og det de lærer jo bare at de blir straffet i ettertid dersom de gjør noe den voksne ikke vil.

Folk må gjerne sette ungene sine i husarrest så mye de vil for meg. Men jeg reagerer når det skrives at man MÅ gi mer konsekvens enn å snakke med barna og at straff er nødvendig. For det er det ikke, så da synes jeg du selv skal huske på det du selv skriver, at det finnes flere måter å oppdra barn på før du skriver at man MÅ gi en tøffere konsekvens. [emoji6]
 
Her tenker vi forskjellig ser jeg.

Hovedinnlegget omhandler trusler om vold i mine øyne, det tror jeg vi er rimelig enige[emoji5]

Men når det gjelder konsekvensbruk er vi nok svært uenige.

For meg er ikke husarrest noe vi bruker men på jobb gir vi ofte en lignende konsekvens ved f.eks mild vold, la oss si Ole slår Per i friminuttet, da får Ole en advarsel av oss voksne "Per får vondt og hvis du ikke slutter med dette må du være inne i friminuttet" dette blir da advarsel/info om en konsekvens som kan komme dersom adferden ikke bedres. Jeg har ingen tro på at "han får vondt" alene hjelper på dagens barn og har klokketro på milde og forutsigbare konsekvenser i hverdagen. Ser på ingen måte på dette som straff, straff er for meg noe helt annet. Vil heller ikke si det er trusler npr man iformerer om konekvenser på forhpnd, det gir barna forutsigbarhet framfor å skremme de[emoji5]

Man skal selvfølgelig snakke med barna men for mye snakk får de faktisk ikke med seg og advarsel og konsekvenser er noe jeg mener barna trenger. Noen ganger må de se hva som skjer framfor å få forklart, er ikke foruten grunn at vi bruker mye konkreter i fag på skolen[emoji5]

For mye snakk er mot sin hensikt. Det har vi avklart som en enighet før [emoji4] men det finnes mange alternativer da.

I de bhg jeg jobber i har man sluttet med å sette unger vekk. Det er i beste fall fordi de voksne ikke har kapasitet til å følge opp og må forhindre vold. Men barna lærer ingenting av det. Så barna taes ikke ut i fra situasjonen oh i "skammekrok" lenger, men heller bli værende i situasjonen med veiledning.

Jeg liker ikke tanken på at barna lar være å gjøre noe galt bare fordi det er de selv det går utover. At de driter i alle sndre, det eneste som betyr noe er hva som skjer mer det selv
 
Det er også sånn at barn ikke forstår empati før de blir litt større, så med små barn så har det ingen hensikt å si at man ikke skal gjøre noe fordi den andre blir lei seg

Empati er ikke medfødt men må læres ja, derfor er det viktig at man jobbet med det. Å lære barna å se andres perspektiv, istedenfor å lære at man bare skal holde seg unna noe bare fordi det går utover en selv. Barn er født sosialt innstilt og regulerer atferden sin fra foreldrenes reaksjon fra ganske ung alder [emoji1360][emoji4]
 
For mye snakk er mot sin hensikt. Det har vi avklart som en enighet før [emoji4] men det finnes mange alternativer da.

I de bhg jeg jobber i har man sluttet med å sette unger vekk. Det er i beste fall fordi de voksne ikke har kapasitet til å følge opp og må forhindre vold. Men barna lærer ingenting av det. Så barna taes ikke ut i fra situasjonen oh i "skammekrok" lenger, men heller bli værende i situasjonen med veiledning.

Jeg liker ikke tanken på at barna lar være å gjøre noe galt bare fordi det er de selv det går utover. At de driter i alle sndre, det eneste som betyr noe er hva som skjer mer det selv

Vi tar heller aldri den lette løsningen (ja jeg syns det er en lett løsning) at vi tar vekk barnet, vi viser ikke noen ut av klassen pga adferd, om det skjer så er det sammen med en voksen så ingen blir sendt i skammekroken her. Men vi har en god "bank" med konsekvenser som alle voksne vet om, så konsekvensene på vår skole er alltid samkjørte og forutsigbare, vi informerer først og bedrer ikke situasjonen seg blir det en konsekvens som selvfølgelig er tilpasset barnets alder og situasjonen i forkant, det kan for eksempel være å miste et friminutt for å ikke ha oppført seg passelig i et friminutt, da må man sitte inne med en voksen, det kan være å vaske veggen om man har tusja på veggen, rydde på toalett etter å ha griset det til (med vann/papir osv), har man snakket/forstyrret mye i timen må man være i en annen klasse neste time... mange konsekvenser men føler ikke noen er straff. Jeg føler dette gir barna mer forutsigbarhet. Vi legger på ingen måte empatien til side, det forklares alltid først og vi er nøye på å få frem følelsene hos den personen som ble offer i situasjonen, men funker ikke dette alene blir det altså en konsekvens, syns dette er en super måte å jobbe på, vi har høye trivselstall hos oss og vi har derfor dratt med oss dette hjem i oppdragelsen av våre egne barn[emoji5] konselvensene blir naturlig nok ikke like hjemme men jeg føler ikke det er straff å gi en konsekvens sånn generelt, ser heller ikke på det å avdvare i forkant som trussel heller.
 
Selvfølgelig lærer ikke barn av bare å snakke en gang. De trenger repetisjon, refleksjon og forståelse osv. På samme måte som at et barn ikke gjør noe galt igjen dersom det har fått husarrest som konsekvens. Eller mener du at om et barn får en straff så gjør det aldri det igjen? [emoji849][emoji23]

Jeg oppdrar ikke bare for å få lydige barn som gjør som jeg sier, jeg vil at de skal kunne ta egne selvstendige valg basert på hva de har lært. Og det de lærer jo bare at de blir straffet i ettertid dersom de gjør noe den voksne ikke vil.

Folk må gjerne sette ungene sine i husarrest så mye de vil for meg. Men jeg reagerer når det skrives at man MÅ gi mer konsekvens enn å snakke med barna og at straff er nødvendig. For det er det ikke, så da synes jeg du selv skal huske på det du selv skriver, at det finnes flere måter å oppdra barn på før du skriver at man MÅ gi en tøffere konsekvens. [emoji6]

Som sagt så bruker ikke jeg husarrest, for mine barn er innebarn så det vil være en belønning ;)
Men jeg mener at barn lærer mye fortere ved å gi de konsekvenser enn å bare snakke med de ;)
Jeg skriver om vår måte, og jeg har ikke fasiten for andres barn akkurat som du ikke har..
og det skrev jeg da også..
Men det er nok en grunn til at fler og fler av lærere og andre som jobber med barn sier at dagens barn mangler litt oppdragelse.
 
Last edited:
Vi tar heller aldri den lette løsningen (ja jeg syns det er en lett løsning) at vi tar vekk barnet, vi viser ikke noen ut av klassen pga adferd, om det skjer så er det sammen med en voksen så ingen blir sendt i skammekroken her. Men vi har en god "bank" med konsekvenser som alle voksne vet om, så konsekvensene på vår skole er alltid samkjørte og forutsigbare, vi informerer først og bedrer ikke situasjonen seg blir det en konsekvens som selvfølgelig er tilpasset barnets alder og situasjonen i forkant, det kan for eksempel være å miste et friminutt for å ikke ha oppført seg passelig i et friminutt, da må man sitte inne med en voksen, det kan være å vaske veggen om man har tusja på veggen, rydde på toalett etter å ha griset det til (med vann/papir osv), har man snakket/forstyrret mye i timen må man være i en annen klasse neste time... mange konsekvenser men føler ikke noen er straff. Jeg føler dette gir barna mer forutsigbarhet. Vi legger på ingen måte empatien til side, det forklares alltid først og vi er nøye på å få frem følelsene hos den personen som ble offer i situasjonen, men funker ikke dette alene blir det altså en konsekvens, syns dette er en super måte å jobbe på, vi har høye trivselstall hos oss og vi har derfor dratt med oss dette hjem i oppdragelsen av våre egne barn[emoji5] konselvensene blir naturlig nok ikke like hjemme men jeg føler ikke det er straff å gi en konsekvens sånn generelt, ser heller ikke på det å avdvare i forkant som trussel heller.

Å vaske veggen når man har tusjet er jo en naturlig konsekvens. Tenker ikke på det som straff i det hele tatt :) Og man truer jo ikke med det. Det blir liksom bare å ordne opp etter seg
 
Som sagt så bruker ikke jeg husarrest, for mine barn er innebarn så det vil være en belønning ;)
Men jeg mener at barn lærer mye fortere ved å gi de konsekvenser enn å snakke med de ;)
Jeg skriver om vår måte, og jeg har ikke fasiten for andres barn akkurat som du ikke har..
og det skrev jeg da også..
Men det er nok en grunn til at fler og fler av lærere og andre som jobber med barn sier at dagens barn mangler litt oppdragelse.

Det blir for lettvint å si at det er fordi ikke bar blir straffet. Det handler om mange ting. Jeg synes bla det er mye fordi foreldrene ikke setter grenser i utgangspunktet og ikke snakker med barna. De barnehageansatte av den "eldre garde" synes foreldre generelt snakker for lite med barna sine, altså i forkant og forteller og forklarer og lærer de om livet. Ikke etter en ugjerning. Mange andre grunner spiller inn også.
 
Å vaske veggen når man har tusjet er jo en naturlig konsekvens. Tenker ikke på det som straff i det hele tatt :) Og man truer jo ikke med det. Det blir liksom bare å ordne opp etter seg

Du ville blirt iverasket over hvor mange av dagens foreldre som mener det er både straff og misshandling av deres barn [emoji23]
 
Back
Topp