Er det farlig å bli kjempe sinna,

Smurfine79

Betatt av forumet
Kjærsten min har gjort så mange dumme ting nå at jeg egentlig nesten har bestemt meg for å gjøre det slutt. Jeg er så sinna at jeg freser :(
 
Ja men jeg er sinna sinna, så sinna at jeg ikke vet om jeg ønsker å få barn med han lenger, han har en dårlig personlighet og jeg ønsker ikke at mitt barn skal bli noe som han. :(
 
Ja men jeg er sinna sinna, så sinna at jeg ikke vet om jeg ønsker å få barn med han lenger, han har en dårlig personlighet og jeg ønsker ikke at mitt barn skal bli noe som han. :(

Regner med du allerede er gravid... Jeg har selv fått unge med en fyr som jeg over hodet ikke liker personligheten til i dag (han forandret seg med en gang jeg ble gravid)
Det finnes nok større drittsekker der ute enn han, men han klatrer langt opp på stigen i forhold til å være ett usympatisk egoistisk rævhål.

Men, min lille skatt, som snart er seks år og som aldri er hos pappaen sin (pappaen har valgt det sånn..) er verdens beste goeste snilleste hjelpsomme kjærlige vesen på jord. Litt fordi jeg har formet han dithen med å bruke gode ord og vise han kjærlighet fra han var liten.

Arv er en pittekyrendes liten del av personligheten, personligheten er hva vi foreldre former de til og de retningene vi leder de. Vi påvirker de, og uten farens påvirkning så slipper du at ditt lille barn blir sånn.

Og såklart, jeg påvirker min lille ubevisst og, og er nok endel jeg ikke påvirker. Men med å være en så god rollefigur jeg kan i de situasjonene vi er i til hverdags, og vise han kjærlighet og omsorg så tror jeg vi er på rett vei.

Og sinna, det har du og lov til å være! Altså her og nå på det som høres ut som din X nå.
 
Ja jeg er sinna og ja sånn det er nå så er det slutt, jeg har aldri vært så sint at jeg har ment forholdet er så jævlig over som det nå.
 
Ja jeg er sinna og ja sånn det er nå så er det slutt, jeg har aldri vært så sint at jeg har ment forholdet er så jævlig over som det nå.


Det trenger jo ikke ha stor betydning, men det er jo mange hormoner i kroppen nå som kan forsterke ting. Jeg har selv hatt en del følelsesmessige utbrudd, som jeg ser har vært mye styrt av hormoner.
Trenger ikke være slik i ditt tilfelle :) håper du finner ut av det. Uansett er det sikkert bedre å få ut sinnet enn å brenne inne med det :)
 
Klart det ikke er farlig! Kan være godt å få luftet det ut, og jeg har også lest at de som ikke går og holder på følelsene lever lengre. (Vet ikke helt hva det er basert på slags forskning, men:p )

Håper dere finner ut av det! Å være alenemor klarer du nok, er nok mest overgangsfasen som er tøff.
 
Alemortilværelsen skal jeg nok klare, men det frister ikke. Uff, men jeg får bare finne ut av det. Men jeg orket ikke å ha det slik.
 
Back
Topp