Er det dumt om de kommende besteforeldrene får vite det nå..?

MissDolly

Glad i forumet
Oktoberskatter 2014
Skal nemlig i rakfisklag hos mamma og pappa i kveld, og dit skal også svigers. Kan ikke spise rakfisk, kan ikke drikke, og har plutselig slutta å røyke... Mistenkelig?! Neeeeida. Klarer jo ikke å lure meg unna alt dette?! Eller har noen noe tips å komme med? :P
 
nei synes ikke det er dumt.. mamma er nok den første jeg kommer til å fortelle det til
 
Om det føles greit for dere å si det, ja da synes jeg dere skal gjøre det :)

Jeg endte opp med å si det til bestevenninna mi i går. Var på besøk hos henne, og var så heldig å få servert biff -men hun kunne ikke forstå hvorfor jeg absolutt skulle ha biffen så godt stekt :p Ja så da endte jeg opp med å forklare hvorfor jeg ville ha den slik :)

Og besteforeldrene kommer nok til å bli overlykkelige! :)
 
Her vet alle besteforeldrene og onkler og tanter det allerede. hehe...

Så lenge du synes det er greit at de vet det, så er det ikke noe problem å fortelle. Jeg har mistet tidligere, og er glad for at mine nærmeste visste om graviditeten før det, så var det lettere å være trist, og det var lettere å være bekymret neste svangerskap. Nå var vi så sjokka at vi MÅTTE dele det for å fordøye, og det er greit at de vet det uansett hvordan det går. Men det er klart - svangerskapet blir jo da enda lenger, på en måte, siden alle vet det og maser fra dag 1. ;) hehe
 
Det kommer egentlig helt an på deg selv. Jeg har hatt en ma, og da visste alle jeg var gravid og dermed måtte de jo også få vite at jeg mista. Jeg synes det var litt begge deler, på en måte godt å få støtte, og så fikk jeg vite at mange hadde mista også. For da kom de og fortalte at de hadde mista en gang de også (det normaliserte det litt liksom). Det gjorde det litt lettere, men samtidig syntes jeg det var greit å miste (oppdaget i uke 8), jeg hadde avfunnet meg med at ikke alt var som det skulle, og da er jeg ikke så glad i å prate om det og få rippet opp i det. Det var egentlig eneste minuset, men er jo klar over at det var pga min personlighet :)

Men som du sier. Det er jo plenty av grunner til at de skjønner det uansett om du sier det eller ikke. Og da ville jeg bare vært åpen og ærlig og sagt det som det var. Er det bare dine foreldre og svigers, så er det jo bare gledelig for de også!!
 
oppdater oss på hvordan de reagerte vis du evt sier det
 
Back
Topp