*Meya*
Elsker forumet
Skrev dette i en annen tråd, om begravelse og kranser, men tenkte lage en egen tråd om det. Fordi jeg ser jo at omgivelsene mine er litt annerledes enn oss ja. Selv innad i familien, men mine foreldre tenker jeg mest på, når jeg sier familie da...
Trist at det skal være så mye "rett og galt" i en såpass sår situasjon... Min far var forresten med på vår krans. Det var bare den på kisten. Søskenene til mamma sendte en blomst sammen (de er tre igjen) og noen av barna deres sendte egne. Har egentlig ikke telling på hvem som sendte hva, men det var i alle fall kun en krans på kista, og så rosene som barnebarna la ned under begravelsen, og liljen fra min beste venninne.
Selv det at barnebarna la ned roser under begravelsen, reagerte vistnok folk på. Det var liksom uhørt. Og når så i tillegg venninna mi gikk fram med en blomst, etter barnebarna, og i tillegg to barn som min mor hadde ett spesielt nært forhold til, det var like så uhørt...
De som reagerte på det, var ikke der engang...