Er det bare meg

[My heart]

Jeg må lufte noen tanker her..

Jeg har en ekstremt rettferdighetssans.
Ofte hvis jeg føler meg urettferdig behandlet får jeg sterke reaksjoner og føler meg frustrert, sint, sår og lei meg.. tenker alltid; hvorfor sa jeg ikke det og det.. hvorfor sto jeg ikke opp for meg selv osv.
Overreagerer jeg? Er jeg for sårbar? Osv. Det er også grunn til at jeg ikke alltid sier fra, for er redd det er jeg som overreagerer og redd det skal bli "styr"
Har vært sykmld i 3 uker nå fordi jeg er sliten og har er tom for energi.
Merker at jeg sliter med hukommelsen.. i går ringte jeg ei venninne for å avtale noe som barna skulle på.. i går kveld begynte jeg å lure på om jeg hadde snakket med henne eller om det bare var noe jeg hadde tenkt til.. jeg måtte inn på tlf min for å skjekke anrop.. først da kom jeg på at Joda.. jeg hadde ringt henne..

En får jo sykt mye tid til å gruble når en er sykmld. Samtidig klarer jeg ikke stå fullt i en stresshverdag med jobb nå. (Jobber 2 dager i uka, gradert sykmld)..

Drømmer også på natta at folk ikke liker meg, at jeg ikke Blir forstått..

Er det andre som har hatt det slik eller har noen gode tips?

 

[Tigerbaby]

Psykolog. Veldig greit med noe hjelp til å sortere tanker og følelser.

 

[Moderator Eve]

Du er nok ikke alene der

 

[Lutzern]

Høres kanskje ut som du er i en situasjon der du er ekstra sårbar og nærtagen? Er man sykemeldt er man jo i utgangspunktet langt nede...
Kanskje greit å oppsøke psykolog el?

 

[~Ønskebarn17&19]

Finne noen å prate med som kan hjelpe deg å sette ord på følelser og tanker.
Klem

 

[My heart]

Høres kanskje ut som du er i en situasjon der du er ekstra sårbar og nærtagen? Er man sykemeldt er man jo i utgangspunktet langt nede...
Kanskje greit å oppsøke psykolog el?

Snakker godt med legen min.
Tror det bare har bygd seg opp over tid. Stress på jobb, mye tid med lekser, et barn med ekstra behov som nå får god hjelp, husarbeid, mye alene med barna da mannen jobber borte. Har vært en intens høst på jobb og en intens høst på hjemmebane..
lufta har rett og slett bare gått ut av meg.
Setter høye krav til meg selv som mor, og føler konstant at jeg burde gjøre mer enn jeg egentlig orker og har energi til.
Følelsen av å ikke strekke til.
Veldig godt å jobbe et par dager i uka, godt å være sosial med venner og jeg føler meg ikke deprimert eller noe.
Pga barnet vårt som har litt ekstra har det vært slitsomt med skole- hjem kontakten. Fordi det har vært mye klaging. Noe som igjen gjør at jeg konstant er bekymret og igjen bruker mye tid på dette.

 

[Lutzern]

Snakker godt med legen min.
Tror det bare har bygd seg opp over tid. Stress på jobb, mye tid med lekser, et barn med ekstra behov som nå får god hjelp, husarbeid, mye alene med barna da mannen jobber borte. Har vært en intens høst på jobb og en intens høst på hjemmebane..
lufta har rett og slett bare gått ut av meg.
Setter høye krav til meg selv som mor, og føler konstant at jeg burde gjøre mer enn jeg egentlig orker og har energi til.
Følelsen av å ikke strekke til.
Veldig godt å jobbe et par dager i uka, godt å være sosial med venner og jeg føler meg ikke deprimert eller noe.
Pga barnet vårt som har litt ekstra har det vært slitsomt med skole- hjem kontakten. Fordi det har vært mye klaging. Noe som igjen gjør at jeg konstant er bekymret og igjen bruker mye tid på dette.

Tror kanskje ikke du skal ta en vurdering på hvordan du «er» i den situasjonen du er i nå... det er kanskje ikke et helt riktig bilde? Helt vanlig å ikke klare å konsentrere seg, glemme mye og ha lite energi når man har vært under stress lenge.

 

[My heart]

Tror kanskje ikke du skal ta en vurdering på hvordan du «er» i den situasjonen du er i nå... det er kanskje ikke et helt riktig bilde? Helt vanlig å ikke klare å konsentrere seg, glemme mye og ha lite energi når man har vært under stress lenge.

Skjønte ikke helt hva du mente her... er nå?

 

[~Ønskebarn17&19]

Har du tenkt noe på å snakke med noen ?