er det bare meg?

kailin

kailin

Glad i forumet
eller er det flere her som begynner å grue seg til etter fødselen?.. ! 

jeg har gått å gledd meg, og vært veldig utålmodig fra dag 1 vi fant ut at jeg er gravid. 
handlet inn og ordnet ut det meste, og nesten alt er i boks ca.. 
Synes tiden går nesten for fort nå, og jeg bgynner å stresse med alt som kan gå galt. 
Jeg er førstegangs, så har jo aldri vært borti dette før.. Gruer meg ikke noe særlig til selve fødselen, men det kan være fordi jeg ikke vet hva jeg går til ! haha.. 
Men jeg gruer meg veldig til den tiden etterpå. hva om vi får et barn med kolikk? hvordan vil jeg tolke å ha et barn som er våken veeeldig mye, eller gråte veldig mye etc.. 
hvordan vil mannen min takle å bli pappa til barn  nr 2?.. hvordan vil han behandle vårt barn i forhold til sitt eget barn på 5 år.. vil det være forskjellsbehandling? .. 
hva med ammingen? hvordan vil jeg takle å amme? 
eller hva med underlivet. hvordan vil det være i forhold til om jeg har revnet eller blitt klipt. hvordan vil sønnen til mannen min takle å bli storebror? han som har sagt hele tiden at han ikke vil ha noe lillesøster. hva om han reagerer med sinne osv..?
føler jeg kommer til å bli så alene med dette barnet, selv om jeg vet at jeg har den mest støttende mannen noensinne! 
Tenk om jeg kler på barnet feil, enten for kaldt eller varmt og hva om jeg ikke merker det eller ser det.. 
hva om jeg ikke får den mammafølelsene, eller tilknytningen til barnet? eller hva om jeg blir så sliten at jeg blir sint på barnet? hva med sexen?.. kan ikke si at vi har så mye sex akkurat nå, mye pga jeg har angst for å begynne å blø igjen, siden hver gang vi har hatt se så har jeg blødd. å hvordan vil det da bli etter fødsel? når kan vi ha sex igjen.. vil jeg ha angst for sex da? vil jeg være redd for alt mulig med det? hvordan kommer mannen min til å tenke og føle seg da.. går han i fra meg  eller er utro? .. 

ja som dere ser, dette er bare LITT av hva jeg tenker med for tiden! godt mulig hormonene snakker men fy så slitsomt dette kan være. 
har vært skikkelig nedfor denne helgen, og mannen har sett det. men jeg klarer ikke forklare hvorfor jeg har vært så nedfor, fordi det er så MYE! 

jaja.. 
 
Akkurat sånn følte jeg det med første!
Men du, det kommer til å gå bra!!!! Ikke tenk på at alt må være perfekt, prøv heller å slappe av innimellom alt kaoset;-)

De første dagene med babyen var jeg livredd!! Heldigvis tok barnepleierne godt vare på guttungen om natta, slik at jeg fikk sove og kommet meg til hektene. Den berømte morsfølelsen tok noen dager før jeg kjente, tror jeg var for redd for å gjøre feil.

Det jeg tenker mest på denne gang er at jeg skal slappe av, sove når babyen sover. Alt må ikke være perfekt
 
Mange av de samme tingene tenkte jeg også på da jeg ventet første baby :)
Men da hun kom, så gikk egentlig alt av seg selv :) 
Alt ble ikke nødvendigvis gjort helt etter boka, men vi gjorde ting på den måten som føltes naturlig, og alt har gått kjempefint :) ;)
Og hvis man har spm, så har man jo helsesøster som man kan spørre :)
 
Jeg vil begynne med å si noe som kan virke litt rart: Så bra at du tenker på disse tingene! Misforstå meg rett... Det er så altfor mange som ser på fødselen som et slags punktum, og at da er det "over". Men det er jo da alt begynner.... Det er mange som ikke tenker at amming kanskje ikke er verdens enkleste å få til, som ikke tenker på at man må gjennom disse kjipe renselsesblødningene i ukene etter fødselen, som helt glemmer å forberede seg på at det blir våkenetter, sår barnegråt, søskensjalusi osv. Det betyr ikke at alt blir vanskelig og at all "verstefallstenkningen" går i "oppfyllelse", men jeg tror man takler ting mye bedre hvis man har tenkt gjennom ting og er forberedt på at ikke alt nødvendigvis blir en dans på roser.

Jeg syns du skal prøve å snakke litt med mannen din om disse tingene, selv om det er vanskelig. Det er utrolig godt å få luftet ut slike tanker, og kunne diskutere "løsninger" sammen. Mest sannsynlig vil en slik samtale få deg til å slappe mer av og se at dere to står sammen som et team i barseltiden =)

Til slutt vil jeg si (til både deg og meg og alle andre):
DETTE KOMMER TIL Å GÅ SÅ BRA =)
 
Du er ikke den eneste, som du ser. Jeg tenkte også mye på en del av disse tingene før fødselen. 

Hovedsaken etter fødsel er å gjøre det som føles riktig for dere der og da. Hvis babyen får kolikk finnes det haugevis med triks og råd for hva man kan gjøre. Fordelen med at babyen da er på utsiden er at dere er minst to som kan bære, bysse, trøste, synge og bli smågale. Husk at du er ikke alene om dette :)

Og angående påkledning.. Det er ikke så lett, min gutt er 3,5 år og jeg sliter fortsatt. Det er bedre å kle på litt for lite enn altfor mye. Babyer som er kalde vil våkne og si fra. Sjekk med hånda di i nakken og på magen til den lille om temperaturen er grei, er babyen kald, svett eller helt fin? Ha på votter og tykke sokker, så er du berget :)

Alle blir vi slitne, noen før andre. Om du blir sint på barnet, så gjør det ingenting så lenge du ikke hyler det i øret eller rister det, satt litt på spissen. Morsfølelsen kommer ikke alltid med et pang, men den kommer. Og noen ganger må man jobbe litt for den. Men det er helt normalt. Veldig mange har ikke den eksplosive overdøsende morskjærligheten i det øyeblikket barnet sklir ut. Jeg ble en beskytter, løvemor. Ingen måtte røre ungen min med mindre de var godkjent først. Men morskjærligheten som tar tak i hjertet ditt og vrir det rundt, den kommer :)

De fleste er jo noe mørbanket og ømme nedentil etter fødselen, og sex er ikke det første man tenker på. I tillegg skal det renses ut masse gugg og det varierer hvor lang tid det tar. Men husk nå på at det er mange måter å vise nærhet og kjærlighet til hverandre utenom samleie. En klem, en massasje, gode ord og tillit er så mye viktigere i den tiden vi har foran oss. Vi bor heldigvid i et land med et godt helsevesen, skulle noe være galt nedentil kan det i de aller fleste tilfellene rettes på. 

Jeg håper du klarer å slappe av frem mot fødselen og ikke tenke for mye på vonde ting. Husk at det eneste som ikke hjelper etterpå er at du bekymret deg i forkant. Vet det er en klisje, men det er faktisk sant også. Og plutselig sitter du der med en herlig bylt i armene, og alle bekymringene er glemt :)
 
Dette går bra :-) får du barn med kollik så er det et helvete, men du må huske at det går over! Du kommer til å bli sliten og trøtt og ha tider du gjerne føler ting er håpløst. Men du kommer til å elske ungen, mer og mer for hver dag og uke som går.. Ting blir lettere og lettere jo lenger tid som går. Kan bli litt søsken sjalusi, men det går seg nok også til. Mannen kommer nok til å være like glad. Begge ungene sine :-) Forstår det er grusomt mye å tenke på og ta innover seg, men det som er så rart er at når ungen kommer så går det meste så automatisk... Er mye man må jobbe og jobbe med men alt går til slutt :-) Det at du tenker på disse tingene er jo kjempe bra for da er du nok mer klar for det etterhvert. Du blir nok innimellom sint på babyen/ ungen, men så lenge det ikke går for langt så er det naturlig... Vi er bare mennesker og når man ikke får nok søvn og blir sliten så blir det av og til slik :-S Stor klem til deg :-)
 

Princess88 skrev:
Mange av de samme tingene tenkte jeg også på da jeg ventet første baby :)
Men da hun kom, så gikk egentlig alt av seg selv :) 
Alt ble ikke nødvendigvis gjort helt etter boka, men vi gjorde ting på den måten som føltes naturlig, og alt har gått kjempefint :) ;)
Og hvis man har spm, så har man jo helsesøster som man kan spørre :)

Sign
 

hensja skrev:
Jeg vil begynne med å si noe som kan virke litt rart: Så bra at du tenker på disse tingene! Misforstå meg rett... Det er så altfor mange som ser på fødselen som et slags punktum, og at da er det "over". Men det er jo da alt begynner.... Det er mange som ikke tenker at amming kanskje ikke er verdens enkleste å få til, som ikke tenker på at man må gjennom disse kjipe renselsesblødningene i ukene etter fødselen, som helt glemmer å forberede seg på at det blir våkenetter, sår barnegråt, søskensjalusi osv. Det betyr ikke at alt blir vanskelig og at all "verstefallstenkningen" går i "oppfyllelse", men jeg tror man takler ting mye bedre hvis man har tenkt gjennom ting og er forberedt på at ikke alt nødvendigvis blir en dans på roser.

Jeg syns du skal prøve å snakke litt med mannen din om disse tingene, selv om det er vanskelig. Det er utrolig godt å få luftet ut slike tanker, og kunne diskutere "løsninger" sammen. Mest sannsynlig vil en slik samtale få deg til å slappe mer av og se at dere to står sammen som et team i barseltiden =)

Til slutt vil jeg si (til både deg og meg og alle andre):
DETTE KOMMER TIL Å GÅ SÅ BRA =)

Må bare signere denne, for er så enig. Og BRA at du er klar over alt som kan skje. Det er jo ditt beste utgangspunkt:) Vi har termin på samme dag ser jeg;) hvem av oss blir først ut? ;) uansett hva som skjer, uansett hvor tøft det kan bli, er det VERDT DET! Hvert skrik og våkennatt blir glemt så fort du får se det første smilet, høre latter og første ord.
 
Så otroligt gott att du har satt ord på alla bekymringar och funderingar du har kring detta!Det hade lika gärna kunnat vara jag som gjort inlägget:-) Det hjälper stort på att det inte bara är jag som är fylld av dessa tankar!
Stor kram till dig, och tack till alla som svarat så gott!
 
Jeg sier som alle andre her....Det kommer til å gå kjempe bra! Alle har forskjellige oppleveleser og alle overlever:-) Gjør det som faller naturlig og ikke fokuser på at alt skal være så perfekt og lykkelig. Det er lov å være frustrert, trist, lei etc, men det blir fort glemt alt sammen. Ellers hadde ingen av oss fått flere barn. Hos meg kom ikke morsfølelsen før storesøster var 3 mnd, men da eksploderte det. Sex hadde vi ikke før det var gått over 8 uker og det var fordi jeg ikke var klar før da. Sex blir litt anderledes i starten, men vips så er alt som det en gang var:-) Gi det litt tid så føles det ut som du har hatt jobben som Mamma hele livet og alt vil tilslutt ligge i fingertuppene. Husker så godt den føste tiden med amming. Satte meg kjempe godt til rette i sofaen med masse puter og styrte på, etter 2 mnd kunne jeg sitte på en krakk på en kaffe med beina i kryss og amme mens jeg spiste sandwich...haha. Men det er godt du sette ord på bekymringene dine, er ikke alle som er flinke til det. Du må nok innse at det blir litt "tøft" i starten, det kan man ikke se vekk ifra, men det er bare en liten fase i det fantastiske livet du kommer til å få!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp