Er det bare meg...?

Mrs White

Mrs White

Forelsket i forumet
Min lille er 11 dgr gammel nå og jeg har omtrent ikke vært utenfor huset... Er det bare meg? Jeg er så sliten og svimmel, så hver gang lillen sover må jeg legge meg nedover, og når han er våken er det amming som gjelder så blir liksom ikke tid til å gjøre noe annet om dagene, foruten å spise og noen toalettbesøk forstås.. Jeg kan nesten ikke se for meg at jeg noen gang skal få til det der med å ha et litt mer "normalt" liv - hehe. Men det kommer vel? Jeg gruer meg litt til pappaen skal tilbake på jobb fra tirsdag av, da blir det enda mindre tid til å gjøre ting.. Er det flere som ikke har "kommet igang" enda? Føles liksom ut som at alle er oppegående fra dag 1 :-)
 
Jenta vår blir tre uker på mandag.
Har ikke hatt tid til å ta igjen søvn enda jeg :s
Hun har kolikk og sover så og si aldri.. Når hun først sovner så må jeg ornde alt jeg ikke har rukket å tatt.
Støresøster har vært kjempe syk, innlagt på sykehus så jeg føler babyen er flere mnd gammel. Det har skjedd så mye på så kort tid.

Sov mens du kan og nyt dagene! :)
 
dette er barn nummer to, og hun er 3 uker, og jeg har kommet meg ut først nå, littegrann, er ikke så lett.. må planlegges og ammes og tilrettelegges. jeg stresser ikke så mye med det. jeg tror at jo mindre jeg stresser med det, jo bedre er det for min lille. jeg sysler heller med forskjellige saker i heimen
 
Som trebarnsmor er det hverttfall veldig hektisk, og jeg føler av og til at det blir for mye aktivitet om dagene! Hun var ikke 1 uke gammel en gang, da jeg hadde med alle tre ungene på fritidsaktiviteter og daglig henting/bringing i barnehage.. Mannen gjør det når det passer i forhold til jobben altså, men han reiser en del og det faller mest på meg. Det går helt greit altså, jeg klager ikke - og jeg har alltids noen i nærheten å spørre dersom det er krise, om hjelp med barna;)

Men jeg husker veldig godt da jeg fikk nr. 1, da var det helt annerledes.. Var i fin form, men det var så utrolig mye mer slitsomt og overveldende å få baby:)
Mistet du en del blod? Kanskje derfor du er svimmel tenker jeg..? Jeg er bare generelt mer sliten i ryggen, og fryktelig distre... Ammetåke!! Gleder meg til mamman min kommer om noen uker, da skal jeg slappe av...
 
Er nr. 2 her, og det har vært ganske likt begge gangene. Jeg har vært i fin form og klar fra dag 1 til å møte omverden :)

Var med og hentet i barnehagen på vei hjem fra sykehuset, og på babysang da hun var 5 dager, på dans med storesøster da hun var en uke gammel osv. :)

Men har hørt om og sett andre som trenger litt tid før de er klare for alt dette, og har mer enn nok med den nærmeste familie og hjemmets fire vegger.

Vi takler det nok forskjellig. Så det meste er nok normalt tror jeg :)
 
Her nærmer lillemor seg 2 uker også, og jeg har ikke vært så mye ute heller. Men det har i grunn vært et bevisst valg også, vil konsentrere meg om å få til ammingen, og det har jeg strevd litt med. I tillegg sa de på det sykehuset jeg fødte at man ikke burde ta med babyen så mye rundt i starten. Har trillet et par små turer, men har vært veldig lite sosial med andre. Dette er mitt barn nr.2 og merker at jeg er mye mer avslappet enn med nr 1, men kjenner at jeg trenger litt tid til å komme til hektene allikevel. 
 
jeg var på butikken samme dagen jeg kom hjem ifra sykehuset (dagen etter jeg fødte). måtte ha morsmelkerstatning osv. så har jeg levert/henta barna i barnehagen nesten hver dag siden jeg kom hjem og vært på butikken, hs og veid osv. men noen trilleturer blir det ikke for det er det alt for kaldt til enda.
 

Tre-må-det-være! skrev:
Som trebarnsmor er det hverttfall veldig hektisk, og jeg føler av og til at det blir for mye aktivitet om dagene! Hun var ikke 1 uke gammel en gang, da jeg hadde med alle tre ungene på fritidsaktiviteter og daglig henting/bringing i barnehage.. Mannen gjør det når det passer i forhold til jobben altså, men han reiser en del og det faller mest på meg. Det går helt greit altså, jeg klager ikke - og jeg har alltids noen i nærheten å spørre dersom det er krise, om hjelp med barna;)

Men jeg husker veldig godt da jeg fikk nr. 1, da var det helt annerledes.. Var i fin form, men det var så utrolig mye mer slitsomt og overveldende å få baby:)
 Mistet du en del blod? Kanskje derfor du er svimmel tenker jeg..? Jeg er bare generelt mer sliten i ryggen, og fryktelig distre... Ammetåke!! Gleder meg til mamman min kommer om noen uker, da skal jeg slappe av...
Helt enig! Overgangen fra null til en er større enn fra en til to. Selv om jeg har mer å gjøre nå...

Min lille vil ikke ligge alene å sove. Så jeg sitter stort sett klistret til sofaen med han på fanget. Min første var også sånn. I løpet av maks tre minutter etter jeg prøver å legge han fra meg, våkner han og skriker. Og da er det kun pupp som gjelder, og de er så utrolig såååååååre!!! Derfor er det best å bare ha han på fanget, han spiser ofte nok uansett, sikkert 12 ganger i døgnet minst. Eldste er i barnehagen heldigvis, kjedelig når jeg bare ammer...

Så jeg er sliten. Av å gjøre ingenting. Får nesten ikke brettet tøy. Sliter med å rekke en dusj, hender han skriker fra jeg går inn i dusjen og til jeg kommer ut. Jeg er ikke laget for å høre på det, får vondt langt inn i sjelen... Så spiser sjokolade og føler bare jeg blir feitere og feitere, og snart gal i hodet!

 
Er litt sånn med en gang, men det går seg til. Selv har jeg bare vært på 3 trilleturer, og gutten er 6 uker...
 
Jeg er heller ikke mer uttafor huset enn jeg må. 
Jeg fikk infeksjon i keisersnitt såret mitt, så ble ferdig med antibiotika denne uka. Jeg har vært på butikken, og sykehuset og oppe hos svigers for å hente igjen datteren min. Det er vel det eneste :o) 

Har ingen planer om å reise på langt tur/ besøk hos andre med det første heller :) Orker ikke tanken.. er så godt å være hjemme :)
 
Det er nok helt normalt å føle seg sliten og overveldet over alt som en liten baby fører med seg. Gutten min er 5 uker nå, og jeg har det motsatt problemet. Han vil nesten ikke sove inne, bare i vogna, så jeg må ut og trille til alle døgnets tider, og skulle gjerne sittet litt mer i sofaen :)
Men ta det med ro, og gi deg selv tid til å komme til hektene og få litt kontroll på hverdagen. Plutselig føler du at du er klar for å dra ut og møte verden igjen :) men kanskje du kan gå deg en liten tur for deg selv, eller bare ta en liten tur på butikken mens den lille sover hjemme med pappa? det syns jeg ihvertfall var veldig deilig med nr.1, å bare dra ut en liten tur og være for meg selv :)
 

Pucca skrev:

Tre-må-det-være! skrev:
Som trebarnsmor er det hverttfall veldig hektisk, og jeg føler av og til at det blir for mye aktivitet om dagene! Hun var ikke 1 uke gammel en gang, da jeg hadde med alle tre ungene på fritidsaktiviteter og daglig henting/bringing i barnehage.. Mannen gjør det når det passer i forhold til jobben altså, men han reiser en del og det faller mest på meg. Det går helt greit altså, jeg klager ikke - og jeg har alltids noen i nærheten å spørre dersom det er krise, om hjelp med barna;)

Men jeg husker veldig godt da jeg fikk nr. 1, da var det helt annerledes.. Var i fin form, men det var så utrolig mye mer slitsomt og overveldende å få baby:)
Mistet du en del blod? Kanskje derfor du er svimmel tenker jeg..? Jeg er bare generelt mer sliten i ryggen, og fryktelig distre... Ammetåke!! Gleder meg til mamman min kommer om noen uker, da skal jeg slappe av...
Helt enig! Overgangen fra null til en er større enn fra en til to. Selv om jeg har mer å gjøre nå...

Min lille vil ikke ligge alene å sove. Så jeg sitter stort sett klistret til sofaen med han på fanget. Min første var også sånn. I løpet av maks tre minutter etter jeg prøver å legge han fra meg, våkner han og skriker. Og da er det kun pupp som gjelder, og de er så utrolig såååååååre!!! Derfor er det best å bare ha han på fanget, han spiser ofte nok uansett, sikkert 12 ganger i døgnet minst. Eldste er i barnehagen heldigvis, kjedelig når jeg bare ammer...

Så jeg er sliten. Av å gjøre ingenting. Får nesten ikke brettet tøy. Sliter med å rekke en dusj, hender han skriker fra jeg går inn i dusjen og til jeg kommer ut. Jeg er ikke laget for å høre på det, får vondt langt inn i sjelen... Så spiser sjokolade og føler bare jeg blir feitere og feitere, og snart gal i hodet!


skriker han mye?  noen babyer reagerer på at mor spiser sjokolade.....  d gjorde Ine , så eg holde meg unna sjokolade:(  elske sjokolade men eg vil kje ha en baby som griner masse, trenger søvn eg o....
 
Jeg har vært veldig utålmodig, jeg var egentlig klar for å reise hjem timer etter fødselen, men siden jeg slet sånn med ammingen sist ble jeg.

Jeg sitter å ammer stort sett hele tiden, jeg er heldig hvis det går en halv time fra sist, men når jeg går ut, kjører bil osv da sover han.Det eneste er på kvelden og om natten går det lengre tid mellom hver amming
 

Eldorado skrev:
Jeg er heller ikke mer uttafor huset enn jeg må. 
Jeg fikk infeksjon i keisersnitt såret mitt, så ble ferdig med antibiotika denne uka. Jeg har vært på butikken, og sykehuset og oppe hos svigers for å hente igjen datteren min. Det er vel det eneste :o) 

Har ingen planer om å reise på langt tur/ besøk hos andre med det første heller :) Orker ikke tanken.. er så godt å være hjemme :)

Jeg drar heller ikke på besøk til andre. Jeg forstår det som har barn i aldreren 6 måneder og oppover, men jeg har en nyfødt baby som ikke er blitt en månede en gang. Folk må forstå det
 
Godt å høre alles erfaringer/ tilværelse etter fødsel. Vi har nå hatt besøk av div slektinger siden torsdag, det var litt tidlig syntes jeg og hverken jeg eller lillegutt var klare for det. Men sånn er det da, og det ble akseptert at vi ikke var så veldig sosiale :-) Men nå, de to siste dagene så har jeg begynt å komme meg litt.. Kanskje fordi min mor er her og gir meg trygghet - hehe - men jeg var i alle fall ute på min første egne trillerur i dag!!! Føles bare så godt at jeg ikke har "redselen" i meg lenger... Tidligere begynte jeg å grine bare av tanken av å gå utenfor husets fire vegger :-)
 
Jeg har vært ute og fartet fra samme dag som vi kom hjem. Ble litt tvunget til det i begynnelsen, fordi vi måtte opp til sykehuset hver dag for å ta blodprøve og til slutt måtte han inn for behandlig for gulsott. Så han var med i barnehagen bare etter tre dager. Jeg henter i barnehagen hver dag og bruker muligheten til å ta en trilletur. Vært flere ganger i byen og på besøk. I dag er han fem uker, og jeg merker at han synes det er stas at det skjer litt rundt seg. På helsestasjonen og legekontroll i dag så var han kjempe våken og smilte.
Her har alle vi andre vært syke, men lillegutt har holdt seg frisk. Masse immunforsvar i morsmelken.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp