Novemberfrø❤️
Forelsket i forumet
er det bare meg som føler seg overlesset av mennesker rundt meg fortiden. (vi har ikke sagt noe om svangerskapet til familie enda men alikevel driver både min og sambo sin familie og snakker om det hele tiden.
Svigermor har bodd hos oss en uke da hun er på besøk fra nord. greit nok det men leiligheten vår er liten (58kvm) og jeg føler seriøst at hun sitter oppå meg. jeg blir seriøst helt vannvittig gal.
jeg er fortiden veldig emosjonell og trenger litt avstand fra folk. altså jeg orker ikke alt for mye folk rundt meg til enhver tid. eneste personen jeg orker er sambo, jeg trenger trøst og kos konstant fra ham.
jeg blir sliten av å ha svigermor over hodet hele tiden. Jeg må kjøre henne hit og dit hente henne her og der. sitte å skravle med henne hele tiden. og hun spør om det samme en million ganger. idag fikk jeg nok og stakk ut til foreldrene mine sitt hus og var alene der en stund. FY hvor herlig det var.
Herregud jeg trenger fred og tid for meg selv, jeg er jo helt på gråten men neida svigermor finner da på å slenga opp døra på soverommet (som fortiden er eneste plassen jeg får fred) strenter inn og skal speile seg. Hun dusjer hver dag om ikke 2 ganger hver dag Alstå det er ikke varmt vann igjen til meg igjen drar jeg opp til foreldrene mine. å herregud hun har planlagt kommende sommerferie, juleferien, neste påske og neste sommerferie for oss. å herregud jeg er 22 år jeg kan klare det selv!!!! føler meg som en trasig 2 åring som VIL SELV!!!! Hun maser konstant om hva vi skal gjøre til Jul at mine foreldre også skal komme opp til nord men for helvete jeg kan ikke fly på den tida jeg er høygravid da (det vet hun ikke enda) men alikevel.
Årh dette ble et langt sutre innlegg. men jeg er så emosjonell fortiden at jeg vil rømme fra mitt eget hjem.
Godt svigermor reiser i morgen for jeg er for gravid til å takle henne fortiden. En annen positiv ting er at vi skal på ny ultralyd i morgen <3
Svigermor har bodd hos oss en uke da hun er på besøk fra nord. greit nok det men leiligheten vår er liten (58kvm) og jeg føler seriøst at hun sitter oppå meg. jeg blir seriøst helt vannvittig gal.
jeg er fortiden veldig emosjonell og trenger litt avstand fra folk. altså jeg orker ikke alt for mye folk rundt meg til enhver tid. eneste personen jeg orker er sambo, jeg trenger trøst og kos konstant fra ham.
jeg blir sliten av å ha svigermor over hodet hele tiden. Jeg må kjøre henne hit og dit hente henne her og der. sitte å skravle med henne hele tiden. og hun spør om det samme en million ganger. idag fikk jeg nok og stakk ut til foreldrene mine sitt hus og var alene der en stund. FY hvor herlig det var.
Herregud jeg trenger fred og tid for meg selv, jeg er jo helt på gråten men neida svigermor finner da på å slenga opp døra på soverommet (som fortiden er eneste plassen jeg får fred) strenter inn og skal speile seg. Hun dusjer hver dag om ikke 2 ganger hver dag Alstå det er ikke varmt vann igjen til meg igjen drar jeg opp til foreldrene mine. å herregud hun har planlagt kommende sommerferie, juleferien, neste påske og neste sommerferie for oss. å herregud jeg er 22 år jeg kan klare det selv!!!! føler meg som en trasig 2 åring som VIL SELV!!!! Hun maser konstant om hva vi skal gjøre til Jul at mine foreldre også skal komme opp til nord men for helvete jeg kan ikke fly på den tida jeg er høygravid da (det vet hun ikke enda) men alikevel.
Årh dette ble et langt sutre innlegg. men jeg er så emosjonell fortiden at jeg vil rømme fra mitt eget hjem.
Godt svigermor reiser i morgen for jeg er for gravid til å takle henne fortiden. En annen positiv ting er at vi skal på ny ultralyd i morgen <3
