Er det bare meg...

ranveigl

ranveigl

Forelsket i forumet
som ikke stoler på andre enn seg selv når de behandler babyen på stellebordet? Selv når pappaen skifter bleie på han, sitter jeg med hjertet i halsen, livredd for at gutten skal falle ned. Ved jo at både pappaen og andre som skifter på lillegutt passer like godt på som meg, men jeg er livredd for at noe skal skje.
Har selv begynt å skifte bleie på gulvet. Da blir beleiskiftinga mer en hyggetsund, hvor lillegutt kan ligge og sprelle uten bleie. Ser for meg at den stellebenken skal demonteres om ikke altfor lenge.... :P
 
Du er ikke den eneste, det har gått litt over for min del. men det er noen jeg fremdeles er mer skeptiske til enn andre..[:-]

Jeg irriterer meg mer over hvordan andre gjør ting jeg da.. Som feks bf som er innom annenhver dag for å se dattern sin, han gjør så alle bodyene blir dobbelt så vide i halsen, og bleia sitter rart og buksa havner omtrent oppunder ørene, men jeg vil jo ikke klage heller liksom [8|]
 
skifter på gulvet vi, så tar det helt med ro[;)] da kan storebror delta også.
også elsker babyen å ligge naken, så da ligger han gjerne leeenge mens jeg bretter tøy, vasker badet etc(i samme rom). også får jeg vaska henda skikkelig i bleieskiftet. liker å ha rene hender når jeg tar på tøyet[:)]
 
jeg var veldig spent i beg om jeg kom til å bli "hønemor" ovenfor far og babyen. Men jeg har visst tatt lærdom av ei venninne. hun drev å kjørte over pappaen til barnet i nesten alt han gjorde med dattera..

så jeg er veldi avslappet ovenfor når sambo tar stellet. jeg stoler.... 95% på han[8D]
 
Er rolig når bf skifter og når folk e kjenn veldi godt (mine egne søstre) skifta. Men når venninner skal skifte så må e følge med[8D] Bi rolig når e ser at det går bra og prøva å gå ut av badet når de stell lillegutt... Les: prøva!!!!
Klar det ikke...[8D]
 
Hmm.. Jeg har ingen problemer med det, selv har jeg en tendendens til å la han ligge alene (jaja jeg vet det er FY! men det er ikke sånn at jeg går på kjøkkenet å lager middag mens han ligger der [;)] uansett har vi sånn stellebord som det skal en del til for å falle ned av) men jeg får litt angst når barnefarn gjør det.. så blir jeg litt sur når han setter han i vippestolen uten å sette han fast og bare går fra han. Men jeg sitter ikke med hjertet i halsen [:)]

Har ingen problemer med å gi han fra meg. Jeg bare la han på fanget til den minstre tanta hannes som er 11- 12 eller noe og sa "her". Så gikk jeg, og hun har aldri holdt på med barn før. Var for så vidt det søstra mi gjorde med meg når jeg var 12, hadde aldri holdt en baby før en gang så sa hun (samme dagen som de kom hjem fra sykehuset) "vi drar å handler, sitt barnevakt!).

Jeg er kanskje av dem som "gir seg faen", gjør jo ikke det da men jeg er litt mer avslappet og sånt hvis dere skjønner. Er ikke sunt å bekymre seg for mye folkens [;)]

Men jeg skjønner dere godt da [:)]
 
ORIGINAL: sorciere_

stoler like mykje på han som på meg... berre at eg trur eg er litt bedre [8|][X(][8D]


Samme her. Stoler hundre prosent på mannen min! MEN, jeg mener selvsagt at jeg kan alt mye bedre enn han[8D] Dette har jeg store planer om å vokse fra meg, for om jeg slipper han til, og lar han få ha snuppa mer så vil han jo bli super pappa han også! [:D] tror det ligger i en morsnatur å mene "at det vi gjør er mest riktig".

men det beste for barnet er jo at mor og far har hver sin måte å gjøre ting på :)
 
Hmmm.. Må si jeg egentlig ikke tenker noe spesielt på det(når det gjelder barnefar), men hvis en som ikke har noen spesiell erfaring med babyer skulle skifte han, da hadde jeg sikkert våket over dem som en hauk![8D]
 
jeg stoler 100% på mannen min, han gjør er veldig flink med både storebror og lille Fredrik. Klart han gjør enkle ting litt anderledes en jeg, men det er lov. Så er det ingen andre en oss to som skifter på den lille.
Jeg er ikke redd når han ligger på stellebord, vi stå jo der og i tillegg er det en solid og stor stellebord. Skifter jo også fortsatt på storebor på samme stellebord
 
Hmm jeg engster meg kanskje litt mer enn andre, men det er nok på grunn av den starten vi har hatt. Lillegutt var jo 3 måneder for tidlig født, så er nok blitt ei hønemor. Men tror , ( og håper da ikke) at jeg overkjøren pappaen helt. Han er veldig flink han, misforstå meg rett. Står opp med lillegutt hver natt når han skal ha mat. Det er bare den bleieskiftinga. Må trene meg på å takle det bare :P
 
Her er jeg nok veldig avslappet, stoler 110% på pappa'n. Og overvåker ikke andre hvis de vil skifte, men spør gjerne om de vil at jeg skal være med eller ikke. Men gir dem jo selvfølgelig ikke fra meg til folk jeg ikke stoler på da...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp