Er det bare meg eller???

M&M2014

M&M2014

Gift med forumet
Novemberskattene 2014 <3
Har tidligre hatt en MA som har gjort at jg har vært bekymret når jeg ble gravid igjen. Var så først på en UL fordi jeg hadde 2 blødninger. Men forsikkerhets skyld bestilte jeg privat UL, da kunne ikke min samboer være med pga at han ikke hadde tid.
 
På UL fant de ut at hjerterytmen var for høy, og at nakkefolden var på grensen. Ble da henvist til Rikshosptalet. Da måtte jeg nærmest tvinge samboeren med meg. Vi valgte å ta en morkakebiopsi, men de kunne ikke utføre det samme dagen. Men nei, han kunne ikke bli med da de utførte morkakebiopsien, han måtte nemlig jobbe. Hva med å si han er syk for å følge meg en dag??! Han har ikke fravær de 2 siste årene...
 
Gudskjelov stod alt bra til, og hjertelyden er nå normal da[:)]
 
Jeg er nå 16 + 2 og enda har han knapt sagt det til noen, ikke engang til bror sin. Enda jeg maser, han blir bare sint på meg. Det synes og folk har begynt å snakke liksom...
 
Jeg blir så deprimert, da han driver slik.
 
Er kjempe glad i han, men skulle ønske han kunne være litt intr i graviditeten og hva jeg føler.
 
Er det bare meg som er for kravstor å vanskelig??
 
Men til tross for alt dette så trur jeg han blir en bra far, jeg ser jo hvordan han er med sine onkelunger. Han forguder dem!!
 
Det kommer seg nok :-) Vordende fedre tar hele svangerskapet på forskjellig måte. Noen nekte rå la jenta bære handleposer fra uke 5, omtrent, mens noen har litt større problemer med å la det hele synke inn......interessen hans kommer nok, det tar nok bare litt tid :-) Men du er ikke kravstor!!!!!
 
Det kommer nok etterhvert :) Jeg trodde kjærsten min kom til å være sånn, men han har overrasket meg MASSE, for han liker ikke babyer (han betrakter alle unger under 4 som babyer).. Tror kanskje det kommer når det har gått mer opp for han at han skal bli far:)
Og jeg syns ikke du er kravstor :)
 
Så bra at alt sto bra til foresten!! :) 
 
jeg hadde blitt skuffet og lei meg, her er sambo med på både legetimer, jordmor timer og ultralyd og han forteller til folk at vi skal ha barn
 
hehe.. typisk det :P men trur det blir litt mer virkelig for de etter en stund. når di har vært på ultalyd og hørt hjerte lyd osv. samboern min er ihvertfall blitt skikkelig gira nå:) moro det da. men tok noen uker :P men du nevnte noe med høy hjerte lyd? hva er for høy hjerte lyd a?? bare lurer..
 
Først vil jeg bare si at det er KJEMPE BRA at alt stå bra til med babyen - og med deg!!

Når det gjelder pappaen så kjenner jeg meg veldig igjen, min sambo er veldig reservert! Vi har endelig fått pratet om det og fått nyheten ut i verden så det har hjulpet masse.
Og jeg fikk vite hvorddan han tenkte: han var veldig redd for at det skulle gå galt eller at noe var galt, så ville ikke glede seg og samtidig ikke at jeg skulle "ta helt av" mot lykkeland for tidlig... For meg er det jo rart å tenke sånn, men ikke for han og det må jeg jo respektere.
Jeg maste også først på når skal vi fortelle til hans familie og venner.. det tok litt tid men når det først var sagt til foreldrene hans tok han etterhvert og fortalte broern og familien og søsteren og kjærsten - Samtidig(!), og så slo han til med å si det til kompisene sine kort tid etter!

Jeg ser han blomstre opp og nå har han til og med ligget og strøket meg på magen og kysset magen en gang så det er nok bare at noen pappaer trenger litt tid de også - de kjenner det ikke på kroppen sånn som oss og føler "litt annerledes" en oss..

Lykke til, så¨håper jeg både at dere får pratet sammen og selvfølgelig at det blir bedre..
Hjelp hverandre - husk å være kjærester også (det er viktig for gutten min å vite, at han ikke "bare" "skal bli pappa"... )
 
Støtter opp her, menn tar det veldig veldig forskjellig. Det gjør forresten kvinner også :) Har en venninne som ikke hadde lyst på barn, typen hennes var skikkelig giret på unger. Så viste det seg at hun var gravid da, ikke planlagt. Han var helt i hundre, mens hun trengte litt mer tid på å fordøye det. Slik er det jo ofte med menn også.

Jeg har barn med eksen min, han var veldig nysgjerrig på åssen ting hang sammen (han var hjelpepleier) og engasjerte seg på sett og vis, men tok ikke særlig hensyn til meg som var gravid. Han røykte i nærheten av meg, lot meg bære tunge ting og var dritsur fordi jeg var trøtt og sliten hele tiden. Viste ikk esærlig forståelse, men var engasjert i babyen i magen. Dvs han var fascinert over ul'en og hjerteslagene.

Min nåværende samboer og forlovede er veldig annerledes. Han er omsorgsfull og pleier meg når jeg er dårlig, nekter meg å løfte tunge ting, drar meg bort fra folk som røyker eller ber dem gå et annet sted, og viser stor interesse for babyen i magen. Ligger ofte og kjenner etter spark med hånden, og legger øret inntil magen (litt optimistisk så tidlig kanskje, hehe). Da vi hadde vært hos jordmor og hørt hjertelyden, informerte han om det på facebook samme dag. Men han behandler også MEG helt annerledes enn eksen min gjorde. Han viser at han elsker meg og respekterer meg, og er veldig omsorgsfull og kjærlig.

Må sies til eksens forsvar at han er en god far, og har elsket sønnen sin fra dag 1. Selv om det var jeg som måtte gå våken hele natta da han hadde kolikk...
 
Trur han kanskje sliter litt med tanke på det forrige svangerskapet jeg, for han sa det til alle, så mistet vi.....
 
Hjertelyden lå på over 180, skal vanligvis ligge fra 110-160 trur jeg det er, nå legger hjertelyden på 162[:)]
 
Gleder meg ihvertfall til UL, og kanskje han føler det litt annerledes da, vi har også bestemt oss for å få vite kjønnet. Det gjør det kanskje litt mer virkelig for han.
 
Slik til vanlig mot meg så er han jo kjempe snill, ligger å masserer bena mine da vi ser TV og slik. Men han vil liksom ikke snakke noe særlig om graviditeten.
 
Satser på dere har rett og det forandrer seg etter UL!
 
Takk for mange svar[;)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp