Jeg ser nå tilbake på de siste 3 mnd og det hele fremstår for meg som et digert svart vakum. Nå er jeg 12+1 og håper tiden fremover blir bedre. Det spiller liksom ingen rolle hva som venter 6 mnd frem i tid, hvis det er sånn det skal være hele tiden. Jeg har ikke orket noe, jeg har sovet tett opp mot 15 timer i døgnet, kvalm og generelt dårlig form.
Snakket med venninna mi i går, og siden hun har hatt svangerskapsdepresjon, mente hun at jeg var inne i litt av det samme. Noe som egentlig høres fornuftig ut... Bare håper det blir bedre fremover. Og hvis dette går galt, så blir det ingen flere barn her. Jeg orker ikke.. Så kan jeg bare bli kalt egoistisk og hurpe, jeg er iallefall dønn ærlig.
Snakket med venninna mi i går, og siden hun har hatt svangerskapsdepresjon, mente hun at jeg var inne i litt av det samme. Noe som egentlig høres fornuftig ut... Bare håper det blir bedre fremover. Og hvis dette går galt, så blir det ingen flere barn her. Jeg orker ikke.. Så kan jeg bare bli kalt egoistisk og hurpe, jeg er iallefall dønn ærlig.