Er det bare hos oss....?

Thunderella

Gift med forumet
Huff..
Leser støtt og stadig her inne om hvor fint og flott alle har det for tiden..
Er det bare hos oss at ting har begynt å bli litt mer slitsomt og vanskelig?

Jeg har en utrolig bestemt liten frøken, som bevisst tøyer alt som er av strikker samt pusher grensen til det punktet at de ikke lenger synes!! Jeg holder rett og slett på og bli gal av og til..
Hva skal man gjøre..?

Noen dager er ALT galt, og hun kjefter, trasser og krangler om ABSOLUTT alt!!

Et eksempel på en dårlig dag:

Mila våkner opp på morgenen og synger og er blid og glad i sengen sin!
Så kommer mamma eller pappa inn på rommet for å ta henne opp, og da er vi igang.. GÅ VEKK!! IKKE!! NEEEEEEEEIIIIIII.....!!
Vi kommer oss til slutt inn på badet og skal skifte bleie, men da rakner alt igjen!
NEEEEEEEEEIIIII!!! Ikke bleie!! TRUSE!! *hyl, skrik, banke hodet i gulvet*

Etter mye om og men er bleia på plass og vi setter oss for å spise frokost!
Mila spiser, og jeg prøver å sminke meg.
*DUNK*

Frokosten ligger slengt utover stua, kastet med en presisjon som ville overrasket de fleste.
Synderen har kledd seg naken og hopper i sofaen. IKKE BLEIEEEEE!!!

Jeg svelger 11 ganger, ser på klokka, angrer litt på at jeg fikk barn, og gir meg ut i krig igjen..
Får til slutt på henne bleie og klær, men så skal vi ta på skoene. Uansett hvordan jeg velger å nærme meg så ender vi med samme krangel.. NEEEEI!! IKKE DE SKOENE!!! *sukk*

Endelig, skoene er på.. så er det jakka!!

Here we go again..

NEEEEI!! IKKE DEN JAKKA!!! *kaster seg ned på gulvet, hyler, skriker og banker hodet i gulvet*


Kommer oss til slutt ut av døren, og alt er bare fryd og gammen! Mila vinker og slenger slengkyss og sier "Elsker deg" når jeg leverer i barnehagen..
Jeg er glad for at jeg fikk barn igjen! <3

Ettermiddag:

Mamma kommer for å hente Mila, og i sekundet hun ser meg piler hun i motsatt retning. Hun skal ikke være med hjem..
Klarer endelig og  fange henne og prøver å gå stille og skamfull ut fra barnehagen. Vi lykkes som regel helt til vi kommer til porten, der klamrer Mila seg fast og hyler "NEEEEEI!! GÅ VEKK!! MILA VÆRE HER!!" *føler meg som verdens verste mamma*

Endelig hjemme, og dramaet fortsetter.
Jeg prøver å finne frem en kasserolle for å begynne med middagen, men da kommer Mila på at hun sulter akutt ihjel!
Hun hyler, griner og dunker hodet i gulvet mens jeg prøver å stresse sammen noe mat.
Når maten endelig er på bordet, kaster hun maten i gulvet og heller ut vannet sitt på bordet før hun prøver å sette seg på middagsbordet.

Vi fjerner henne fra situasjonen, hun hyler og griner, vi blir venner igjen og hun gjør akkurat det samme en gang til...
Vi fjerner henne fra situasjonen igjen, hun svarer med å kle seg naken..!

Med tid og stunder blir vi venner igjen, og det er klart for kveldsstellet! Hun pusser tennene som en engel, men så er det bleia.. "NEEEEI; IKKE BLEIE! MILA TRUSE!!!" Og vi er igang igjen..

Mamma sier at hun ikke orker mer og går og legger henne.
I sekundet jeg legger henne er hun blid og stille..

Jeg setter meg i sofaen og lurer litt på om det finnes værre mammaer.. Før jeg tenker ferdig går jeg for å sjekke Mila og da sover hun søtt.. Helt naken!
 
Først og fremst vil jeg bare si at jeg synes du er veeeeldig flink til å skrive:)
Jeg smilte, lo, kjente på frustrasjonen og ja...kjente meg generellt godt igjen[:D]

Vi har ofte slike dager som det her hjemme. Bare litt mindre irriterende kanskje. Emilian er ikke så flink som Mila med å kle av seg så vi slipper slike ting;) Tror jeg hadde blitt gal altså. Ikke kan han snakke så godt heller. Jeg har tenkt med meg selv at alt kommer sikkert til å bli bedre når han får til litt mer ting og kan snakke litt bedre. Men kanskje ikke siden Mila er der nå[&:][:)]
Vet ikke hva vi skal gjør med disse småtrollene våre jeg. Jeg prøver å sette grenser og holde de. Lar ham utforske og delta på mye.
Men det blir vel å bite tennene sammen og drømme om dagen trassingen avtar[;)][:)]

Og så må jeg bare si igjen; skikkelig bra skrevet!![:D]
 
vi har hatt våre perioder vi også,men nå har jeg funnet måter å takle det på,er konsekvent og bestemt. Teo vet alltid hva som skjer hvis han ikke roer seg/gjør som jeg sier i trass-situasjonene - da blir det timeout. nå holder det at jeg spør "vil du på rommet ditt?" "nei",sier han,og så gir han seg - som regel.. gir han seg ikke havner han på rommet sitt, er der i et halvt minutt,og kommer ut derfra som en gullunge..

han tester grenser daglig, og er en bølle uten like, så jeg har absolutt en utfordring. Noen dager er mer slitsomme enn andre så klart. Men egentlig synes jeg det går greit, jeg.. Så lenge jeg får søvnen min på natta er jeg fornøyd[:D]

har dager der jeg må omtrent sitte på Teo for å få på han klærne mens han hyler, klyper og leker blekksprut. jeg er svett som bare rakkern når han er ferdig påkledd, og har vært nødt til å telle til 10 hundre ganger,men så fort klærne er på er han heldigvis i godt humør igjen,og da er det fort glemt for oss begge!

lykke til med kampen. det er ikke bare bare å være mamma[:)]
 
må legge til at jeg kanskje føler at det går greit nå fordi vi har hatt perioder før som har vært et lite helvete, så i forhold til de periodene går det veldig greit nå[;)]
 
Du skriver så bra at jeg måtte få sambo til å lese innlegget ditt også [;)]
Og vi kjenner igjen mye av det du skriver.
Lilja er utrolig bestemt, og favorittuttrykk for tiden er : Æ VILL IKKE!!! Helst med et NEEEEEEEEEEEEEEIIIIIIIII!!!!! foran eller etter.
Verst er det når hun våkner på natta og begynner. Æ VILL IKKE SOVVA!!!! Og gjentar dette hundre og ørten ganger samtidig som hun raaaaaser. Kan gjerne holde det gående godt over en time. I natt hadde vi TO sånne episoder. Og ingenting hjelper...
Ellers skal hun helst gå uten klær... I det minste skal hun selv bestemme hva hun skal ha på seg, så vi har definitivt våre kamper her også. På toppen av alt så jobber jeg i samme barnehage som hun går (En blanda avdeling 0-6 år), og dette er iallefall med og tøyer grenser! Akkurat nå er jeg sykemeldt, og da går det ti ganger bedre på barnehagen også [8D]
 
Jepp er nok bare hos dere for her er alt som en rosa sky om dagen[8|][8|]

Kjenner meg sååååå godt igjen,bleie kampen er et helvete og nå har han begynt å gå helt bananas i vogna også... og skal vi ut må han sitte i vogna hvis jeg har med begge ungene ellers stikker han av... blæææææææ

Du er så flink til å ordlegge deg,så kan lese med et smil og kjenne meg igjen og føle med deg samtidig[:D]
 
måtte smile litt nå men JA i perioder er det sånn her i huset og!!! Heldigvis ikke hver dag men det hender hehe[;)][;)].

Du har i allefall en frøken med sterk vilje da[:D]. Kan komme godt med senere det[;)]
 
ikke bare hos deg nei.... [:D]
 
det ER slitsomt...men trøst deg med at det går over...
Mie hadde en periode i sommer (Ikke sant,katey??[8D])... trasset for fullt PÅ ALT!!! huff...tålmodighetsprøve til tusen,men nå er det bedre igjen... kommer nok tilbake snart tenker jeg[X(] 
 
men du er en super mamma - ikke tvil på det[:)]
 
og du....hva med å la henne gå med truse??? kan jo være at hun slutter med bleie snart?
kanskje gå med trusa utenfor bleia ?
 
her går Mie med truser hjemme(ingen bleie),og det går kjempe bra...hun går på do og ingen uhell i dag[:D]
 
 
Hehe, signerer de andre med at du skriver utrolig bra. [:D]

Her har det gått veldig opp og ned. Hadde en lignende periode som det du beskriver i sommer, utrolig slitsomt!!!!

Nå har det derimot snudd og jeg svever på rosa skyer og nyter hvert sekund. Men regner med det kommer flere perioder som det du beskriver.

*Ceccemor*: Haha, husker godt den Mie hadde i lekebutikken når du var her[:D][8D][:D]
 
ORIGINAL: Katey

Hehe, signerer de andre med at du skriver utrolig bra. [:D]

Her har det gått veldig opp og ned. Hadde en lignende periode som det du beskriver i sommer, utrolig slitsomt!!!!

Nå har det derimot snudd og jeg svever på rosa skyer og nyter hvert sekund. Men regner med det kommer flere perioder som det du beskriver.

*Ceccemor*: Haha, husker godt den Mie hadde i lekebutikken når du var her[:D][8D][:D]

 
FLAU[X(][:D]
 
Jeg tror de aller fleste liker å gi det intrykket av at alt går så fryktelig flott hele tiden fordi man ønsker å "ta seg best mulig ut" og være en god mamma:)

Tro meg, om det ikke er andre er vi i alle fall 2. Vi har for det meste fantastiske dager, men de er ikke KUN fantastiske, det går opp og ned med vilje og trass! Noen dager kan gå veldig så støyfritt, mens andre er en seriøs tålmodighetsprøve som jeg IKKE BESTÅR. Jeg er så ekstremt takknemmelig for at vi er 2 til tider, selv om jeg godt kan ty til "ignorere"-metoden om jeg har prøvdt ALT uten å lykkes.

Jeg har store problemer med å akseptere sutring og trass uten noen som helst logisk årsak. Om det er en årsak jeg ikke får med meg med det første, så ordner det seg etterhvert. Dersom det er sånn "NÅ SKAL JEG SUTRE FORDI JEG SKAL DET!"-opplegg, da melder jeg meg helt ut og det tar ofte ikke mer enn noen minutter i furte-kramper på gulvet før de finner ut at det ikke nytter.

Men det ER en prøve, jeg må til tider bare låse meg inne på badet eller gjemme med under dyna de verste dagene. Av en eller annen ekstremt praktisk grunn velger de å skape seg på det VERSTE de dagene i måneden hvor jeg har mer enn nok med PMS, smerter og uforklarlige sinneutbrudd.

Senest i går da jeg hentet de i barnehagen fikk jeg beskjed om at Julian, han hadde ikke sovet noen lur for han var for opptatt med å klovne seg og vekke broren sin. Jeg tenkte selvsagt at dette kom til å få konsekvenser d klokken nærmet seg 16 uten lur.... Vi begynne rå gå hjem og i det vi runder porten på barnehagen slår han seg VRANG - SUPERVRANG. Han skal IKKE leie, IKKE gå selv, IKKE sitte, IKKE bli bært, IKKE IKKE IKKE noenting. Det eneste han skal er å ligge på bakken og vræle i sinne. Nathaniel går eksemplatisk ved siden av og venter og er tålmodig (missforstå meg rett, de bytter på å være yndlingsbebissen min...haha). Det ender med at jeg må bære Julian mens han spreller, vrir, hyler, vræler og skriiiiiiker hele veien hjem.

I det vi kommer utenfor hjemme begynner Nathaniel OGSÅ, begge vræler og trasser og jeg ender med å bokstavelig talt SLEPE dem begge inn etter håndtaket på sekkene deres. Herregud å det må ha sett ut....


JA JAAAA....hvem har sagt det skal være lett å være mamma?[:D][:D][:D]
 
Kjenner meg faktisk ikke igjen, Sebastian er ikke der i det hele tatt omtrent. Hans små raptuser er så små at jeg ikke husker dem, faktisk. Mest ved maten han får sånne ting for seg. Men han er konstant en solstråle nesten, da.

Men ville egentlig bare si at du skriver knallbra, artig å lese! [:D]
Og du ser jo helt tydelig her at du er ikke en dårlig mamma, det er visst veldig vanlig rundt omkring i denne alderen [;)]
 
Det er heldigvis ikke sånn hos oss hver dag, men synes disse dagene komme ofte nok!

Og sutring, mas og generelt ufin oppførsel blir ikke tolerert hjemme hos oss, og vi er konsekvente så det holder! Men det er tydelig at hun tester grensene og ikke helt vet når nok er nok!
 
som du har forstått, er du nok laangt i fra noen dårlig mor![:D]
Nå er vi akkurat ferdig med en ekstra sterk og langvarig trassperiode.. phu! og jeg må virkelig si at jeg får SÅ utrolig dårlig samvittighet for hvilken "dårlig" mor jeg er til tider når lillegutt trasser, sutrer og er sint! Noen ganger har jeg vert så sint på han at jeg har vurdert om jeg i det hele tatt burde blitt mamma. Denne dårlige samvittigheten kommer snikende når lillegutt etter trassen sin PLUTSELIG smiler og er verdens deiligste lille gutt igjen..
NEI, det skal ikke bare være lett og være mamma.. Det å være foreldre er faktisk den vanskeligste "jobben" man kan ha, så foreldre generelt er virkelig de personene jeg ser mest opp til![:D]
 
Back
Topp