Er det andre her . . . .

Butterfly75

Butterfly75

Glad i forumet
Som er ferdige med IVF karusellen som det ikke har gått bra for?
Eller har de forlatt denne siden . . . . . .
Ønsker erfaringer på hvordan man går videre å legge dette bak seg. Vet vi er forskjellige men hadde vært gøy og hørt andres erfaringer :-)
Sitter her etter 3 fersk forsøk og 1 fryseforsøk og ikke noe igjen for det :(

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Jeg er foreløpig ikke der selv, men har forstått at man kan gå privat eller betale selv for forsøkene på klinikken dere holder til
 
Lena skrev:
Jeg er foreløpig ikke der selv, men har forstått at man kan gå privat eller betale selv for forsøkene på klinikken dere holder til
Klikk for å utvide …

Det vet jeg :-)
Vi skal ikke det ♥

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
kanskje dumt at flere på rad her svarer uten å være i samme båt men jeg drister meg til å skrive noen ord alikevel...

Nå sitter jeg på dag 5. etter første innsett. Vi har gått for 3 pakken, og jeg og samboer er helt enig om at lykkes vi ikke på disse 3 forsøkene pluss de to vi har i fryseren, så stopper vi.
Vi bruker ikke de 3 offentlig om ikke dette går,da sier vi stopp.
Vi vil uten tvil ha barn, det vil vi så absolutt, men grensen har vi altså satt på 3.
Etter dette så går vi mot adopsjon om det skulle bli slik,det er noe vi er enig om begge to.

Har dere vurdert adopsjon...?
Jeg har forstått som at dere har ett barn fra før også?

Jjeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg hadde klart å fortsette livet barnløs... det hadde jeg ikke klart, da måtte jeg hatt profesjonell hjelp tror jeg... for å lære meg å håndtere hverdagen.

Jjeg sender deg en stor klem og håper dere finner ut av dette <3
 
Vi er så heldige å ha 4 barn, jeg har 3 han har 1. Så sånt sett skal vi ikke klage, men savnet er der og det gjør vondt, for vi ønsker det så sårt.
Vi har bestemt oss for å bli fosterforeldre. Og ungene har sagt ja :-)


Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
vi er fremdeles i limboland,vet ikke helt veien videreHverken kropp eller hodet orkr mer, men klarer heller ikke si det er slutt. når det er sagt, så går den sorgen man føler rett etter ett mislykka forsøk over etter hvert. Føler oss uendelig heldige som har fått ett barn,vi er mamma og pappa. Alt hadde sett annerledes ut om vi var barnløse føler jeg. Det blir lettere å føle det slik etter en stund tror jeg , nå har det jo gått noen måneder siden vårt siste forsøk. Det blir bedre etter hvert♥
 
Vil bare sende deg en god klem jeg vennen ♥ tenker mye på deg ♥

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Vi er i samtale med serum i Hellas, hvor vi skal prøve eggdonasjon hvis de ikke klarer å få oss gravide på annet vis:)
Vi har 5 ferskforsøk og to fryseforsøk bak oss, og vil ikke bruke norsk helsevesen på å prøve å lage barn lenger, så vi snakka lenge sammen før vi ble enige om at utlandet og eggdonasjon kunne prøves.
Vi har ikke noen diagnose på hvorfor vi ikke får barn, vi blir gravide, men mister tidlig. Blir også gravide med hjemmelaget spire, men mister da også.
Mannen føler ikke for å bruke sæddonasjon, for da blir det ikke noe fra han, så vi ble enige om eggdonasjon, der vi får egg fra en annen kvinne, de befruktes med hans sperm og blir innsatt i meg. Så da blir det litt fra ham og litt fra meg på en måte.



Sent from my iPad using BV Forum mobile app
 
Jeg blir så trist når jeg leser sånt. Kunne ønske jeg kunne heie dere videre til et par forsøk til så lenge kroppen tåler det. Kjenner 2 stk som brukte 5 forsøk. Nektet å gi opp.
Men jeg forstår situasjonen, og jeg skal ikke si at jeg kanskje velger å stoppe etter 3 forsøk selv. Uansett ønsker jeg dere lykke til videre, og det finnes alltid adopsjon hvis ikke dere har tenkt noe på det:)
 
Vi har hatt 6 forsøk og har ett igjen ved Maigaard i Danmark. Vi hadde tenkt å ta det i høst, men livet ville det annerledes. Etter så mange forsøk gikk vi inn i adopsjonsprosessen i vinter, gjennomførte intervjuer og hjemmebesøk, bestemte oss for land, i tillegg til norsk adopsjon. Søknaden ble ferdig i mai. I juni kom telefonen. En liten baby på bare 14 måneder trengte varig hjem gjennom norsk adopsjon.
Så du kan si livet har blitt snudd på hodet nesten over natten.

Før alt dette skjedde - etter sjette forsøke - gikk jeg faktisk inn i en veldig mørk periode, og jeg oppsøkte terapeut selv for å få snakket ut om skuffelsen, misunnelsen til andre og om forholdet til mannen min. Det hjalp meg veldig! Det hjalp også å sette igang en adopsjonsprosess. For oss var det en naturlig fortsettelse av barneprosjektet når vi ikke fikk det til selv.

Når ting har kommet enda mer i orden med barnet som kom til oss vil vi nok forsøke å gjennomføre det aller siste forsøket i Danmark. Jeg føler likevel at det blir "bare for å ha gjort det". Er usikker på om vi vil oppleve to mirakler på så kort tid...
 
Back
Topp