Er dere redde??

[Linka]

Da jeg fødte Christian var jeg redd hele den første mnden. Jeg var redd for at noen skulle ta han fra meg. Når jeg var ute tviholdt jeg på vogna og jeg måtte se på den hvert 10 min om ikke oftere. Jeg var skikkelig redd hver gang noen holdt han og følgte skikkelig med.
Nå som Alexander er her kjenner jeg at jeg har et mer avslappa forhold til det. Jeg er ikke så redd for at noen skal stikke av gårde med han. Selv om jeg, da jeg var på ski storsenter idag å måtte la vogna stå utenfor doen da jeg skulle tisse, var litt bekymret for at noen skulle ta vogna å stikke.
Det hadde lissom vært det fæleste som kunne skjedd. Skjønner ikke hvorfor man ikke kan lage ihvertfall en do som er beregnet på mor og barn. Greit med stelle og ammerom, men hva med en do der inne ???
 
Hvordan har dere det ang. slike ting??
 
Klemmer fra MEG

 

[mb]

Må nok si meg ganske enig i det. Jeg har vært ganske nervøs. Ikke redd noen skal ta vogna mens jeg holder i den, men er nervøs når han ligger ute og sover. Er helst ute sammen med han og holder på med et eller annet. På senter og sånt bruker jeg konsekvent handicap doen. Hadde ikke turt å la han stå alene da. Synes det er ganske rart, men jeg er mer nervøs nå enn med de to første. Kanskje det har noe med at jeg er eldre og mer bevist på farene. Var kanskje ung og naiv når jeg fikk de andre.[:)]

 

[Lucki83]

Uff,slikt er ikke mye moro...
Kan ikke huske jeg har hatt den følelsen noe tidligere,men har det nå![8|]
Var selv ute på titterunde i dag,og jeg satt faktisk heller med do døren åpen for å kunne se vogna- Var på Bohus detta da så var ikke mye mennesker der heller...
Ganske teit å ikke ha do inne på stelle/ammerommet ja,mener de på Ski til og med har god sofa.[8|]
Man er jo da egentlig avhengig av følge da,sånn for ekstra "do barnevakt"...

 

[buster]

Følger med han hele tiden ja! Jeg går også konsekvent på handicap-tooalettet viss jeg MÅ på do på senteret. Tror jo ikke at noen seriøst ville tatt ham, men det er jo så man "galninger" at jeg ikke vil ta sjansen... [&:] [:)]

 

[finetrineline]

Jeg var ikke så redd for at noen skulle "ta" henne,
men var livredd for at hun skulle dø i krybbedød. Var oppe å så til henne
x-antall ganger i løpet av natta... bare jeg hørte en liten gryntelyd spratt jeg opp
for å se, og om jeg ikke hørte lyd måtte jeg hvertfall sjekke...
Så ble ikke mye søvn på meg de første ukene,nei!
Nå tenker jeg ikke så mye på det, og sover godt på nettene igjen[:)]
 
Men er jo et stort ansvar å få en baby, tror det er ganske naturlig ög sunt
å være litt redd og engstelig i starten,jeg[:)]

 

[Linka]

Har hatt krybbedød redselen jeg også. I begynnelsen med begge unga. Gikk vel over etter noen uker.
Tror man er redd for slike ting fordi det er jo for mye å miste barnet sitt. Man har gått en lang vei for å få han ut så da er man vel redd for at man skal miste dem.
 
Klem