Er dere klare for å føde?

Motherhood90

Motherhood90

Flørter med forumet
Nå som fødselen nærmer seg for oss som venter Juni barn, kjenner dere dere klare for å føde? Jeg har selv heelt panikk om dagen og skulle ønske jeg kunne ombestemme meg!!


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Motherhood90 skrev:
Nå som fødselen nærmer seg for oss som venter Juni barn, kjenner dere dere klare for å føde? Jeg har selv heelt panikk om dagen og skulle ønske jeg kunne ombestemme meg!!


Sent from my iPhone using BV Forum
Klikk for å utvide …
Nei er ikke klar. Ikke for jeg gruer meg til fødsel, for det gjør jeg ikke. Hadde en kjempefin opplevelse sist. Synes bare tiden går for fort, og føler jeg må få babytingene mere på plass først :) men den er hjertelig velkommen når den er klar. Håper på rundt termin, er jo enda noen uker igjen.
 
Sommerbaby- venter på nr.2! skrev:
Nei er ikke klar. Ikke for jeg gruer meg til fødsel, for det gjør jeg ikke. Hadde en kjempefin opplevelse sist. Synes bare tiden går for fort, og føler jeg må få babytingene mere på plass først :) men den er hjertelig velkommen når den er klar. Håper på rundt termin, er jo enda noen uker igjen.
Klikk for å utvide …

Sånn er det her og. Jeg har ikke alt helt klart enda, så den kan fint vente et par uker til enda.
 
Kjenner på følelsen av å være klar og ikke klar på samme tid... Hehe.. Kroppen og dens utvikling går jo sin gang, er hodet som bare ikke henger helt med. Har hatt et veldig fint svangerskap uten nevneverdige plager, så tiden har flydd!! Egentlig litt for fort, men jeg føler meg heldig som har hatt det slik :) Venter mest på at min bedre halvdel kommer hjem fra sjøen. Vil tro at det går opp noen lys da, for da er vi to som er hjemmeværende og venter på lillegull i magen :)

Har du mye panikk anbefaler jeg å snakke med din jordmor eller lege. De kan hjelpe deg :)


Sent from my iPad using BV Forum
 
Fikk råd fra jordmor å sette fokuset på å glede seg til fødselen, og sjå på det som en unik opplevelse som en fikk ta del i. Er førstegangsfødende og har vore veldig spent på korleis fødselen blir og korleis eg vil takle den. Men har bestemt meg for å tenke kun positivt på fødselen og virkelig glede meg til at den setter i gang :)
 
Gleder meg kjempemasse til fødselen, og håper jeg får en like fin opplevelse som sist :) Men håper hun kan holde seg inne til termin (har eksamener før den tid) :P Men uansett når hun velger å komme, så er hun så inderlig velkommen <3
 
Jeg gleder meg veldig! Er 37+3 idag og kjenner jeg begynner å bli veldig klar. Gleder meg til første rie kicker inn og vi må dra på sykehuset. Er liksom noe som kun kjæresten og jeg skal gjøre sammen, jeg tror det blir veldig fint :-) noen vil nok si; dum førstegangsfødende, men jeg tror det er bra med en god innstilling i bunn!


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Så godt å lese de gode holdningene deres :) jeg gruer meg for jeg er så innmari redd for smertene, komplikasjoner, og for at jeg rett og slett ikke skal takle det på noen god måte.. Gleder meg veeldig til å ha babyen min i armene, forstå meg rett, men tanken på at jeg skal føde er virkelig ikke god :/


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg skjønner deg godt! Får selv noen angstfølelser kastet over meg innimellom. "Hvordan skal jeg klare å få ut den ungen?"
Forrige fødsel var ikke bra og endte i hastesnitt. Hvor dum kan man være å utsette seg for dette en gang til?
Men som flere skriver, er nødt til å tenke positivt, prøøøve å glede meg og håpe på at epiduralen gjør susen :)

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Motherhood90 skrev:
Så godt å lese de gode holdningene deres :) jeg gruer meg for jeg er så innmari redd for smertene, komplikasjoner, og for at jeg rett og slett ikke skal takle det på noen god måte.. Gleder meg veeldig til å ha babyen min i armene, forstå meg rett, men tanken på at jeg skal føde er virkelig ikke god :/


Sent from my iPhone using BV Forum
Klikk for å utvide …

Prøv å vri på det. Da jeg var førstegangs hadde jeg jo hørt folk si hvor vondt det var osv, men jeg tenkte "hvor vondt kan det være liksom". Så jeg gleda meg veldig til å ta rotta på vondtene og vise at jeg fikk til. Og det hjalp veldig tror jeg. Ja, det var vondt, men jeg skar meg litt på brødkniven her om dagen, og jeg synes det var verre.

Min erfaring er at denne smerten kommer det noe ut av, og da tåler man ofte mer enn man tror. Du kommer helt sikkert til å takle det bedre enn du tror, og ikke vær redd for å be om det du trenger av smertestillende. Her gikk det godt utover lystgassen.
 
Jeg er klar! Men babyen må vente til jeg passerer 37+0 i det minst, så vi slipper prematur baby. Uke 38-39 er fin tid å føde på, tenker jeg ;) Storesøster kom 39+1, så håper på noe á la det samme denne gangen.

Innstilling har nok mye å si. Når jeg var førstegangsfødende så leste jeg en del om fødsler og fødehistoriene til andre kvinner i min termingruppe og tenkte hele veien at "ja, det kommer til å gjøre sinnsykt vondt, og jeg skal prøve å føde uten smertestillende, men om det blir for ille så har man veldig mange gode alternativer og gode hjelpere rundt seg" Og fødselen gikk kjempefint, uten smertestillende men med mye vondt naturligvis, og jeg håper på gjentagelse denne gangen :)

Vil anbefale deg å prate med JM i kommunen eller på sykehuset så du kan få bearbeidet angsten litt før tiden er inne :)
 
Tja, ikke klar. Men det er ikke fordi jeg gruer meg, men heller fordi jeg ikke er mentalt helt der. 15 dager til selve OUL-terminen i dag. Har gjort det to ganger før og begge opplevelsene var supre, så ikke redd. Bare ikke klar :ler:
 
Sniker fra april, jeg fødte for første gang for litt over tre uker siden :) For dere førstegangsfødende, jeg fikk et tips fra ei flott dame på føde/gynmottaket da mine første svake rier hadde begynt å komme, som ene og alene fikk meg gjennom en fødsel med stormrier og kun en varmeflaske til smertelindring: pust inn med nesen og ut med munnen, vent litt før du puster inn igjen. Jeg fokuserte 100% på dette, og på det verste, hvor jeg gikk fra 4 til 10 cm på en og en halv time, var jeg så fokusert at jeg ikke en gang kom på å spørre om smertelindring, selv om lystgassapparatet var plassert like foran meg. Det ble en naturlig fødsel på meg gitt, og det var vondere enn jeg noen gang kunne forestilt meg. Likevel var det en fin opplevelse, og nå, tre uker etter, er smertene glemt. Husker så klart at det var sinnsykt vondt, men kan ikke forestille meg dem lengre. Er vel lagd slik for at vi skal orke å lage flere barn. :P Jeg tenkte for hver rie at jeg var en rie nærmere målet, at den rien aldri kommer igjen osv. Forestilte meg også babyen i hentesettet, alt mulig som kunne gi motivasjon for å fortsette. Dessuten er det bare vondt i noen timer, så er det over. Sammenlignet med graviditeten er det jo ingenting, og barnet har man resten av livet. Lykke så mye til til dere alle sammen! :)
 
Jeg anbefaler på det sterkeste boka "en god fødsel" skrevet av Birgit Semundseth og Tonje Wessel Rummelhoff. Den tar for seg hvordan man mentalt kan forberede seg på å få en god fødselsopplevelse, og gjennomgår faser i fødselen med visualisering. Nå har ikke jeg frykt for fødselen i utgangspunktet, men vil tro at denne kan dempe den verste angsten. Det handler mye om å redefinere fødselen fra smerte, tungt og fryktelig til konstruktivt, naturlig og som et privilegie å få oppleve. Frykten i seg selv kan forsterke opplevelse av smerte, så å være forberedt ved å tillære seg avslapningsteknikker og gode måter å møte smertene på er den beste smertelindringen som er. I tillegg er trygghet og kunnskap viktig.
Jeg er psykolog og har mye fokus på pust og visualisering i mine forberedelser til fødselen, dette funker- det viser all erfaring og forskning!
Lykke lykke til alle sammen, ha tro på kraften som bor i dere, vi kvinner er sterke!
 
Jeg har lest boken "en god fødsel" og følte det hjalp litt. Bruker visualiseringsnummeret hver kveld før jeg sovner. Men jeg kjenner det hjalp mye mer å lese disse kommentarene deres :) per idag gleder jeg meg egentlig bare til å få det overstått, og å oppleve dette selv :) takk for at dere delte tankene deres :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Gruer meg en del, men svært motivert for å føde vaginalt og unngå epidural om mulig. Prøver tenke på at vi er skapt for å føde :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp