er dere grinete for tiden?

snart2

snart2

Forelsket i forumet
Jeg er så hormonell at det holder. Kan begynne å gåte bare jeg hører en fin julesang på radioen. Tenker masse på babyen, og på gutten min som skal bli storebror uten å ha peiling og på stakkars barn i Pakistan som fryser, og at klesvasken ikke er tatt, og at buksene mine ikke passer og at snøen ikke er kommet, og at postdamen alltid er så treg..
Skjønner?? Mannen min bare ler av meg og sier jeg er skjønn og rar, men føler jo at det holder på å klikke...
 
Ja har vært der jeg å... slitsomt egentlig. Føler ikke at en har noe kontroll over følelsene sine[:)]
 
Jeg har at jeg kan blir lett hissig, som i dag tidlig. [;)]
Sovna ikke før 2 i natt og motte opp 7 og var veldig trøtt så min mann fikk noen gloser av meg da ja[;)]
 
Høres nesten ut som meg, det der..

Jett om jeg gråt da jeg hadde vert i kjelleren og satt på en klesvask (for å få ei rein bukse å ha på meg) og så kommer jeg opp trappa og brekker meg av anstrengelsen, men istedet for å spy så klarte jeg å tisse i buksa[8|]

DA ble det mange tårer, ja!!
Snakk om å føle seg som en elefant på pleiehjem![8D]
 
Så godt å høre at æ ikke er aleine. Har hatt så stabil humør hele svangerskapet, men nu i den siste uka har æ klikka mange gang for ingenting... Har sjefta alle nyhets sendinger at det går an å gjøre så mye galskap i verden og at alle bare tenker på sæ sjøl... Har vært sånn angrep posisjon at...!!! Skjønner ikke sjøl noe mere. Mannen har så vidt å klart opna munnen så sier æ at det det e best å ikke si no, fordi det e e ikke han som skal føde...men neste gang er d hannes tur... HUFFAMÆ!!! Og etterpå kommer skyld følelse og etter d e æ helt oppgitt over mæ selv... Men håper d her går over...[;)]
 
Jeg er også irritert og små grinete, men jeg sover så dårlig at det ikke er gøy i det hele tatt. Prøver og være snill og blid, men er ikke alltid lett det der.
Klem
 
ååå jaaaa. ER så hissig for tiden at jeg synes synd på mine små som må holde ut med meg hele dagen. Må av og til ta meg sammen og da får jeg så dårlig samvittighet at jeg begynner å grine av den grunn. Litt rart for jeg har ikke vært sånn før etter uke 34. Før det var jeg lett å ha med å gjøre, synes jeg selv i allefall[:)]
 
Vet hvordan der føles ja. Lille junior får ikke mye tålmodighet fra mamman sin nei. Blir så lei meg, men jeg prøver og ikke bli så fort irritert. er jo ikke han sin skyld at jeg har bekkenløsning og sover dårlig.
Klem
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp